NordVulk studerer uberegnelige lavastrømmer - men egen finansiering er også usikker

Nordisk Vulkanologisk Institutt (Nordvulk) har gitt mange nordiske forskere, flest geologer, gode muligheter til stipender for å studere eller forske på Island. Det betyr mye for geologene, som kan studere lava av ulik alder og – hvis de er heldige – oppleve vulkanutbrudd. NordVulk, som blev opprettet i 1974, har hatt stabil finansiering fra 2004. Men nå skal finansieringen endres, og fremtiden har blitt mer usikker. 

Rikke Pedersen, som nå styrer NordVulk, sier at det hele begynte på 70-tallet da fem nordiske geologer – en fra hvert nordisk land – var på en geologisk felttur på Island.

- De fem geologene fikk ideen om at det skulle opprettes et felles nordisk institutt her, siden man på Island kan studere de aktive prosessene som er forbundet med vulkaner, sier hun.

Rikke Pedersen forteller at Norden har et stort geologisk mangfold, fra dagsferske lavastrømmer til fjell som ble dannet for flere milliarder år siden.

Rikke Pedersen er leder for NordVulk. Foto: Hallgrímur Indriðason.

- Islandske geologer kan dra til Grønland og se hvordan de urgamle fjellene har forandret seg. På samme måte kan geologer fra andre nordiske land, som kun har bergarter som er noen millioner eller opp mot en milliard år gamle, få med de aktive prosessene i sin forskning. Når vi samarbeider får vi hele perspektivet.

NordVulk prøver å samle forskjellige eksperter fra forskjellige nordiske land, slik at de kan komplementere hverandre.

Freysteinn Sigmundsson, professor i geologi og tidligere ledere av NordVulk, sier at alle forskerne har langtidsprosjekt uavhengig av om det skjer vulkanutbrudd.

- Men når det blir utbrudd så samarbeider vi om å prøve å forstå hva som skjer. Vi gir også råd til myndigheter og publikum, på Island og i andre nordiske land. Nå har vi et utbrudd i Geldingadalir og det gir studenter og forskere muligheten til å variere forskningen sin og få erfaring fra et pågående utbrudd. Dette er utrulig verdifullt.

Fornøyde geologer

Selvfølgelig kan vi ikke diskutere Nordisk Vulkanologisk Institutt uten å nevne utbruddet i Geldingadalir på Reykjanes, som begynte i mars og som har vart i over tre måneder når dette skrives. Rikke Pedersen sier at det var mange henvendelser fra pressen den første uken av utbruddet, men at det nå har roet seg.

Geldingadalir på Reykjanes den 24.mars 2021, fem dager etter at utbruddet startet. Foto: Berserkur, Wikipedia.

Men de geologer som allerede befant seg på Island var, og er, kjempefornøyde.

- De kommer ut i felten og får lov til å observere og å være med om prøvetaking eller oppmåling. Så de deltar i de forskningsprosjekter som handler om hvordan utbrudd starter, sier Rikke Pedersen.

Dette utbruddet er også nyttig for geologene siden det er meget tilgjengelig.

- Vi hadde folk ved utbruddet i Holuhraun i 2015 50% av tiden. Det pågikk i et halvt år og var langt opp i fjellene. Men det var også masse studenter som var med og jobbet der, sier han.

Det er vanlig at pressen, og ikke minst de som bor nær utbruddet, ønsker å få vite hva som kommer til å skje de neste dagene eller ukene. Nå handler det mest om lavastrømmen kommer ti å nå frem til  Suðurstrandarvegur, som er en viktig vei for de som bor i Reykjanesskagi, i den sørlige delen av Island.

Men selv om det finnes mange eksperter på vulkaner på Island er det vanskelig å forutsi hva som kommer til å skje.

- Det er så mange ting som kan skje med slike utbrudd. Vi kan lage en modell for når lavaen går over Suðurstrandavegur hvis det ikke blir noen endringer. Men endringer skjer hele tiden. Nye sprekker oppstår, lavastrømmen øker og så videre. Det er naturen, og vi styrer ikke den. Men vi kan reagere.

