Nordisk arbeidsministermøte: Vendepunkt i ungdomspolitikken

Generelt i Norden er arbeidsløsheten blant unge mellom tre og fire ganger så høy som i befolkningen ellers. Det krever en innsats. Oppmerksomheten er først og fremst rettet mot dem som har svak eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet, og som Sveriges Hillevi Engström sa:

- Det finnes ingen kvikk fix. Arbeidsløsheten blant ungdom krever langsiktig innsats i førskole, grunnskole og videregående opplæring til arbeidsliv og studier.

Det var under arbeidsministermøtet i Island i 2009 at arbeidsløsheten blant ungdom for alvor ble satt på den nordiske dagsorden. Arbeidsministrene rekvirerte da en kartlegging og analyse av landenes innsatser mot ungdomsledigheten. Rapporten ble presentert på arbeidsministermøtet i København.

Vendepunktet i politikken mot ungdomsledigheten markeres gjennom en understreking av tidlig og individuell innsats og et styrket samarbeid på tvers av fag- og myndighetsområder for å få tak i dem som står utenfor, og gi dem et tilpasset tilbud. Satsing på utdanning og bedre sammenheng mellom skole og arbeidsliv har fått større vekt enn før.

Ny strategi i Norge

- I Norge har regjeringen lagt en ny strategi, som gir mer ansvar til skolesektoren og synliggjør skolens betydning for arbeidsløsheten blant unge, sa ekspedisjonssjef Rune Solberg som uttalte seg på vegne av arbeidsminister Hanne Bjurstrøm:

- 30 prosent av årskullet i videregående skole fullfører ikke utdanningen og har ingen kontakt med skole eller arbeidsliv. Mange har vært i jobb, men er blitt skjøvet ut når arbeidsmarkedet er blitt dårlig. I 2011 forsterker regjeringen innsatsen i forhold til marginalisert ungdom. Skolens oppfølgingstjeneste skal ta kontakt med alle unge som ikke er i jobb eller i videregående opplæring. I samarbeid med arbeids- og velferdsetaten NAV skal de gis andre tilbud enn hittil.

Den nye norske strategien innebærer at unge utenfor opplæring og arbeid skal gis et forsterket tilbud og motiveres tilbake til videregående opplæring eller arbeid, om nødvendig i kombinasjon med arbeidspraksis og lønnstilskudd. Hvis det ikke er realistisk at en ungdom kan fullføre videregående skole, skal han eller hun som et minimum få full grunnkompetanse i regning, skriving og lesing. Samtidig skal det skje en generell styrking av undervisningen i grunnskole. Den skal sikre at alle som begynner i videregående skole, har grunnleggende ferdigheter i basisfagene.

- En utfordring til partene er at flere unge trenger tettere kontakt med arbeidslivet. Kombinasjonen arbeid og skole fungerer godt, men tilbudet er for lite. En utvidet satsing handler både om en økt innsats i skolen og om bedre samarbeid mellom arbeidslivet, skolen og arbeids- og velferdsetaten NAV, sa Rune Solberg.

Virksomhetssentre nysatsing i Danmark

Ungesatsingen som Danmark innførte i fjor innebærer at alle unge som ikke har fullført en utdanning, skal få tilbud om utdanning. Unge som har en utdanning, men ikke har jobb, skal få hjelp til å komme i jobb.

- Danmark stiller krav om at de unge skal i aktivitet. Utdannelse er førsteprioritet for dem som ikke har fullført en kompetansegivende utdannelse. 18-19 åringer som har gått ut av folkeskolen uten å ha begynt i utdannelse eller jobb skal straks i gang med å gjøre noe hvis de henvender seg til Jobcenteret. Det kan være hjelp til jobbsøking eller praksisplass, sa beskæftigelsesminister Inger Støjberg. 

En forutsetning for å fullføre en utdanning eller å få en varig tilknytning til arbeidslivet er å kunne lese og skrive. I Danmark er en av seks som går ut av grunnskolen funksjonelt analfabet. Regjeringen har derfor innført obligatorisk lese- og skrivetest for unge under 30 år, og støtte til lese- og skrivekurs.

