Norden mangler barn – kun Grønland skiller seg ut

Man skulle kanskje tro at folk i en region som nyter lav arbeidsledighet, høy likestillingsgrad, lave lønnsforskjeller og generøs foreldrepermisjon ikke nølte med å sette barn til verden. 

Men selv om den totale befolkningen i Norden vokser, er fertilitetsgraden i både Finland, Norge og Island rekordlav. Grønland skiller seg ut ved å ha mer enn dobbelt så mange barn som eldre, og det er bare på Færøyene at flere fødes enn dør.

– Vi nærmer oss en slags kinesisk situasjon uten at vi har hatt en ett-barns-politikk, sa seniorforsker Anna Karlsdóttir ved Nordregio i forbindelse med lanseringen av rapporten State of the Nordic Region 2020 den 4. februar. Nordregio utarbeider rapporten på vegne av Nordisk Ministerråd.  

Lavere fertilitetsgrad enn gjennomsnittet i Europa

På ti år har Islands fertilitetsgrad falt fra 2,2 til 1,7 barn per kvinne. I Finland og Norge ligger gjennomsnittet nå på henholdsvis 1,41 og 1,56 – noe som er lavere enn Europa-gjennomsnittet.

Total fertilitetsgrad i Norden fra 1950 til 2018. Kilde: NCIs og Eurostat 

På den positive siden trekker rapportens forfattere frem at fedre nå tar større ansvar for å oppdra den oppvoksende generasjonen, ved hjelp av betalt pappapermisjon. De nordiske landene fortsetter å være globale ledere i arbeidet mot full likestilling.  

Karlsdóttir er likevel overrasket over at generøs politikk rundt foreldrepermisjon og likestilling ikke har hatt en større effekt på antallet fødsler. Hun mener det kan ha hatt en omvendt virkning, der kvinner får barn senere i livet fordi de velger karriere og utdanning først. Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende i Norden er nå 30 år.

Nødvendig å planlegge for et aldrende samfunn

Samtidig slår eldrebølgen innover alle de nordiske landene, og dette er en trend som ser ut til å komme til å fortsette.

Selv om det er til dels store forskjeller mellom de ulike nordiske landene både i antallet eldre og deres helsetilstand og livskvalitet, påpeker rapporten at det vil bli stadig viktigere for hele regionen å planlegge for en fremtid med en eldre befolkning. 

– Man må for eksempel skape mer eldrevennlige boforhold og sørge for at boliger, kollektivtransport og urbane strukturer tilpasses mennesker i alle aldre og med ulike evner. Den eldre men friskere befolkningen bør ikke sees kun som en byrde, men som et uutnyttet potensiale, understrekes det i rapporten.

Færre barn enn eldre 

Det er nå flere eldre (over 65 år) enn barn (0 til 14 år) i både Danmark, Finland, Sverige og Åland. Norge har omtrent like mange gamle som barn, men det ventes at det om få år blir flere eldre. 

Situasjonen er annerledes på Island, Færøyene og Grønland, der det fremdeles er flere barn enn eldre. Grønland skiller seg mest ut i nordisk sammenheng, med mer enn dobbelt så mange barn som eldre. 

Antallet barn (rød graf) og eldre (grå graf) som prosent av totalbefolkning på Grønland og Åland, 1985 – 2019, og forventet utvikling frem mot 2040. På Åland passerte antallet eldre antallet barn allerede rundt 2009. På Grønland er det fortsatt forventet å være flere barn enn eldre i 2040. Kilde: Nordic Statistics. 

– Dette kan henge sammen med en kombinasjon av Grønlands relativt høye fertilitetsrate og det at de har Nordens laveste levealder, skriver forfatterne av State of the Nordic Region 2020. 

Immigrasjon hjelper mot avbefolkning

Tross lave fertilitetsrater og eldrebølgen, har Nordens totalbefolkning vokst med 18 % siden 1990 – mye takket være netto-migrasjon. 

De fleste immigranter er yngre og i arbeidsfør alder, men kan likevel ikke stoppe trenden med aldrende befolkninger i Norden. Regionens generøse velferdsordninger er avhengige av høy sysselsetting, og det er derfor viktig at immigranter raskest mulig finner arbeid. 

Ifølge rapporten har immigranter og flyktninger hatt en positiv innvirkning på flere regioner i Norden. De har vært med på å øke befolkningen i en fjerdedel av nordiske kommuner, og mange av disse har tidligere hatt problemer med fraflytting og en aldrende befolkning.

Immigrasjon har stått for to-tredjedeler av befolkningsøkningen i Norden siden 1990. Grafen over viser prosent av totalbefolkningen i hvert land som er født i utlandet. Kilde: Nordic Statistics.

Det blir derfor ekstra viktig at migranter blir integrert på en god måte, slik at den negative trenden i grisgrendte strøk skal kunne reverseres, understrekes det i rapporten. 

– Nå migranter får muligheter til å ta en utdanning, bli selvstendige og oppleve at de står likestilt med andre, representerer de et virkelig positivt tilskudd til utviklingen, sa Anna Karlsdóttir fra Nordregio.

Robotene kommer

Eldrebølgen og færre fødsler vil også ha en innvirkning på de nordiske arbeidsmarkedene. Rapporten påpeker at den gjennomsnittlige nordiske sysselsettingsgraden på nesten 80 % ligger godt over EUs gjennomsnitt på 67,7 %. Men hvordan ser arbeidsmarkedet ut i 2040?  

Rapportens forfattere har regnet ut at oppimot en tredjedel av nordiske jobber kan være «svært utsatt» for robotisering i fremtiden. Danske kommuner og landlige kommuner i de andre nordiske landene regnes å være mest utsatt. Rapporten peker på at disse endringene i arbeidsmarkedet neppe vil bli likt fordelt rent geografisk.

– Derfor er det viktig å kartlegge hvilken kapasitet ulike typer regioner og kommuner har for å tilpasse seg nye arbeidsmarkedsstrukturer. En av utfordringene blir å sørge for at kompetanse og kunnskap innen en region henger sammen med jobbmulighetene som finnes der. Dette gjelder spesielt for Nordens mer grisgrendte regioner, skriver rapportens forfattere.

Hva mer vil fremtiden bringe?

Det samlede nordiske bruttonasjonalproduktet i 2018 var på 1,64 trillioner dollar, noe som gjør Norden til verdens tolvte største økonomi. Men selv om de nordiske økonomiene er sterke i global sammenheng, står alle overfor utfordringer knyttet til demografi, teknologi og bærekraftig utnytting av naturressurser. Det har allerede lenge foregått en debatt i Norge om hva som kan «erstatte» olje og gass. 

State of the Nordic Region 2020 trekker frem at Norden allerede sees på som en region som spiller en unik og innovative rolle når det gjelder å utvide nye økonomiske modeller.

– Den nye, mer rafinerte og utvidede bioøkonomien har en positiv effekt på regional utvikling og økonomi, arbeidsplasser, innovasjon og kunnskap, skriver forfatterne. 

De peker på en 15 % økning i jobber innen bioøkonomien over ti år, med størst økning i Sverige, Danmark og Norge. Bioøkonomi sees på som en nødvendig arvtaker til den fossile økonomien.