Krifa står seg i Norge men vokser sakte

Krifa er en fagforening som ble etablert i Danmark 1899. I 2008 åpnet Krifa sin avdeling i Norge.

Daglig leder er Kristin Fjellman, som mener de får til et best mulig arbeidsliv gjennom at partene støtter hverandre.

- Vi mener Krifa er et godt alternativ i en tid der organisasjonsgraden blant arbeidsgivere øker, mens graden går ned blant arbeidstakere. Vi må sammen prøve å få til best mulig arbeidsliv. Begge partene i arbeidslivet trenger støtte for å få til god arbeidslyst, forteller hun.

- Hjelper bedrifter

Fjellman forklarer at Krifa jobber sammen med bedrifter om økt arbeidslyst.

- Vi kan hjelpe bedriftene med å øke arbeidslysten for de ansatte. Krifa jobber med å hjelpe, bistå og støtte arbeidstakeren. Krifa utga i sommer en rapport sammen med SMB – små og mellomstore bedrifter, hvor vi kartla nordmenns arbeidslyst, sier hun.

- Når vi står sammen i debatter har det vist seg at vi egentlig er enige med politiker fra forskjellige partier, arbeidsgiversiden ved SMB og arbeidstakersiden ved Krifa. Vi er enige om at økt arbeidslyst er bra. Da blir spørsmålet «hvordan kan vi øke arbeidslysten?».

Hun har tatt utdanning på arbeidslyst i Århus og København i Danmark, der Krifa tilbyr opplæring med formelle studiepoeng.

- Jeg opplever det å besøke bedrifter som givende og gøy. Vi tar temperaturen på hvordan det står til, vi finner effekten ved å gjøre endringer, og bistår gjennom workshops, forklarer hun. at å være rundt i bedrifter er gøy.

- Krifa har pr i dag cirka 10 bedrifter med mellom 10 og 300 ansatte som er inne i loopen ved å måle arbeidslyst. Vi ser på hva som skal til for å ha ansatte som er glade, sier hun og poengterer at opplevelsen av lønnen må være rettferdig.  

Krifa jobber for å få ned terskelen for at arbeidstakeren skal kunne si fra  om noe trengs.

- Et slikt fokus fører til mindre hierarki og heller et team som er på jobb sammen. Vi jobber for å utvikle hva man kan gjøre som leder for at ansatte skal trives. Dermed oppnås bedre  resultater, lavere sykefravær, økt produktivitet med mer.

Fjellman bruker uttrykket «livslykke» om arbeidstakere.

- For ansatte som har det bra på jobb bedres livslykken. Dette har samfunnsøkonomisk betydning med mindre sykefravær, sier Fjellman.

Test for alle

Krifa anbefaler medlemmene å teste sin egen arbeidslyst.

- Når vi går inn i arbeidsplasser sender jeg ut undersøkelsen til alle ansatte. Dette gir oss en anonymisert rapport så ansatte og ledelsen får vite hvordan det står til. Alte er anonymt. Dette er gode verktøyer for gode medarbeidersamtaler, forklarer hun.  

Hun fremhever hvordan det er på arbeidsplasser når det lykkes.

- Dynamikken blir helt utrolig når man har det gøy på jobb.

Forsker i Danmark

- I Danmark forsker vi mye på god arbeidslyst. Vi ønsker å bidra med arbeidslyst, motivasjon og trygghet i arbeidslivet. Samtidig har vi både jurister og ansatte i staben vår. Men, i Krifa liker vi å si at vi tenker annerledes og vi være mer enn en fagforening.   

- Hva mer du med det?

- Alle blir sett og hørt, og alle er like mye verdt, svarer hun.

Krifa har ligget på rundt 2 000 medlemmer lenge, men vokser sakte, ifølge henne.

- Hvorfor skal man bli medlem?

- Vi har den ansatte og arbeidslyst i fokus, og vi hjelper dem juridisk fra dag. Vi er billigere, og man får direkte hjelp uten å gå igjennom tillitsvalgte. Vi vil ikke bare hjelpe med saker for ansatte, men vil også at de skal motiveres og trives. Vi ønsker å gi mer enn den tradisjonelle fagbevegelsen. Medlemmene betaler 239 kroner per måned, forklarer hun.

I Danmark teller Krifa over 200 000 medlemmer, og den norske jobber tett sammen med den danske.

- Hva føler dere å oppnå som det ser ut nå?

- Juridisk sett hjelper vi folk videre og gir trygghet og bistand. Noen hjelpes ut av ting eller videre i ting på arbeidsplassene. Vi drives av å hjelpe folk og arbeidsplasser, sier hun.

- Sykemelding og stress er ikke bærekraftig for bedrifter. Vi ønsker blant annet å bidra til å senke sykefraværet i Norge. Tunge dager innimellom på jobb er normalt, men over tid fører det til slitasje både i jobben og privatlivet, forklarer hun.