Selv om NordVulk har vært i drift i nesten 50 år er fremtiden nå uviss. Til å begynne med ble NordVulk finansiert av Nordisk ministerråd. I 2004 ble NordVulk en del av Islands Universitet og halvparten av finansieringen kommer nå fra islandske myndigheter.

 Freysteinn Sigmundsson, som var leder av NordVulk den gang, sier at grunnen for det var at man ville integrere NordVulk med Islands Universitet.

- Dermed ble det mindre penger fra Nordisk ministerråd og mer fra islandske myndigheter. Men på den måten fikk vi de beste mulighetene for å undervise unge nordiske forskere som er interesserte i vulkanologi.

Freysteinn Sigmundsson synes at det var en bra løsning og gir to eksempler hvorfor:

- Da Eyjafjallajökull hadde sitt utbrudd 2010 måtte NordVulk gi råd til myndigheter over hele verden, spesielt om konsekvensene for flytrafikken men også til redningsmyndigheter i Norden. Så der var NordVulk viktig fordi effekten var så stor. Det er veldig viktig at de nordiske landene kan få råd fra et felles institutt når vi har utbrudd med konsekvenser utover landegrensen.

- Nå har vi utbruddet i Geldingadalir, som er mindre, men hvor vi gir viktige opplysninger til de andre nordiske landene. Alle forskerne i NordVulk jobber veldig bra sammen, og de som kommer fra andre nordiske land får muligheten til å bli kjent med forskjellige typer av geologer.

Endring av finansieringen

I år ble det en forandring hvor finansieringen ble flyttet fra Nordisk Ministerråd til NordForsk, det felles nordiske forskningsfondet. Rikke Pedersen sier at dette er løsningen for de kommende tre årene.

 - Etter det må vi søke om midler i fri konkurranse. Det blir en veldig stor forandring som vi forbereder oss på nå. NordVulk kommer til å søke midler fra NordForsk, men også fra andre steder. De betyr at vi må kunne selge hva vi gjør til dem som styrer midlene.

Finansieringen har vært uviss siden 2012.

- På den tiden fantes det en plan om at fem nordiske institutter - deriblant NurdVulk - skulle nasjonaliseres. Det ville bety at de gikk ut av det felles nordiske systemet og at landene tok over ansvaret for dem på egen hånd.

- Den store debatten de siste årene har vært hvorfor Island skal finansiere et felles nordisk institutt. Da er det bare et islandsk institutt! Men vi fikk støtte fra minister Lilja Alfredsdottír, og derfor kan vi nå søke midler fra NordForsk sammen med de andre instituttene. Men den felles finansieringen slutter i 2024. Etter det kan vi søke penger for fem år hver gang, så det blir en ny situasjon. Men vi har tenkt å beholde den samme formen for samarbeide med de nordiske instituttene og studenter skal fortsatt kunne dra nytte av ekspertisen fra flere forskjellige land.

Ekspertisen handler ikke bare om det som skjer under jorden.

- Det er mye forskning innenfor NordVulk som har stor relevans i de andre nordiske landene, for eksempel prosjektet CarbFix som er kjempeviktig for klimaendringer. Det handler ikke bare om ting som allerede har skjedd, men også om hvordan vi skal kunne begrense klimaforandringer.

Freysteinn Sigmundsson sier at NurdVulk er veldig viktig for internasjonalt samarbeid innen geologisk forskning som de nordiske lander deltar i.

- Det blir et stor tap hvis NordVulk forsvinner. Det gir Norden energi til å samarbeide innenfor dette fagfeltet og sikrer undervisning til nordiske forskere innen et stort felt av vulkanologi. Vulkaner har stort sett formet grunnen som de nordiske landene står på, og de studentene som kommer hit lærer mer om prosessen gjennom å studere andre nordiske land. Det er kjempeviktig.

Å komme til Island forandret livet