Det har vært en dramatisk økning i antallet datasentre på Island de siste årene. Kritikere sier de stort sett jobber med kryptoutvinning, noe som ikke anses som den mest nyttige måten å bruke verdifull grønn energi på.
Men datasenterledere sier de nå går bort fra kryptoutvinning og bruker datakraften til kunstig intelligens i stedet. Denne trenden øker raskt og skaper muligheter ikke bare på Island, men også i resten av Norden.
Eyjólfur Magnús Kristinsson er administrerende direktør i atNorth, som drifter datasentre i hele Norden. Rundt 2020 – 2021 begynte bransjen å innse at AI-tjenester begynte å vokse raskst, forteller han.
Eyjólfur Magnús Kristinsson, administrerende direktør i atNorth.
- Den gangen visste vi enda ikke det vi vet nå. I 2022 fikk vi stadig flere forespørsler fra kunder som ba om denne typen tjenester. Det var stort sett startups og høyteknologi-selskaper som jobbet tett med AI. I 2023 eksploderte det og siden har det fortsatt å øke.
Samtidig har kryptoutvinning avtatt. Kristinsson sier at det ikke er en direkte korrelasjon mellom økende AI og mindre kryptoutvinning.
- Kryptovalutaer generelt har en sterkere posisjon nå og de eksisterer i et mer modent miljø. I 2022 bestemte vi oss for å ikke inngå noen nye avtaler og heller ikke fornye avtaler for kryptoutvinning.
- Datasentre på Island valgte å tilby denne typen tjenester fordi det var den beste måten å komme opp i 10 MW energibruk. Det er grensen for at Landsnet, Islands Statnett, vil kategorisere et selskap som en storbruker av energi.
Det gjør det mulig for selskapet å koble seg direkte til det offentlige energidistribusjonssystemet i stedet for å kjøpe det i bulk. Da får man også levert elektrisitet med høyere spenning.
- Det var aldri vår ide å tilby kryptoutvinnings-tjenester, og siden vi nå har nådd den grensen gjennom å tilby andre tjenester, behøver vi ikke kryptoutvinning lenger.
AI-tjenestene som datasentrene tilbyr er ikke forskjellige fra andre typer tjenester.
- Det som er ulikt er hva kundene krever. Datasentre som bare er tre år gamle har ikke kapasitet til å yte AI-tjenester, rett og slett fordi kravene til kjøling og energitetthet er mye større enn for andre datasentertjenester.
Kristinsson sier at AI-tjenester fremdeles er i en tidlig fase.
- En rekke typer tjenester og teknologi utvikles hele tiden. Mange bruker nå ChatGPT eller Microsofts Copilot, og vi ser allerede at dette har en enorm effekt.
- Personlig har jeg begynt å bruke ChatGPT istedenfor Google, og jeg har ikke brukt Google Translate på mange måneder. Denne er en overgang som fortsatt pågår. Vi vil ikke ha oversikt over hva vi faktisk står overfor før bedrifter har innført AI fullstendig. Foreløpig kan vi bare gjette. Men dette er veldig spennende og det endrer måten vi jobber på i dag.
Disse endringene i miljøet krever endringer i infrastrukturen, noe som Kristinsson mener er en relativt enkel oppgave. Det skaper også muligheter for datasentre på Island og i de andre nordiske landene.
- Kundene som jobber med AI er ikke så avhengige av beliggenhet som de fleste andre kunder. I Europa ligger de fleste datasentrene i det såkalte FLAPD-området – Frankfurt, London, Amsterdam, Paris og Dublin.
Et av de datasenter på det vanligvis kjølige Island, som atNorth drifter.
- Dette er fordi kundene befinner seg i nærheten av store befolkningssentre. Dette er ikke en viktig faktor for AI-bransjen, fordi latenstiden har langt mindre å si. Så AI-bransjen flytter sine datasentre til områder som er mer praktiske for denne typen databehandling.
Ifølge Kristinsson er det akkurat dette som gjør de nordiske landene så attraktive.
- Vi har et kjølig klima, andelen fornybar energi er høy og vi har lav befolkningstetthet. I tillegg har vi svært sofistikerte fjernvarmeanlegg som kan knyttes til datasentrene og dermed resirkulere varmen som skapes av databehandlingen – spesielt i Danmark, Sverige og Finland.
- Så vi kan skape et veldig godt produkt rundt AI i Norden. Dette representerer en stor mulighet for de nordiske landene.
atNorth satser på å utnytte disse mulighetene. De har allerede syv datasentre på Island, i Danmark og Sverige og skal åpne tre nye neste år – to i Finland og ett i Danmark.
Kristinsson forteller at enkelte analytikere tror at 50 prosent av all AI-databehandling kommer til å foregå i Norden i løpet av de neste to til tre årene.
- Vi vet selvfølgelig ikke om dette kommer til å skje, men det er absolutt mulig.
Motta Arbeidsliv i Norden gratis med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.