12 råd for å få flere i utsatte grupper inn i arbeidslivet

Alle de nordiske landene sliter mer eller litt mindre med å inkludere unge, seniorer, innvandrere, funksjonshemmede og personer med psykiske lidelser.

Behovet for å øke arbeidsmarkedsdeltakelsen blant utsatte grupper i Norden har lenge stått høyt på agendaen og var derfor ett av flere initiativer i Nordisk ministerråds tverrsektorielle handlingsplan 2021–2024.

I et større forskningsprosjekt finansiert av Nordisk Ministerråd, har VIVE og HBS Economics i Danmark jobbet med belyse problematikken fra ulike innfallsvinkler.

Nå avsluttes prosjektet med rapporten “Increasing employment among vulnerable groups. Summary of insights and recommendations for the Nordic countries”.

Anbefalingene

Rapporten som ble presentert på et webinar 25. februar 2025 inneholder 12 anbefalinger, gruppert slik:

• Et mer fleksibelt og individuelt system
• Skap fleksible programmer for komplekse utfordringer
• Skape resultater gjennom gode relasjoner, tillit og motivasjon
• Få med arbeidsgivere på laget

– De nordiske landene jobber allerede hardt for å få flere inn på arbeidsmarkedet, og mye er på riktig vei. Likevel ser vi fortsatt potensial for forbedring.

Vi håper at anbefalingene kan bidra til å få flere i de utsatte gruppene i utdanning og i arbeid i de nordiske landene, sier Andreas Højbjerre og Rasmus Lang Thomsen i HBS Economics til Arbeidsliv i Norden.

– En av de viktigste delene av anbefalingene våre er vektleggingen av individuelle og fleksible tilnærminger. Det er også avgjørende å ha et langsiktig perspektiv, resultatene kommer ikke umiddelbart, men vil vise seg over tid, sier Andreas Højbjerre.

Mer handlingsrom for saksbehandlere

De ser en tydelig tendens til at de nordiske landene ofte bruker for generelle løsninger. Tiltakene blir ofte for standardiserte, som om én løsning passer for alle.
– Vi anbefaler derfor mer frihet for saksbehandlere og større mulighet til å skreddersy løsninger til den enkelte.

– Det finnes ingen fasitløsning eller ett enkelt tiltak som passer for alle. Saksbehandlere må få fleksibilitet til å utvikle individuelle løsninger som er tilpasset den enkeltes behov. Det handler om å gi dem handlingsrom, redusere rigide krav og åpne opp for mer fleksible tilpasninger, sier Andreas Højbjerre.

Personer i utsatte grupper møter ofte mange og svært ulike barrierer for å komme i arbeid. Det er derfor svært utfordrende å lage generelle løsninger som fungerer for alle.

– Det er avgjørende å gi saksbehandlere frihet til å gjøre det de mener er best for borgeren. Systemene må rigges for å svare på spørsmålet: Hvordan kan vi gi saksbehandlere mer fleksibilitet?

– Vil dette kreve mer ressurser?
–  Ikke nødvendigvis. Et mer fleksibelt system trenger ikke å bli dyrere, men det stiller høyere krav til de som utformer tiltakene. Saksbehandlere må bli enda bedre til å se enkeltmennesket og tilpasse tiltakene.

For noen land kan det være nødvendig å endre lovgivningen for å gi mer rom for fleksibilitet, men på lang sikt vil dette være lønnsomt.

Det koster samfunnet mye penger når mange står utenfor arbeidsmarkedet. Ved å lykkes med å få dem i jobb, vil vi kunne spare betydelige beløp over tid, sier Andreas Højbjerre.

Å lære av hverandre

I tillegg til å gå grundig gjennom bakgrunnen for anbefalingene, gjør rapporten dypdykk i tre sentrale temaer:

• Ungt utenforskap i de nordiske landene
• Inkludering av innvandrerkvinner
• Sysselsettingsgapet for funksjonshemmede

Her gis det eksempler på tiltak som allerede er i gang eller er på trappene i de nordiske landene.

Vi tar med et eksempel fra Norge, som forteller noe om hvordan det jobbes for nettopp å gjøre ordninger mer fleksibel og individuelt tilpasset.

I Trondheim har NAV-lederne de siste par årene jobbet med prosjektet «Et enklere NAV». Selv om det tar tid å få det på plass, har de stor tro på at resultatene vil bli gode når de først får gjennomslag.

Prosjektet er initiert av NAV-kontorene i Trondheim, Statsforvalteren, Trondheim kommune og NAV Trøndelag, og i tett samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. De håper å komme i gang tidlig i 2026, men siden prosjektet krever unntak fra dagens lovverk, tar det tid å få alt på plass.

I første omgang er det planlagt en pilot i Trondheim, der kommunen fungerer som forsøkskommune. Hvis prosjektet viser gode resultater, kan det kanskje på sikt rulles ut nasjonalt.

Avdelingsdirektør Unni Valla Skevik ved NAV Falkenborg og avdelingsdirektør Sølvi Margrethe Dahlen ved NAV Lerkendal er med i arbeidet med å utvikle en ny ungdomsytelse for unge under 30 år som står utenfor skole og arbeidsliv. Den nye ytelsen vil være knyttet til konkrete vilkår og krav til aktivitet.

