Den lange veien fra mannsbastion til mangfold

– Ja, det er fortsatt en ekstremt mannsdominert bransje, bekrefter Lene Dyring. Hun jobber i Norsk Sjømannsforbud (NSF). NSF er Norges største fagforbund for sjøfolk og havfiskere.

Forbundet har de siste ti årene hatt et stabilt medlemstall på over 13 000. Rundt 20 prosent av medlemmene er kvinner.

Det jobbes aktivt for å rekruttere flere kvinner til maritim næring og til å engasjere flere kvinner i fagforeningsarbeidet.

– Men arbeidet tar tid, sier Dyring.

Tradisjon og kultur

Mannsdominansen i maritim næring har lange historiske røtter. Tradisjonelle, kulturelle oppfatninger om hvem som passer til sjøfart og fiske står fremdeles sterkt. Kompetanse som tekniske ferdigheter, lederegenskaper og navigasjon er fremdeles i stor grad assosiert med menn og det maskuline.

Det er tross alt ikke lenge siden uttrykket om at kvinner bringer ulykke på sjøen fremdeles var i bruk.

Røff kultur

I 2023 lanserte den norske regjering en likestillingsstrategi for maritim næring. I forkant gjorde Østlandsforskning ved Høgskolen i Innlandet (nå Universitetet i Innlandet) en studie for Nærings- og fiskeridepartementet.

Rapporten «Likestilling og mangfold i maritim næring og utdanning – en kartlegging»  slår fast at jobbene til sjø og langs kysten er mannsdominerte, og at en røff kultur og høy terskel for å varsle kan være med å forklare den lave kvinneandelen i maritim næring.

– Kvinner i næringen, både til sjøs og på land, opplever at de ikke blir hørt, at de ikke blir tatt på alvor og at de i større grad enn mannlige kolleger må overbevise om at de har solid kompetanse, sa Lisa Knatterud Wold, en av forfatterne av rapporten, til magasinet Kilden.

Den høye kvinneandelen i kategorien utenriks sjøfart med passasjerer skyldes et betydelig innslag av 26 yrker som tradisjonelt er kvinnedominerte i yrker som renholder, servitører, cafe- og butikkmedarbeidere og kokk. (Tabell: Østlandsforskning)

Dette viste rapporten om kvinneandelen i maritim næring:

• Det er generelt en lav kvinneandel i maritim næring. Kvinneandelen blant de som jobber om bord på skip ligger på 11 prosent, mens kvinneandelen blant den bredere maritime næringen (leverandør, sjøfart transport, tjenester, og verft) ligger på 21 prosent.
• Kvinner generelt tjener mindre enn menn i maritim sektor, også når det kontrolleres for utdanning, stillingstittel og alder. Forskjellene er størst innen sjøfart og transport. I verftsegmentet er det betydelig mindre forskjeller.
• Kvinneandelen blant studenter er relativt stabil på ca. 20 prosent innen universitets- og høyskolesektoren. Innenfor høyere yrkesfaglig utdanning er det hovedsakelig en stigende trend, med større andel kvinnelige søkere.

«Ikke noe å hente i maritim næring»

Å være én kvinne blant mange menn kan være krevende, ifølge kvinner som er intervjuet i forbindelse med rapporten.

En ansatt i et fergeselskap sier: «Nå er jo språkbruken blant sjøfolk litt tøffere enn kanskje ellers i samfunnet. Men de fleste er forberedt på det. Siden språkbruken er sånn som den er, så er det lett å si fra også. Å si; nå må du holde kjeft din gris, eller noe sånt, er en helt legitim kommentar å komme med når som helst. Men det er klart, for de som ikke er vant til å være på sjø, så er det sikkert mange som tenker at språket er langt over grensa.»

En kvinne i toppledelsen i et shippingselskap forteller om en bransje der det er vanskelig å klatre oppover, selv om man er ambisiøs: «Det er tungt å komme seg på toppen. Det var en av grunnene til at jeg bytta den jobben jeg hadde sist. Fordi det er bare menn i styret og i toppledelsen, bortsett fra én … jeg tror kanskje nå, hvis jeg hadde snakket med noen damer, noen nyutdannede, så ville jeg anbefalt de om å velge en annen bransje, hvis de har ambisjoner. Det er ikke noe å hente i maritim næring».

Flere peker på at et generasjonsskifte i næringen vil medføre en kulturendring hvor kvinner i større grad likestilles med menn til sjøs:

«Jeg tror det er en kultur som kommer til å dø ut, fordi den yngre generasjonen ikke har den samme bakgrunnen. De er vant med kvinner i alle stillinger».

Må tenke nytt

Lena Dyring i Norsk Sjømannsforbund påpeker at det er en pågående utfordring å rekruttere kvinner til maritim næring, spesielt til operative stillinger som matros og maskinist. Samtidig er det en positiv utvikling i enkelte deler av næringen.

Men det er utfordringer med å beholde kvinner i en livsfase der de ønsker å etablere familie, særlig kvinner som jobber til sjøs.

– Vi må legge til rette for at det går an å holde på folk. Vi må tenke utradisjonelt som å tilrettelegge for kortere turnusperioder, og det må arbeides med fleksible løsninger som gir kvinner mulighet til å beholde sertifikater selv om de har en periode på land, sier Dyring.

