Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i I fokus i I fokus 2011 i Holdninger hindrer funksjonshemmede som vil i jobb i Nordiske ministere ønsker et åpnere arbeidsliv
Nordiske ministere ønsker et åpnere arbeidsliv
tema

Nordiske ministere ønsker et åpnere arbeidsliv

| Tekst: Berit Kvam Foto: Eva Persson

Til tross for krise og arbeidsløshet som biter seg fast, er arbeidsministrenes strategiske fokus å mobilisere flere til arbeidslivet. De legger vekt på at det langsiktig er behov for arbeidskraft, og at alle har rett til å delta på fullverdig vis i arbeids- og samfunnsliv. Utfordringen er å få arbeidslivet med på satsingen.

- Nå er det gjennomføringen det står på.

På oppdrag fra det finske arbeidsministeriet har Robert Arnkil og kolleger ved Tampere universitet kartlagt ”Strategier og tiltak for å forbedre forutsetningene for sysselsetting blant personer med redusert funksjonsevne”. Kartleggingen var opptakten til en temadiskusjon da nordiske arbeidsministre nylig møttes i Helsingfors. Her var også partene i arbeidslivet og funksjonshemmedes organisasjoner med.

- Vi vet hva god praksis er. Det er de samme suksesskriteriene som gjelder for funksjonshemmede som for andre, poengterer Robert Arnkil:

Robert Arnkil 4

- Servicen må være individorientert, skreddersydd og tilpasset livssituasjonen, man må lytte til kunden, og kunden må selv være en aktiv deltaker i opplegg og løsninger, utprøving i arbeidslivet må skje i samarbeid med arbeidsgiver og andre aktører. Løsningene som velges, må om nødvendig støttes med personlig assistent, coach, og andre nettverksresurser som kan bidra til å legge til rette arbeidsplassen og bearbeide holdninger. Permanente løsninger støttes, følges opp og justeres etter behov.

Robert Arnkil er opptatt av at mens grensene for hva som er medisinsk og teknologisk mulig stadig forskyves og gir helse og funksjonsevne i langt større grad enn tidligere, henger ofte holdningene igjen i gamle fordommer.

- En utfordring er det også at arbeidslivet må takle fysiske, psykiske og sosiale problemer, som ikke nødvendigvis er langvarige eller hemmer en person kontinuerlig, men som kan slå ut i perioder.

Raskest mulig i jobb

I de nordiske landene, og i Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Holland finner Arnkil at sysselsetting av funksjonshemmede ansees som den største og viktigste strategiske utfordringen innenfor arbeidsmarkeds-, helse- og sosialpolitikken. Det medfører en integrering av de tre politikk- og ytelsesområdene for å gjøre inntreden i arbeidslivet enklere. Et annet sammenfallende trekk er at tenkningen omkring utfordringene er endret.

- Den tradisjonelle tenkemåten er at man må gjennom en trenings-/rehabiliterings-/kvalifiseringsfase før en kan komme i jobb. Det har vist seg ikke å være tilstrekkelig, fordi det i liten grad skjer en overgang fra den institusjonen som skal trene opp folk, til en jobb i det ordinære arbeidslivet. De løsningene som fungerer best, er løsninger innenfor det ordinære arbeidslivet, sier Arnkil.

- Det virker som at de beste resultatene oppnås der det så snart som mulig kommer i stand et så ordinært ansettelsesforhold som mulig, i det ordinære arbeidslivet. Deretter må dette ansettelsesforholdet støttes på ulike måter slik at det fungerer. En forutsetning for at det skal fungere er at det skjer forandringer i arbeidslivet og i arbeidskulturen.

Arnkil understreket også at den offentlige arbeidsformidlingen må bli mer opptatt av å formidle jobber til funksjonshemmete. 

- Den skummingen av klienter som forekommer ved at funksjonsfriske personer hjelpes først, tilsier at den offentlige arbeidsformidlingen må endre synet på personer med redusert funksjonsevne.

Kartleggingens konklusjoner

Kartleggingen Robert Arnkil og kollegene har gjort viser at landene har felles utfordringer, felles strategisk fokus, men ulik tjenestestruktur. 

- Det viktige er å se på hva personen kan gjøre og ikke hva personen ikke kan gjøre, kommenterte Finlands arbeidsminister Lauri Ihalainen.

Likeledes er det sammenfallende trekk som viser at:

• Arbeidsmarkeds-, sosial- og helsepolitikken integreres på en ny måte.
• God service for funksjonshemmede ansees som det samme som god service for alle.
• Det tilstrebes at funksjonshemmede inkluderes i det alminnelige arbeidslivet så fort som mulig. Senere støttes denne løsningen på ulike måter.
• Det er behov for å utvikle holdninger, arbeidskultur og kompetanse for at man skal forstå arbeidslivets resurser på en ny måte.
• Alt i alt er det snakk om å mobilisere alle resursene samtidig, så vel kundens som servicenettverkets.

