Metoo - også på ministermøtet i Oslo

Sveriges arbeidsmarkeds- og integrasjonsminister Ylva Johansson har selv engasjert seg i #metoo kampanjen. En kjempestor sak, som hun håper skal føre til faktiske endringer i arbeidslivet, sier hun til Arbeidsliv i Norden:

- Det er et kvinnevræl, som er etterlengtet, men også alvorlig. Vi må bruke dette øyeblikket og se til at det som hender nå, skal forandre virkeligheten på riktig. 

- Det viktigste er livet på arbeidsplassene. Derfor har jeg budt inn partene på arbeidsmarkedet for å snakke om #metoo og hvordan vi kan styrke arbeidet. Kriminelle handlinger skal naturligvis politianmeldes, men dette handler også om uvelkommen atferd, uhøvelig atferd, uhøvelige og uverdige arbeidsmiljøer, og hvordan vi kan få dette inn i det systematiske arbeidsmiljøarbeidet.

Arbetsmarknadsminister Ylva Johansson og ämnesråd Dan Grannas på det nordiske arbeidsministermøtet i Oslo. Foto: Pål Jacobsen.

Ny lovgivning

Sverige har nettopp styrket det systematiske arbeidsmiljøarbeidet med nye regler for organisatorisk og sosialt arbeidsmiljø. En ny lovgivning skal sikre at alle arbeidsplasser jobber forebyggende og sikrer likestilling.

- I #metoo har kvinner har gått ut bransjevis og vitnet under hashtag’en for ulike bransjer. Det er helt åpenbart at dette er et spørsmål som ikke har vært en del av det systematiske arbeidsmiljøarbeidet. Jeg syns det er veldig klokt at man kobler dette til vilkårene i ulike bransjer, sier hun og understreker betydningen av det som nå skjer.

- Jeg tror at dette er utrolig viktig, og utrolig stort og svært velkomment at kvinner endelig tar til orde for det som kvinner har vært utsatt for – alltid, men det har vært så tyst.

8 desember skal hun diskutere med arbeidsmarkedets parter hva som kan gjøres:
- Hvordan jobber de med det? Hva kan vi behøve å gjøre mer av?

Frykter du at uskyldige menn kan bli forhåndsdømte?

- Det som er viktig nå, er at kvinner endelig sier fra. Da blir det vår sak som politikere og arbeidsmarkedets parter å sikre at dette blir en viktig del av det daglige systematiske arbeidsmiljøarbeidet. Jeg tror at spørsmål om likestilling har vært nedprioritert i det daglige arbeidet ute på arbeidsplassene, og ansvaret for arbeidsgiverne er enormt. Det er jo helt utrolig at dette forekommer i så utstrakt grad uten at arbeidsgivere reagerer. Dette må det bli en endring på det.

Vil du ta dette videre opp på nordisk plan?

- Jeg tror at hvis vi skal fortsette diskusjonen om arbeidsmiljø, så er jo dette et viktig spørsmål i det systematiske arbeidsmiljøarbeidet. Finland tok et initiativ om videre samarbeid som vi må overveie hvordan vi skal gå videre med. Det kan være en mulig form.

Sveriges formannskap i Nordisk ministerråd

I 2018 inviterer Ylva Johansson sine kolleger til ministerkonferanse og ministerrådsmøte om integrasjon i arbeidslivet, med særlig fokus på kvinner.

- Norden ligger langt fremme på likestillingsområdet. Kvinners erfaringer fra landene de flykter fra er veldig annerledes, derfor er det vanskelig å ta til seg nordisk likestilling. Her kan erfaringsutveksling være veldig nyttig.

Ylva Johanson har også invitert den canadiske migrasjons- og integrasjonsministeren, forteller hun begeistret til Arbeidsliv i Norden.

- Han vil gjerne komme til Sverige og lære av Norden og jeg tror vi har mye å lære av Canada.