- Trivsel skal vi være med å skape fordi arbeidstakere bruker så lang tid på jobb. Når de ansatte lykkes på arbeidsplassen, får de det bedre i privatlivet. For å lykkes i arbeidslivet over tid må man ha lyst til å gå på jobb, forklarer Fjellman.

Krifa har fire fast ansatte og fem tilsluttede konsulenter.

- Godt fornøyd

Neda Maria Kaizumi jobber med kvalitet for Scatec, som driver innen fornybar energi. Hun har internasjonal erfaring som arbeidstaker. Kaizumi har vært medlem i Krifa siden de startet i Norge, og er godt fornøyd.

- I Norge er man avhengig av å være i en fagforening. LO er ofte i strid og konflikter som bare ødelegger samfunnet, mener jeg. Krifa har ikke den filosofien. Streik er veldig negativt for samfunnet. Arbeidsgiverne taper mye hvis det streikes. Jeg kaller det «mafia business.» Derfor vil jeg heller være med i Krifa, for alt kan løses via samtaler, vi er alle voksne mennesker, sier Kaizumi.

- Vi må prate sammen og løse problemer i stedet for å streike. Streik er bare markeringer, forteller hun.

Kaizumi har jobbet i mange bransjer, og mener at god dialog med arbeidsgiver er løsningen.

- Dialog blir satt pris på. Da lar man kunnskap og verdier kommer fram og man får i varetatt alles interesser.

- Streik skaper bare dårlig stemning. Ta den store lærerstreiken som nylig var i Norge, Krifa ville løst den uten streik. Konflikten kunne vært løst via dialog, uten streik, poengterer Kaizumi.

- Fagforeninger bruker for lett steik uten dialog. Det skaper unødvendig stor spenning.

- Ikke slått an mot fagbevegelsen

Kristine Nergaard er forsker hos FAFO, som er en frittstående samfunnsvitenskapelig forskningsstiftelse i Norge. FAFO ble etablert av Landsorganisasjonen (LO) i Norge i 1982.

- Vi har laget rapporter om organisasjonsgraden i Norge. Tallene viser at Krifa ikke har vist seg å få noe særlig fotfeste.

Organisasjonsgraden er høyere i Sverige, Finland og Danmark, enn i Norge, hvor i underkant av 70 prosent er med i en fagforening. I Norge er andelen 50 prosent.

- Krifa var opprinnelig dansk og det var den danske foreningen som opprinnelig finansierte satsingen i Norge som startet i  2008. Dette kan nok ha kostet mer enn det smaker. De har ikke fått mange medlemmer i Norge og har kanskje ikke gjort så mye ut av seg, sier hun.

– De har vel vunnet en rettssak og har holdt på i 15 år. 2 000 medlemmer etter utallige annonsekampanjer viser at de ikke har kommet inn på det norske markedet, sier hun.

I Norge er rundt 1,3 millioner arbeidstakere organisert i fagforeninger.

- Vi vet at iallfall en medarbeiderforening i en av de kristne organisasjonene har gått inn i Krifa.  Men i det store og hele synes ikke Krifa å ha slått an i konkurransen mot tradisjonell fagbevegelse.

- Større i Danmark

Fagforeninger som ikke framforhandler overenskomster med arbeidsgiverne, har flere medlemmer i Danmark sammenliknet med i Norge.

- De ikke «overenskomst-bærende» fagforeningene, også kalt gule fagforeninger, har vokst i Danmark først og fremst fordi det har skjedd endringer i regelverket. Det ble åpnet for å opprette «a-kasser» på tvers av yrker. Dermed har Krifa - som ikke organiserer etter bransje eller yrke, kunnet konkurrere med tradisjonelle fagforeninger, forklarer hun.

- En a-kasse i Danmark betaler dagpenger til de som trenger det, ikke det offentlige NAV som i Norge. Arbeidstakerne må melde seg inn en a-kasse og betale kontingent for å være dekket. Det danske systemet med dagpenger administreres av a-kasser som er nær tilknyttet fagforbundene. Sånn er det også i Sverige og Finland.

I Norge fantes det a-kasser fram til på 1930-tallet, men staten tok over etter at de gikk konkurs.

- Krifa og noe andre danske organisasjoner har ikke hatt ambisjoner om å ha tariffavtaler, eller tillitsvalgte på arbeidsplasser. De vil heller organisere bredt, tilby individuelle medlemsgoder og ha  a-kasser, sier hun.

- De overenskomst-bærende fagforbundene er i dag store og har vokst i Danmark, dels på bekostning av danske LO. Sånn er det ikke i Sverige eller Finland, forteller hun.

I disse landene finnes ikke slike fagforbund.

- Nå diskuteres det om det skal etableres en ny hovedorganisasjon og om denne typen fagforbund kan bli en del av trepartssamarbeidet, sier hun. I Danmark er Krifa etter hvert blitt part i noen tariffavtaler.  Den tradisjonelle fagbevegelsen har kritisert flere av disse som dårligere enn deres egne, det vil si at de mener at Krifa gir arbeidsgiverne billigere tariffavtaler.