Mens Danmarks nye regjering ikke har rukket mer enn å få på plass programformuleringer på dette området, er Finlands nye regjering og Islands nye velferdsministerium i gang med ny virksomhetsplanlegging. Norge setter i verk en ny sysselsettingsstrategi for funksjonshemmede fra 2012, mens Sverige er i gang med en femårig kampanje for å bedre sysselsettingen for personer som har redusert arbeidskapasitet.

Lønnstilskudd sentralt

Med det nye virksomhetsprogrammet som arbeidsminister Lauri Ihalainen skal legge frem, ønsker han å påvirke arbeidsgivernes vilje til å sysselsette funksjonshemmede. Her står utviklingen av en ordning med lønnstilskudd sentralt. Dessuten er det viktig å bli kvitt fordomsfulle holdninger i arbeidslivet, sa han

- Det at flere får tilgang til arbeidslivet handler også om likeverdighet og likestilling, understreket Lauri Ihalainen.

Samfunnsansvar en trend

"Det er viktig at alle borgere får mulighet til å bidra aktivt til samfunnet", står det i regjeringserklæringen til den nye danske regjeringen, som varsler en reform av kontanthjelp, førtidspensjon, fleksjobb og den særlige innsatsen overfor borgere som befinner seg langt fra arbeidsmarkedet.

Det er regjeringen som har det overordnete ansvaret for politikken, mens utøvelsen ligger i kommunene, og det er de kommunale jobcentrene som har oppgaven å få alle i arbeid, orienterte departementschef Bo Smith i Beskæftigelsesministeriet 

Bo Smith

- Under den forrige regjeringen ble det satt i gang en kampanje i samarbeid med Danske handicaporganisasjoner der et siktemål er å opprette en kunnskapsbank som jobbcentrene kan dra nytte av. Strategien" Handicap og job - det kan la seg gøre! handler videre om å stimulere handicappede til selv i større grad å søke jobb.

- Filosofien som ligger til grunn er at det beste for personer med handicap er å komme inn i det ordinære arbeidslivet, ikke jobbe på særlige arbeidsplasser. Den løsningen man finner må man kompensere for.

- Virksomhetenes sosiale ansvar, corporate social responsibility, gir også en mulighet til å påvirke holdningene i virksomhetene, sa Bo Smith som fortalte at det er blitt en trend blant danske virksomheter å påta seg samfunnsansvar.

Nye planer på vei

Samtidig som det i Island ble opprettet et nytt Velferdsministerium fra 1. januar, ble ansvaret for personer med redusert funksjonskapasitet flyttet til kommunene.

- Hele området er under omorganisering. Et utvalg skal komme med forslag til løsninger i begynnelsen av det kommende året. Ønsket er at funksjonshemmete skal bistås til en jobb gjennom den offentlige arbeidsmarkedsetaten, fortalte Islands representant, seniorrådgiver Inge Valur Jóhannsson.

Hardere arbeidsliv presser folk ut

- Jo dårligere arbeidsmarkedet er, jo vanskeligere er det å få denne gruppen inn i jobb. Grupper som trenger støtte og hjelp presses ut av arbeidslivet. Hvis en skal kombinere et hardere arbeidsliv og samtidig få denne gruppen i jobb, krever det klare politisk valg. Det er den politiske utfordringen vi står overfor, sa Norges arbeidsminister Hanne Bjurstrøm i møte med sine nordiske kolleger.

Hanne Bjurström

Hun mente også at det primære er at personer med redusert funksjonsevne snarest skal integreres i det ordinære arbeidslivet, men at det kanskje ikke passer for alle.

Kravet fra arbeidsgiverne om at det skal opprettes midlertidige stillinger for denne gruppen, ville hun ikke innfri.

- Det vil ikke denne regjeringen, sa Hanne Bjurstrøm.

Undersøkelser viser at det er 78 000 funksjonshemmede i Norge som gjerne vil ha arbeid. Fra 2012 setter regjeringen i verk en ny sysselsettingsstrategi for unge funksjonshemmede under tretti år med sikte på å få til en bedre overgang fra utdanning til arbeid. Virksomheter som ansetter de unge vil få dekket ekstra kostnader og eventuelt produksjonstap.

Arbeidsgiverne må ville

Hillevi engström 2

Sveriges arbeidsmarkedsminister Hillevi Engström delte den norske bekymringen:

- Arbeidsgiverne må ville ha personer med redusert arbeidsevne i jobb, hvis vi skal lykkes.

Hillevi Engström var dessuten opptatt av hva partene i arbeidslivet må ta ansvar for og hva myndighetene kan gjøre.

- Det er for få arbeidsgivere som tar inn personer med redusert funksjonsevne. Nå ser vi over støtten som gis, og vi har en 5 års plan i Sverige for å få dette til.