Fremtidens arbeidsmarked

I mai blir det en konferanse om Fremtidens arbeidsmarked i fortsettelsen av fokuset under ministerrådsmøte i Oslo. I Sverige vil fokuset være på digitalisering, robotisering og kunstig intelligens. Fremfor alt konsekvensene for livslang læring og behovet for kompetanseutvikling for å kunne håndtere denne situasjonen som kommer til å påvirke manges jobber.

I august blir det en ekspertkonferanse om usunn konkurranse på arbeidsmarkedet og arbeidslivskriminalitet.

- Dette er et tema der Sverige har hatt mye å lære av Norge, som har hatt stort fokus på kampen mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.

- Senhøstes, forteller hun, blir det et nordisk ekspertseminar om PIAAC, undesøkelsen om den voksnes befolkning om kunnskap og kompetanse i den voksne befolkningen. Det har også relevans for spørsmålet om hvordan vi håndterer dette i forhold til nye borgere.

- Vi har hatt en utdanningsrevolusjon i nordiske land som har gjort at vi har veldig høy kompetanse. Nå behøver vi en ny satsing. Da kan erfaringene fra PIAAC ha betydning her.

EU-kommisjonens president, Jean-Claude Junker, Sveriges statsminister Stefan Löfven og arbeidsmarkedsminister Ylva Johansson på EU-toppmøtet i Göteborg. Foto Mikael Sjöberg/Regeringskansliet.

Noe har hendt i EU

Sist måned gikk EUs sosiale toppmøte av stabelen i Göteborg. Ylva Johanson har vært en pådriver for å få dette til. Hun ble overrasket over engasjementet, sier hun til Arbeidsliv i Norden.

- Ikke minst blant stats- og regjeringssjefene. Jeg snakket med Guy Ryder fra ILO, han sa «det er noe som har hendt i EU. Det er en ny stemning». Jeg kjente likedan.

- Møtet i seg selv innebar få formelle beslutninger, men det kjennes som at det er et momentum nå. Jeg tror at alle regjeringssjefene og alle landene er veldig urolige for økte forskjeller mellom mennesker og mellom land, og hva det fører til.

- Det var mektig, sier hun.

Kampen mot økte forskjeller har stått på programmet for Ylva Johanson siden hun inntok ministerstolen i Stefan Löfven sin regjering i 2014.

- Ja, sånn er det.

Hun tar litt av æren for at det sosiale toppmøtet ble en realitet:

- Det er klart at det er Stefan som har fått dette til, men jeg har jobbet for å få en aksept for den sosiale pilaren og det var mitt ministerråd som gjorde det. Vi lyktes også å få til enighet om nye utstasjoneringsregler. Så det har vært to viktige spørsmål i arbeidet med den sosiale dimensjonen.

Vil dette ha betydning for Sveriges formannskap i Nordisk ministerråd?

- Ja, til dels. Det vi fokuserer handler om kløfter. Det handler om hvordan skal vi lykkes med integrasjonen av de nyankomne. Hvis ikke vi får til det vil det oppstå nye kløfter. Den nordiske arbeidsmarkedsmodellen er basert på uvanlig stor likhet i samfunnet. Spørsmålet om hvordan vi bevarer og anvender den styrken i møte med de nye som kommer til våre land, gjør at integrasjon blir viktig under vårt formannskap. Her er kvinneperspektivet viktig. Norden er ekstremt gode på likestilling. Mange som kommer til oss har flyktet fra en annen situasjon. Det er klart at det er en lang reise å komme til et likestilt samfunn.

- Hvilken betydning har det nordiske samarbeidet slik du ser det?

- Det betyr enormt. Vi har hatt 60 år med et felles arbeidsmarked. Det er jo en fantastisk styrke for våre land, vår økonomi og foretak og mennesker.

- Men jeg tror mange tar det for gitt. Det uroer meg, så vi trenger en påminnelse innimellom om hvor mye dette samarbeidet tilfører oss.

- Det betyr mer enn de fleste mennesker er bevisste om, vil jeg si, sier hun overbevisende.