Finnes det en særegen nordisk velferdsmodell?

35 millioner brukes til et nordisk forskningsprogram om velferdsstaten: Finnes det en særegen nordisk velferdsmodell? Hva karakteriserer den i så fall? Utgjør den et alternativ i et europeisk perspektiv? Dette er noen hovedspørsmål programkomiteen ønsker å få svar på i løpet av de neste årene.

- Det er ikke nok kontakt mellom forskningsmiljøene i de ulike landene i dag, sier departementsråd Harald Nybøen, Barne- og familiedepartementet, Norge.

- Vi er ute etter ny kunnskap og vil medvirke til å skape kontakt mellom forskere og forskningsmiljøer i Norden og utvikle nettverk der de ikke allerede finns.

Nybøen leder Programkomiteen, som er sammensatt av embetsmenn og forskere fra de nordiske landene og observatører fra de selvstyrte områdene i Norden. Sekretariatet er lagt til Norges Forskningsråd.

Forskningsmiljøer i Norden er allerede invitert til å delta i en prekvalifiserende runde ved å utarbeide en skisse til et forskningsprosjekt knyttet til områdene: Forhold på arbeidsmarkedet, sosiale og arbeidsmessige forhold, marginalisering og utstøting, konsumentenes vilkår og strategi i et velferdsperspektiv, likestilling og kjønn.

Programkomiteen vil deretter be aktuelle søkere utarbeide en prosjektsøknad. Høsten 2001 vil programkomiteen gi grønt lys for prosjekter de ønsker å satse på, med tanke på oppstart i 2002 og avslutning innen 2005. Programmet har et budsjett på 35 millioner danske kroner. Forskningen skal ha et komparativt perspektiv og involvere minst tre land, krysse sektorgrenser og faggrenser.

- Men Nybøen, finns det ikke allerede mye forskning og viten på dette området?

- Jo, og vi er også opptatt av å finne ut hva som finns av komparativ analyse i dag. Joakim Palmes rapport ”Den nordiska modellen och moderniseringen av de sociala trygghetssystemen i Europa” er for eksempel et viktig bidrag.

Samtidig gjenspeiler velferd og sosiale forhold utviklingen i samfunnet generelt og er dermed stadig i endring. Derfor er det viktig å oppgradere kunnskap og følge utviklingen nøye for å kunne treffe de rette beslutninger og foreslå tiltak som det politiske nivå kan bruke.

- Island har så langt hatt relativt liten forskning omkring velferdsstaten, forteller Berglind Asgeirsdottir, departementschef i Socialministeriet og deltaker i programkomiteen.

Hun understreker Nybøens poeng om kontakt over landegrensene.

- Jeg håper at dette programmet kan stimulere islandske forskere til å komme i kontakt med sine kolleger i resten av Norden, sier hun.

- Island har valgt en modell for velferdssamfunnet som er annerledes enn i resten av Norden. Vi har for eksempel en meget mindre offentlig sektor, vi kjenner ikke arbeidsløshet og vi har høy deltakelse i arbeidslivet.

Den som står lenge i arbeidet har ikke behov for så mye hjelp fra det offentlige. Pensjonsalder er 67 år, men folk jobber gjerne til de fyller 70.Vi har gjort det sånn at man får utbetalt en høyere pensjon dersom man venter med å gå av til man fyller 70. Her har kanskje andre nordiske land noe å lære fra oss. Jeg syns også at likestillingsperspektivet som nå er lagt inn i programmet er viktig. Vi har mye som gjenstår å gjøre på dette området i Island, sier Berglind Asgeirsdottir.

- Hva forventer dere skal komme ut av dette, Nybøen?

- Vi er like i Norden, men likevel forskjellige. Gevinsten vi kan håpe på er blant annet å få anskueliggjort forskjellene mellom de nordiske land, og om man nærmer seg hverandre. Dessuten finne ut hva kan vi lære av hverandre gjennom å kartlegge kjennetegn og særtrekk som de ulike modellene har. Det foregår jo en harmonisering, i det minste innen EU, selv om sosialpolitikken er nasjonalt forankret. Samtidig inviterer vi til forskning om likheter og ulikheter som finnes mellom den "nordiske" velferdsmodellen, og de velferdssystemene som er etablert innen EU-landene. Vi tar også sikte på å fremme økt samarbeid mellom nordiske forskere og forskere fra andre europeiske land.