- Det største hinderet er attityder og vurderinger. Når det gjelder attityder snakker vi om arbeidsgiverne og arbeidstakerne. Vi forsøker nå å coache over terskelen til arbeidslivet for å støtte både de ansatte og arbeidsgiverne, sa hun.

Behov for kreativt lederskap

I Finland går 20 000 personer årlig over i invalidepensjon, som det kalles. En stor gruppe på grunn av depresjon. Det er mennesker som ikke er fullt arbeidsføre, men som kanskje kan jobbe litt, og dermed forlenge sin arbeidskarriere.

- Men mange som kan jobbe litt, finner ikke noen plass i arbeidslivet. Det krever spesielle tiltak, og det er vårt utgangspunkt, sa Lauri Ihalainen.

Med det nye sysselsettingsprogrammet ønsker regjeringen å få til et bedre samarbeid mellom departementer og handikapforvaltningen.

- Det finnes allerede verktøy som for eksempel kan bistå personer som er vanskelig å sysselsette, inn i den 3 sektor. Men vi må også se på arbeidslivet. sa Lauri Ihalainen. 

- Det er vanskelig å endre holdningene på arbeidsplassen. Der kreves det kreativt lederskap.

- Arbeidslivet kjører for fullt. Da finnes det ikke rom for dem som ikke kjører fullt. Men hva kan vi gjøre i forhold til arbeidslivet? Støtte til funksjonshemmede krever samarbeid fra alle, sa Lauri Ihalainen og utfordret partene som var invitert til å bringe sitt syn inn for ministrene.

Partene på Hanaholmen 2

Mikko Räsinen, sakkyndig i Finlands Näringsliv, EK, og styremedlem i en stiftelse som arbeider for sysselsetting av funksjonshemmede, understreket at han ikke snakket på vegne av andre arbeidsgiverforeninger i Norden.

Hvor er arbeidsplassen for dem som kan jobbe 40 %?

- Spørsmålet er veldig aktuelt, sa Mikko Räsinen.

Han pekte blant annet på lønnssystemet som en barriere for å sysselsette folk som har redusert arbeidskapasitet, og anså lønnstilskudd som et godt virkemiddel fra det offentlige, og at man med større fleksibilitet i dagpengeordningen kunne få til en utprøving av arbeidsevnen på tre måneder, før en tok beslutning om et videre arbeidsforhold. Med tanke på å bearbeide holdninger, var han opptatt av å få til en bedre informasjonsformidling i samarbeid med funksjonshemmedes organisasjoner.

Loa Brynjulfsdottir, nyvalgt generalsekretær for Nordens faglige samorganisasjon, (til venstre på bildet over), understreket at NFS fremover vil satse særlig på Norden og håpet på et godt samarbeid for å slå ring om den nordiske kollektivavtalen.

Hun forsikret at fagbevegelsen er opptatt av å få til et mer inkluderende arbeidsliv der det er plass for alle.

- Alle må gis mulighet til på egne vilkår å bidra med sin kompetanse i arbeidslivet, både unge, eldre, innvandrere og funksjonshemmede. Det handler om rettferdighet at alle har lik rett til å delta på arbeidsmarkedet. Det handler om menneskeverd at alle har mulighet til å delta i samfunnslivet, og det gir store samfunnsmessige gevinster at så mange som mulig kan delta i arbeidslivet, sa Loa Brynjulfsdottir. 

Det som opptaok henne spesielt var spørsmålet om grensehindringer i Norden, som rammer mobiliteten mellom landene. Der pekte hun på behovet for å fjerne grensehindringer som særskilt rammer funksjonshemmede. 

- Grensehindringene hemmer ikke bare mobiliteten, men fratar funksjonshemmede retten til å ta del i et felles nordisk arbeidsmarked, sa Loa Brynjulfsdottir. 

Fra tre til fire parter

Mer samarbeid var også et ønske fra Tone Mørk, direktør for Nordisk handikappolitisk råd, NHR. Hun oppfordret ministrene til å inkludere funksjonshemmedes organisasjoner i arbeidet for å øke sysselsettingen av personer med redusert funksjonsevne.

- Det er ingen mangel på planer, utfordringen er å realisere planene, å føre dem over i praktisk handling, sa hun og pekte på en rekke områder der det er behov for å øke innsatsen. 

- Det trengs økt kompetanse og tilrettelegging. Satsing på velferdsteknologi og universal utforming. Det er behov for en holdningsendring og mer samarbeid mellom de ulike myndighetene. Det gjelder å spre de gode eksemplene og ta lærdom av hverandres erfaringer.

Dette arbeidet mente hun brukergruppene burde ta del i.  NHR vil legge vekt på å løfte frem metoder som kan styrke overgangen mellom skole og arbeidsliv. De vil ha fokus på tiltak som retter seg til arbeidsgiverne og ønsker at trepartssamarbeidet i Norden utvikles til et firepartssamarbeid. Nordisk handikappolitisk råd har dessuten programfestet at de vil sammenstille evidensbasert nordisk kunnskap.

h
This is themeComment