Den keltiske tiger - et forbilde i det nye Europa?

Irland har formannskapet i EU dette halvåret. Arbeidsminister Fahey var en av innlederne ved den årlige europeiske arbeidslivskonferansen i Brussel, Employment Week, 26-28 april 2004.

”Sats på utdanning” var hans råd til de nye medlemslandene i EU og ett av hans løsenord for å få fart på økonomien i Europa. Det var han ikke alene om. Livslang læring var et gjennomgående tema under overskriften ”Human Capital - a major asset in an enlarged Europe”.

- Globaliseringen øker takten i arbeidsdelingen. Folk med lav utdanning kan bli fanget i et system av ukvalifiserte jobber. Særlig i de nye medlemslandene i EU er det store forskjeller i utdanningsnivået. Investeringene i utdanning har heller ikke tatt seg opp. Det er nødvendig å styrke innsatsen for å høyne det nasjonale kompetansenivået og satse på livslang læring, hvis vi skal bekjempe sosial ulikhet og nå målene som ble satt på agendaen i Lisboa, sa Odile Quintin, Generaldirektør i EU-kommisjonen, i sitt åpningsinnlegg.

Bakteppet er rapporten ”jobs, jobs, jobs”, om å skape økt sysselsetting i Europa, som arbeidsgruppen ledet av Nederlands tidligere statsminister Wim Kock presenterte på slutten av fjoråret. Rapporten er sterkt kritisk til medlemslandenes innsats for å takle utfordringene på arbeidsmarkedet: ”Europa står i fare for ikke å nå målene som ble satt i Lisboa i 2000”.

Da ble Europas ledere enige om å skape verdens mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsøkonomi gjennom bærekraftig økonomisk vekst, flere og bedre jobber og større sosial likhet, innen 2010. Snart halvveis mot målet, 2010, er det, med få unntak, liten fremgang å spore. Nå kreves det handling, sier Wim Kock:

”Å øke sysselsettingen og hindre at folk støtes ut av arbeidsmarkedet er ikke bare et økonomisk spørsmål, men like mye et sosialt anliggende. Jeg har sett hvor destruktivt arbeidsløshet kan virke. Men jeg vet også at arbeidsløshet kan bekjempes gjennom politisk vilje og lederskap. Det er det som trengs nå”.

Partnerskap for reform

Irlands utdanningspolitikk og eksepsjonelle fremgang i sysselsetting og produktivitetsutvikling, fremheves ofte som et eksempel. Men en slik utvikling krever en helhetlig tilnærming, understreker arbeidsminister Fahey: at næringsliv, forskere og myndigheter inngår i et felles partnerskap. Under sitt formannskap i EU det siste halvåret har Irland prøvd å få kommisjonen til å fremme den irske modellen, hevder han:

- Irlands suksess har overbevist alle. Europa vil nå forsøke å skape endring gjennom partnerskap for reform, etter modell fra Irland.

Omdreiningen i Irland kom etter regjeringsskiftet i 1987, forteller arbeidsminister Fahey:

- Etter flere års nedgangstider var den irske økonomien på et bunnivå; vi hadde høy utenlandsgjeld, høy arbeidsløshet, høy inflasjon og lavt investeringsnivå. Den nye regjeringen ønsket å rette opp økonomien og bedre den økonomiske situasjonen gjennom å kutte i offentlige utgifter, redusere skattene og skape et bedre klima for investeringer. Samtidig gikk arbeidsgivere og arbeidstakere i partnerskap med regjeringen. Alle forhandlinger skulle skje på sentralt nivå. For første gang ble det oppnådd enighet om lønns- og arbeidsbetingelser med alle fagforeningene samtidig. Sentralt i dette sto skattereformen.

- Slik ble det første partnerskapsprogrammet til, senere har vi hatt tre eller fire til, hvert med en varighet på 3-5 år. Dermed fikk vi ro i arbeidslivet, bedre kommunikasjon og bedre relasjoner mellom regjeringen og partene. Dette sammen med den økonomiske politikken ga umiddelbart resultater: inflasjonen gikk ned, vi trakk til oss investeringer fra utlandet og arbeidsløsheten gikk ned. Det ble begynnelsen på en vekst som nå gjør at Irland har et BNP som ligger på 120 % av gjennomsnittet i EU.

