Norske vektere opplever vold og trusler – gruer seg til å gå på jobb

Vekterne har de siste årene overtatt mange av oppgavene politiet tradisjonelt tok seg av. 

- Det er en krevende arbeidshverdag, sier en vekter som Arbeidsliv i Norden har snakket med. 

Sammen med hovedverneombud Simon Dragland Knutzen i Securitas, stiller vekteren opp for å fortelle om arbeidshverdagen og for å kommentere funnene som er gjort i den nye rapporten fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). Vekteren ønsker å være anonym.  

Mestringsfølelse?

For å undersøke vekternes opplevelse av arbeidet sitt, med særlig søkelys på sikkerhet og trygghet, fikk AFI i 2022 i oppdrag av Norsk Arbeidsmandsforbund å gjennomføre et forskningsprosjekt på området. Forskningsprosjektet er utført av Christin Thea Wathne, Inger Marie Hagen og Ingrid Haugland, i tillegg til Helene I.O. Gundhus ved Universitetet i Oslo og Politihøgskolen.

Forskerne stilte blant annet følgende spørsmål: Hvordan står det til med vekternes vilkår for mestring av arbeidsoppgaver og opplevelse av trygghet og sikkerhet i arbeidet? Hvilke erfaringer har de med sjikane, trusler og vold i arbeidet, og hvordan blir de ivaretatt av arbeidsgiver?

Svarene forskerne fikk, var ikke alt for oppløftende for bransjen. Det står ikke så veldig bra til, ifølge resultatene.

- Rapporten tegner et noe dystert bilde av arbeidshverdagen til vekterne. Det er overraskende hvor dårlig stelt det står til på enkelte områder. Resultatene må tas på alvor, sier prosjektleder Christin Thea Wathne, forsker på AFI, til Arbeidsliv i Norden.

I oppsummeringen skriver forskerne:

«Alenearbeid, manglende støtte, for lite/for dårlig opplæring, samt manglende utstyr peker seg ut som årsaker til manglende mestring. Det er også en ubalanse mellom vekternes mandat og situasjonene de kan oppleve å måtte håndtere.»

Nye roller, viktige oppgaver

Vektere har overtatt mange av de mindre alvorlige ordens- og kontrolloppgavene som politiet tradisjonelt har tatt seg av. Politidirektoratet og NHO har også inngått en avtale fra 2018 mellom som går ut på at politiet og sikkerhetsbransjen skal samarbeide tettere for å forebygge kriminalitet og opprettholde ro og orden. 

Vekterne som har deltatt i undersøkelsen svarer at de opplever at de spiller en sentral rolle i dette arbeidet. 

En vekter sitert i rapporten sier det slik: 

«Følelsen av at du gjør noe fornuftig for samfunnet er ganske høyt oppe på lista. Det å føle at man gjør verden litt tryggere for andre. (….) Det å hjelpe noen er en fantastisk følelse for seg selv, det å kunne gå hjem og vite at du har hjulpet en person. Det kan være servicerelatert eller sikkerhetsrelatert»

- Vekternes plass i første linje i møter med et mangfold publikum kan utgjøre et meningsfylt arbeid, men posisjonen kan også utgjøre risiko for vekterne selv, skriver forskerne i rapporten.

«Vi er overalt hele tiden og møter folk som er syke og folk som er i ferd med å gjøre dumme ting», sier en av vekterne som er sitert i rapporten. 

Savner mer riktig opplæring

For å møte denne arbeidshverdagen, er utdanningsløpet for vektere mer omfattende i dag enn det var for en del år tilbake. Likevel mener mange av vekterne at opplæringen fortsatt ikke er godt nok. 

• 4 av 10 vektere sier at de er misfornøyde med opplæring i lover og regler en må forholde seg til. De er også misfornøyde med opplæringen i kommunikasjon- og konflikthåndtering, førstehjelp og opplæring i brannvern.
• Nær halvparten mener at manglende opplæring og trening går utover mestringsfølelsen og det å kunne gjøre jobben skikkelig.

- Vi gjør ting vi ikke er kurset godt nok i og som vi ikke har trent på. Det er som å sette en person i et hvilket som helst arbeid, uten skikkelig opplæring. Det er ikke rart om noen føler seg usikker på jobben, sier vekteren som Arbeidsliv i Norden snakker med.

Forbundssekretær Terje Mikkelsen i Norsk Arbeidsmandsforbund er overrasket over at det er så mange som opplever at de ikke har fått den opplæringen de trenger for å mestre jobben.

- Vi har de siste årene gjort mye for å styrke opplæringen. Men her har vi tydeligvis fortsatt en jobb å gjøre, og jeg tror at mye av den jobben må gjøres i den enkelte bedrift, i et samarbeid mellom tillitsvalgte, verneombud og ledelse, sier Mikkelsen.