Samarbeidserklæring på gang

I fjor startet regjeringen i Norge arbeidet med en samarbeidserklæring for økt likestilling i maritim næring sammen med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene.

Det er spesielt utfordrende å rekruttere kvinner til yrker som matros og maskinist. (Foto: Sjöfartsverket)

For å møte fremtidens kompetansebehov er det viktig å rekruttere fra hele befolkningen, både menn og kvinner, understreket daværende fiskeri- og havminister, nå næringsminister, Cecilie Myrseth da arbeidet startet.

Samarbeidserklæringen skal ta for seg fire innsatsområder: rekruttering og rollemodeller, et arbeidsmiljø for alle, et arbeidsmiljø fritt for trakassering og en tilpasset arbeidsplass.

Planen er at samarbeidserklæringen skal undertegnes av partene før kvinnedagen 8. mars i år.

Mobbing og trakassering

I fjor satte Sjøfartsdirektoratet fokus på psykososialt arbeidsmiljø om bord på norske skip. Sammen med Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse finansierte de et forskningsprosjekt for å se på sammenhengene mellom arbeidsmiljø, inkludering og sikkerhet. Forskningsinstituttet SINTEF har ledet arbeidet, sammen med Likestillingssenteret KUN.

Resultatene er samlet i den nye rapporten «Sikkerhet for alle - Tiltak for en sikrere og mer inkluderende arbeidsplass på sjøen.» 

Rapporten avdekker alvorlige forhold knyttet til sikkerhet, trakassering og arbeidsmiljø, spesielt for minoritetsgrupper om bord.

Noen av de viktigste funnene var:

• 27 prosent av sjøfolk oppgir å ha opplevd en eller flere former for mobbing eller trakassering.
• Språkbarrierer og en ekskluderende kultur svekker sikkerheten.
• Kvinner og andre minoriteter møter ekstra utfordringer som påvirker deres trygghet og trivsel.

– Dette handler ikke bare om sikkerhet – det handler også om trivsel, trygghet og folkeskikk, sa administrerende direktør Hans Sande i Norsk Sjøoffisersforbund i en kommentar da rapporten ble lansert i desember i fjor.

– Resultatene var ikke uventede, men absolutt ikke hyggelige. Det er mer oppmerksomhet om dette nå og også rom for å snakke om det, men ja – det tar tid å endre en kultur, sier Lena Dyring i Norsk Sjømannsforbund.

Nordisk prosjekt

Likestilling i maritim næring er et dagsaktuelt tema internasjonalt, særlig i FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO).

Norsk Sjømannsforbund er med i det nordisk prosjekt REDO Lookout, initiert av det svenske Sjöfartsverket. Prosjektet finansieres av Nordisk Jämställdhetsfond og involverer aktører fra Norge, Sverige og Åland. 

Cajsa Fransson og Jill Jarnsäter i Sjöfartsverket jobber med prosjektet.

Sverige er en langt mindre sjøfartsnasjon enn Norge. Stena Line er den største arbeidsgiveren etterfulgt av mindre fergerederier. Det gjør at flere kvinner jobber i bransjen, særlig i serviceyrkene.

Totalt utgjør kvinner omtrent 20 prosent av de ansatte, men i operative stillinger som dekk og maskin er kvinneandelen langt lavere, rundt fire – fem prosent. Få kvinner blir værende lenge i yrket.

Det handler om arbeidsmiljø

Fransson og Jarnsäter forteller at REDO Lookout er del av REDO, et større prosjekt de har hatt gående i noen år.

Cajsa Fransson og Jill Jarnsäter i Sjöfartsverket jobber med Redo-prosjektet. (Foto: Privat)

Det første Redoprosjektet startet i 2020, som følge av kampanjene #metoo, #lättaankar og vågrätt. Det hadde som mål å forbedre det sosiale arbeidsmiljøet til sjøs i et likestillingsperspektiv.

I dag er man i prosjektet opptatt av at det handler om å skape et trygt arbeidsmiljø for alle. Det er fokus på sikkerhet. For: Et trygt mannskap gir et trygt skip!

Målet er å skape en mer mangfoldig og kjønnsbalansert bransje.

– Vi vil ha færre stereotype sjømenn. Men vi jobber ikke for å få flere kvinner i bransjen. Vi jobber for at det skapes et arbeidsmiljø som er slik at flere kvinner og flere menn vil jobbe og blir værende i sjøfarten, sier Cajsa Fransson.

Hun peker på at hvis debatten bare dreier seg om likestilling kan den lett bli polarisert, der menn og kvinner settes opp mot hverandre i stedet for å jobbe sammen for et bedre arbeidsmiljø.

– Vi er hverandres arbeidsmiljø, og vi må skape en kultur der alle trives, sier Fransson.

Seminarer og podkastserie

De planlegger to seminarer– en i år og en neste år – samt en podkastserie. Årets seminar er del av den internasjonale konferansen «Advancing the blue economy through gender equality» på World Maritime University i Malmö fra 19. til 21. mai. Universitetet er samarbeidspartner i prosjektet.

– Det er viktig med samarbeid mellom ulike grupper og mellom de nordiske landene for å finne beste praksis og for å dele erfaringer med hverandre, avslutter de.