Men grunnlaget for suksessen har vært satsningen på utdanningssystemet og hele folket sin vilje til å lære og bli bedre, mener Fahey.

- Vi bestemte oss for at vi ville blir de beste i Europa når det gjaldt utdanning og kunnskap.

Alt overskudd sammen med milliardene vi fikk fra EU, ble investert i utdanning, og vi erfarte raskt at det ga oss mye tilbake. Når investeringene fra utlandet begynte å skyte fart, var det ikke minst på grunn av det høye utdanningsnivået - og på grunn av språket.

Men heller ikke i Irland står alt like bra til, innrømmer Frank Fahey. Fortsatt finnes det mennesker i deler av landet som ikke har tilgang til høyere utdanning, og i en by som Dublin er det rundt 30 000 mennesker i en befolkning på vel en million som gjerne vil, men ikke slipper til på arbeidsmarkedet. Dessuten har fagforeningene begynt å rasle med sablene foran forhandlingene om det neste partnerskapsprogrammet.

- Var det vanskelig å motivere fagforeninger og arbeidstakerorganisasjoner til å arbeide sammen?

- Ja, det var vanskelig, men samtidig var landet så langt nede at de ikke hadde noe annet valg. Min personlige oppfatning er at det er den ansvarlighet og det mot særlig fagforeningslederne viste, - men også arbeidsgiverne - som har ført til at vi har hatt et kontinuerlig partnerskap siden 1987. Fagforeningene var forberedt på endring, likevel kostet det. Det var det ansvaret de tok som ledere som bidro til den endrete holdningen om at ”enten må vi bli mer konkurransedyktige ellers dør vi”.

- Har arbeidstakerne tapt rettigheter i disse prosessene?

- Nei, jeg mener at arbeidstakernes rettigheter er styrket. Men, medlemstallet i fagforeningene har sunket. Det er en svært negativ utvikling, for etter min oppfatning er sterke fagforeninger, som handler ansvarlig, viktig for økonomien, og de er nødvendige i partnerskapsprosessen. Fagforeningene har bidratt enormt til Irlands suksess. Hvis ikke de hadde vist ansvar, kunne det ha blitt kaos under de voldsomme endringsprosessene vi har gjennomgått. Man kan ikke oppnå utvikling på arbeidstakernes bekostning. Det gjelder å finne den fine balansen mellom rettigheter og velferd på den ene siden og behovet for endring og økt konkurranseevne på den andre siden.

Men Irland har flere utfordringer. De siste årene har det å overføre tenkningen om partnerskap fra nasjonalt til lokalt nivå stått sentralt.

- Vi prøver å komme oss bort fra den gamle konfrontasjonslinjen og i stedet få partene lokalt til å samarbeide. Det Nasjonale Partnerskapssenter, som sorterer under statsministeren, arbeider derfor med å innføre partnerskapsmodellen på bedriftsnivå. Globalisering og utflytting av arbeidsplasser har satt fart i diskusjonen om hvordan Irland skal øke sin konkurransekraft. Det har ført til at regjeringen har prioritert forskning og innovasjon på topp.

- Vi har ikke noe valg, vi taper i konkurransen om den arbeidsintensive industrien til land med lavere lønninger. Vi må, som de nordiske land, konkurrere innenfor kunnskapsøkonomien. Derfor har vi etablert Science Foundation Irland for å drive frem spisskompetanse. Uten innovasjon og nyskaping vil ikke industrien være i stand til å konkurrere, sier arbeidsminister Frank Fahey, og legger til:

- Vi prøver å henge med, og vi gjør det bra i noen sektorer. Det faktum at det verdensomspennende konsernet Intel etablerer sin største virksomhet i Irland er ett bevis på det, og det finnes også andre eksempler.

På en skala fra 1 til 6 - hvor sannsynlig er det at Europa vil nå målene i Lisboastrategien?

- Jeg er en optimist av natur, men jeg er redd jeg nå er pessimistisk. Jeg er slett ikke sikker. Med mindre vi nå blir veldig målrettet når det gjelder gjennomføringen, vil vi ikke nå igjen India, Kina, Filippinene eller USA.

Vi har snakket lenge nok i Europa nå gjelder det å handle.