Målet: Enklere å navigere i NAV-systemet
NAV-lederne opplever at det er nødvendig å rydde opp i NAVs mange ytelser for å gjøre systemet mer oversiktlig og brukervennlig.

Avdelingsdirektør Sølvi Margrethe Dahlen (t.v) ved NAV Lerkendal og avdelingsdirektør Unni Valla Skevik ved NAV Falkenborg i Trondheim jobber med å få på plass en ny ungdomsytelse. 

Ideen bak ungdomsytelsen er å erstatte det «lappeteppet» av ytelser som mange unge i dag må forholde seg til, som arbeidsavklaringspenger, sosialhjelp, tiltakspenger, kvalifiseringsstønad og flere andre.

– Vi tror at det blir enklere for saksbehandlerne og ungdommene når de slipper å navigere mellom så mange ulike støtteordninger, sier Skevik og Dahlen til Arbeidsliv i Norden.

Mindre medikalisering – mer fokus på muligheter
Bakgrunnen for initiativet er et ønske om å tenke nytt rundt hvordan man kan forhindre ungt utenforskap. Flere utredninger de siste årene har pekt på at den sterke koblingen mellom diagnose og rett til offentlig inntektssikring i Norge kan være problematisk.

Forskning viser at mange unge går gjennom lange utredningsløp for å få en diagnose som gir dem rett til økonomisk støtte.

– Vi ønsker å flytte fokuset bort fra sykdom og medikalisering og heller bruke tiden på hvordan vi kan få unge tilbake i utdanning og arbeid. I dag starter vi ofte med spørsmålet «Hvor syk er du?». I stedet vil vi spørre «Hva er potensialet ditt, og hvilke muligheter har du?», sier Skevik.

Ved å gi ungdom økonomisk trygghet gjennom én forutsigbar ytelse, håper NAV-lederne at fokuset kan dreies over på den unges drømmer og fremtidsmuligheter.
– Når saksbehandlerne slipper å bruke tid på å finne ut hvilke ytelser ungdommen har krav på, kan de i stedet bruke energien på oppfølging og veiledning, sier Dahlen.

Tettere oppfølging – færre ungdommer per saksbehandler
En viktig del av prosjektet er å omdisponere ressursene fra ytelsesforvaltning til tettere oppfølging av ungdommene. Målet er at hver saksbehandler skal jobbe med færre ungdommer og kunne være mer til stede i deres hverdag.

– Vi ønsker å redusere utenforskap og øke overgangen til utdanning og arbeid. Når ungdommene har en stabil økonomisk støtteordning, tror vi det blir enklere for dem å fokusere på å ta de nødvendige stegene mot utdanning eller jobb, sier de to lederne.

Forhåpningen er at den nye ungdomsytelsen vil føre til mindre byråkrati, raskere saksbehandling og kortere tid før ungdommene får pengene utbetalt.

– Målet er at flere ungdommer skal lykkes gjennom tettere oppfølging fra NAV-veilederen. Når kampen for å sikre seg penger på konto ikke blir hovedfokuset, frigjør det både ungdommen og NAV-veilederen.

Vi vil bruke tiden på oppfølging og aktiv deltakelse – ikke på økonomiske bekymringer, avslutter Skevik og Dahlen.

Arbeidsgiverens rolle er avgjørende

Tilbake til rapporten igjen, så understreker den betydningen av nettopp tett samarbeid mellom individet, saksbehandleren og arbeidsgiveren. Erfaring viser at tiltak som innebærer en reell tilknytning til en arbeidsplass ofte gir de beste resultatene.

Jo tettere koblingen er til en konkret arbeidsplass, desto bedre er effekten.

Det finnes mange muligheter for å engasjere arbeidsgivere, men ingen av de nordiske landene har funnet en varig løsning på hvordan dette kan gjøres best mulig, mener forfatterne av rapporten.

De mener det er viktig at arbeidsgivere ser at dette ikke bare handler om samfunnsansvar, men også om god forretningsdrift.

– Vi ser en vilje hos arbeidsgivere til å ta sosialt ansvar, men vi mener de kan bli enda flinkere til å identifisere hvilke oppgaver som med fordel kan løses av denne gruppen.

Det kan gi gevinster for både borgeren, arbeidsmiljøet og bunnlinjen, sier Andreas Højbjerre og Rasmus Lang Thomsen i HBS Economics.

Stort potensial

Rapportens anbefalinger viser tydelig at det er mye som kan forbedres ytterligere for å forme et best mulig arbeidsmarked, mener Petar Cavala, avdelingsleder for kunnskap og velferd i Nordisk ministerråd.

– Gjennom årene har vi lest de tidligere rapportene med stor interesse, og det er flott at vi nå har en sluttrapport med klare anbefalinger, sier Cavala til Arbeidsliv i Norden.

Han håper at de nordiske landene vil bruke resultatene og anbefalingene i utformingen av dagens og fremtidens arbeidsmarkedspolitikk.

–  For å ha nok arbeidskraft i Norden og håndtere den grønne og digitale omstillingen må vi få alle med på vognen, og blant mennesker i de sårbare gruppene er det et stort potensial som vi må bli flinkere til å fremme og utnytte, sier Cavala.