Vondt i magen

Ifølge forskerne betaler vekterne for den manglende mestringsopplevelsen i form av å være engstelig på jobb, å ha vondt i magen når de går hjem fra jobb og grue seg til å dra på jobb.

• Nesten 1 av 4 har gruet seg til å gå på jobb siste måneden eller oftere.
• Nesten 1 av 5 av vekterne oppgir å ha vært redd på jobb i løpet av de siste tre månedene.
• 3 av 10 har en dårlig følelse i magen når de går hjem fra jobb fordi de ikke fikk tid eller hadde ressurser til å gjøre en så god jobb som de ønsket.

- Jeg er bekymret for den psykiske belastningen vi vektere utsettes for over tid. Vi ser og opplever ting som gjør inntrykk. Det tærer på. Etter hvert kan det ta fra enkelte gleden av det å være vekter, tror hovedverneombud Simon Dragland Knutzen i Securitas.

- Vi snakker med kollegaer, ledere og våre nærmeste i familien, men det er mest om mer alvorlige ting. Vi er flinke til å skrive rapporter om alvorlige hendelser, men det er lite i rapportene som sier noe om hvordan vi har det som mennesker. Det må vi gjøre noe med, sier Dragland Knutzen. 

Vold og trusler

Sammen med helse- og sosialtjenesten, politi og militære, er vektere også er en av yrkesgruppene som utsettes mest for vold, trusler og trakassering. 

- Rapporten bekrefter det bildet som vi allerede hadde: Det er en skremmende høy andel vektere, spesielt de som jobber publikumsrettet, som opplever alt fra å bli utskjelt til å bli fysisk angrepet, sier forbundssekretær Terje Mikkelsen i Norsk Arbeidsmandsforbund. 

• 3 av 4 vektere har opplevd å bli kalt stygge ting.
• 4 av 10 vektere har opplevd å bli spyttet på.
• 1 av 4 vektere har opplevd å bli slått (uten fysiske skader).
• 1 av 4 vektere har opplev å bli skadet fysisk.

Vekterne forteller at de er mest tolerante når det gjelder å bli kalt stygge ting, nær halvparten oppgir at de ikke gjør noe med det. 

- Vi blir jo hatet. Ingen ting av det vi gjør er godt nok. I og med at vi jobber i et serviceyrke forsøker vi å blidgjøre alle, men det er ikke alltid det lar seg gjøre, sier vekteren som Arbeidsliv i Norden snakker med. 

- Jeg har selvfølgelig ikke lyst til å ha en jobb der folk sier at de vil drepe meg, skyte meg eller slå meg ned. Det er vel ingen som har lyst til å ha en slik arbeidsplass? Men i dag er det dessverre sånn for oss, sier vekteren. 

Mørketall

Rapporten avdekker at praksisen med å melde uønskede hendelser inn i HMS-systemet varierer. Resultatene som bekymrer mest, er disse:

• 1 av 3 vektere at de ikke er trygge på å bli ivaretatt av arbeidsgiver hvis en blir utsatt for en uønsket hendelse.
• 3 av 10 vektere opplever i liten grad eller ikke i det hele tatt å kunne rapportere feil eller mangler uten frykt for at det vil slå tilbake på en selv. 

- Når om lag 3 av 10 vektere ikke opplever at det er trygt å rapportere om feil og mangler til arbeidsgiver, og generelt oppgir å ha liten grad av individuell innflytelse over egen arbeidssituasjon, er det grunn til å tenke over hvordan denne delen av førstelinje mot publikum fungerer i praksis, understreker forskerne i rapporten.

Ønsker rettslig vern

Simon Dragland Knutzen mener at de i Securitas har gode verktøyer og systemer for å fange opp alvorlige hendelser. 

- Politiet sier at vi må anmelde vold og trusler. Så vi anmelder vold og trusler. Hos oss er det arbeidsgiveren og ikke den enkelte vekter som anmelder. Likevel er det jo vekteren som må stå i det. Dessverre opplever mange at det etter noen uker kommer et brev i posten om at saken er henlagt. Når du har opplevd det litt for mange ganger, mister du troen på at systemet fungerer. Så, neste gang du blir slått, gidder du ikke rapportere eller anmelde, sier Dragland Knutzen. 

Vekterne mener de må få et bedre rettslig vern, et vern på lik linje med helsepersonell, lærere og polititjenestemenn. Ifølge Straffeloven paragraf 286 kan vold mot særskilt utsatte yrkesgrupper, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år. 

- Så lenge det ikke har noen konsekvenser å true eller slå vektere, vil det fortsatt være folk som gjør det, sier vekteren som Arbeidsliv i Norden snakker med.