Satsingen på virksomhetssentre, som Inger Støjberg betegnet som en stor suksess, vekket oppmerksomhet. Virksomhetssentrene retter seg til dem som har ekstra vanskelig for å få jobb, og innebærer blant annet at den arbeidssøkende får jobb og en mentor i en vanlig virksomhet, for eksempel et supermarked.

- Det er viktig at det er helt alminnelige oppgaver de blir satt til å gjøre i virksomheten. Kontaktpersonen i virksomheten får opplæring som mentor og veiledning fra jobcenteret. Ordningen med virksomhetssentre løfter den unge, men det betyr også mye for de ansatte at virksomhetene tar sosialt ansvar. En undersøkelse viser at 70 prosent av danske virksomheter riktig gjerne vil ta inn unge og hjelpe dem, sa Inger Støjberg. Utfordringen hun pekte på er å få tilbudet til dem under og over 18 år til å henge sammen.

Frivillige organisasjoner aktive i Island

- I år er det første gang at noen i Island har vært arbeidsløse i tre år. Det er et nytt fenomen som følger av krisen, sa sosial- og sosialforsikringsminister Gudbjartur Hannesson.

Arbeidsløsheten har ført til satsingen ”aktivering av unge”. Den innebærer at ingen unge under 25 år skal være arbeidsløs mer enn tre måneder før de får tilbud om studier, jobb eller jobbtrening. For å få det til samarbeider arbeidsmarkedsdirektoratet med både private og offentlige virksomheter, fagforeninger og frivillige organisasjoner og foreninger.  Det gjør at de unge må være aktive i samfunnet.

- Alle unge får rådgivning om de mulighetene som tilbys, og de kan velge hva som er mest relevant, men de kan ikke velge å være passive for da mister de rett til dagpenger, sa sosial- og sosialforsikringsminister Gudbjartur Hannesson.

Sveriges arbetsmarknadsminister Hillevi Engström var opptatt av motivering snarere enn tvang, som i Danmark. Hvordan fungerer det, lurte hun på.

I Sverige skal arbeidsløse unge som ikke har fullført en utdanning, få tilbud innenfor det ordinære utdanningssystemet samtidig som de får studiestøtte. I 2011 satser regjeringen ytterligere på redusert arbeidsgiveravgift for arbeidsgivere som sysselsetter langtidsledige og utsatte på arbeidsmarkedet, mens satsingen på coaching for unge og personer med nedsatt funksjonsevne reduseres noe.

Unge i fokus også fremover

Rapporten ”Nordiska länders insatser mot ungdomsarbetslöshet - kartläggning och analys” (se lenke nedenfor) understreker at nordiske land kan ha god nytte av utveksle erfaringer om innsatser mot ungdomsledighet. Beskæftigelsesminister Inger Støjberg, som ledet møtet, oppsummerte på bakgrunn av diskusjonen hvordan man i felleskap kan følge opp arbeidet og sikre at oppmerksomheten om ungdomsarbeidsløsheten opprettholdes: 

- Innsatsen skal gjøre tydelig, stå sentralt og skje i samarbeid med utdanningsministrene. Dessuten:

• Landrapportene som ligger til grunn for informasjonsutvekslingen mellom landene, skal inneholde et eget punkt der ministrene informerer hverandre spesifikt om hva de gjør overfor unge.
• Landene skal utveksle resultater fra nasjonale evalueringer av innsatsen.
• Embetsmannskomiteen som har delegert ansvar for samarbeidet mellom ministermøtene, skal arbeide videre med spørsmålet om hvordan man generelt og systematisk kan inkludere unge som gruppe i prosjekter og utredningsarbeid.

Finland overtar formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2011. Fokuset på ungdomsarbeidsløsheten skal opprettholdes forsikret Aila Tommola-Kruse fra det finske arbeids og næringsministeriet. Planen er at Finland skal arrangere et ekspertseminar om konsekvenser av innsatsen overfor unge.