Lage er skitrener på fulltid – vil ikke jobbe til han stuper

På Konnerud i Drammen drømmes det om vinter og snø. For det er her på arenaen at grunnlaget for nye medaljer i skisporet skal legges.
Lage Sofienlund (35) år er langrennstrener i Konnerud Idrettslag på heltid. Han trener blant annet Kristine Stavås Skistad, som for tiden er en av verdens beste skiløpere på kvinnesiden.

Selv om skitrener Lage Sofienlund elsker jobben, er det dager da han synes det er vanskelig å kombinere jobb og småbarns-livet i hjemmet. 

Det var på idrettslinja på videregående skole at Lage Sofienlund fra Konnerud i Drammen først fikk øynene opp for treneryrket gjennom faget "treningsledelse". De positive tilbakemeldingene fra lærerne vekket en nysgjerrighet hos ham.

- Jeg skjønte at dette var noe jeg både behersket og likte, sier han. Treningsspiren var sådd, og drømmen om å bli trener vokste seg gradvis sterkere.

Sofienlund er utdannet med mastergrad i coaching og psykologi med fordypning i trenerrollen fra Norges idrettshøgskole.

Mer enn bare idrett

Sofienlund har jobbet innen flere idretter. I dag jobber han på heltid for «moderklubben» Konnerud Idrettslag.

Tidligere har han blant annet jobbet som utviklingsleder i Strømsgodset Toppfotball.

- Mange trenere har et spesielt hjerte for én idrett, men jeg har et bankende hjerte for å utvikle folk. Det er min lidenskap, sier Sofienlund.

- Min inngang til trenerrollen er lagbygging, kulturbygging og å få mennesker til å jobbe sammen, forteller Sofienlund. For han handler trenerrollen om å få ut det beste av idrettsutøveren, uansett alder, nivå og idrett, det være seg om det er en 14-åring som spiller fotball i en breddeklubb eller om det er en skiløper som sikter mot medalje under VM på ski i Trondheim i februar neste år.

Da skisprinteren Skistad gjorde det som best i sporet i fjor vinter, uttalte treneren følgende til lokalavisen Drammens Tidende:

- Jeg brenner like mye for å bli en god trener som hun brenner for å bli en god idrettsutøver.

En krevende hverdag

Å være fulltidstrener er langt fra en åtte-til-fire jobb. Arbeidsdagen kan for eksempel begynne med å trene seniorutøvere om morgenen, før han har fri noen timer på formiddagen, for så å trene yngre utøvere på ettermiddagen og kvelden. I sesong er det konkurranser i helgene.
Og for å få en 100 prosent stilling i klubben har Sofienlund i tillegg andre oppgaver.

- Det er ikke slik at jeg har så mye å gjøre at jeg ikke får puste, men arbeidsdagene blir veldig oppstykket. Jeg har sjelden helt fri. Dette er hverdagen for veldig mange trenere, spesielt i breddeklubber, sier Sofienlund.

Som "alle" på Konnerud venter Lage Sofienlund på vinteren. Snøen legger seg tidlig og forsvinner sent på skiarenaen. 

«Lage 24/7»

Spesielt utfordrende er det for trenere som har små barn. Da Sofienlund ble pappa måtte han tenke nytt om treneryrket og om hvordan han skulle få jobb og privatliv til å fungere sammen. Han har i dag to barn, på tre og seks år.

- For eksempel er det å være borte lenge hjemmefra, på treningssamlinger og på konkurranser, langt mer krevende når du har familie, sier han og fortsetter:

- Jeg har sagt til utøverne mine at de må akseptere at de ikke får Lage 24/7. Hvis det er dét de ønsker og vil ha, må de finne seg en annen «Lage».

En ensom jobb

Som trener gir Sofienlund mye av seg selv. Trenere er en viktig støtte for utøvere som strekker seg etter å nå sitt fulle potensial, men hvem er der for trenerne, spør Sofienlund.

- Trenere står ofte veldig alene, sier han.

- Det er en viktig suksessfaktor å ha noen som kan backe deg opp, men i mange klubber er det ikke noe kollegium å støtte seg på. Det å jobbe som trener kan derfor ofte føles ensomt, spesielt på lavere nivåer hvor det ikke er flere ansatte å dele opp- og nedturene med.

Din egen arbeidsgiver

Mange trenerstillinger er deltid og må kombineres med andre jobber.

- Hva tenker du om pensjonen din? 

- Jeg tenker at det kanskje ikke blir så mye av det, sier Sofienlund.

De færreste idrettsklubber ansetter trenere. De ønsker ikke, eller de har ikke råd til, å påta seg arbeidsgiveransvar. De økonomiske rammevilkårene er for usikre.

Trenere driver derfor gjerne for seg selv, i for eksempel enkeltmannsforetak. De leier ut egen arbeidskraft og fakturer timer. De må selv ta ansvar for arbeidstakerrettigheter, betale skatt, sikre seg ved sykdom og de må spare til pensjon.

Det er Ikke uvanlig at trenere har en heller usikker framtid. De vet nødvendigvis ikke om de har jobb neste måned eller neste år.

Er trener et yrke?

Sofienlund mener det er viktig å gi treneryrket den profesjonelle anerkjennelsen det fortjener.

- Jeg tror mange trenere, spesielt unge, opplever at de ikke blir tatt på alvor. For er trener egentlig en jobb? Mange tenker på at det å være trener er noe man gjør ved siden av det å ha en vanlig jobb. Eller du tenker på treneren som faren til kompisen din. Jeg lurte lenge selv, om jeg kunne kalle meg trener og skrive «yrke: trener». Det tok noen år før jeg gjorde det. Nå gjør jeg det med den største selvfølge, forteller Sofienlund.

Staten Norge må trå til

Han mener at staten Norge bør satse mer på trenere. Han etterlyser øremerkede midler til trenerlønninger, slik at flere kan jobbe som trenere på heltid, uten å måtte kombinere jobben med andre yrker.

- Det må mer penger fra staten ut til klubbene og ut til idretts-Norge. Vi må tro på at treneren er viktig i et folkehelseperspektiv, viktig for psykisk helse, viktig for at vi skal få mindre utenforskap og for at vi får flere med lengre i idretten. Vi må se på treneren som en viktig ressurs i å bygge et mer robust samfunn, sier Sofienlund.

Annerledes-yrket

Forsker Marte Bentzen har i flere år interessert seg spesielt for treneryrket som profesjon. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for idrett og samfunnsvitenskap på Norges Idrettshøyskole i Oslo.

Forsker Marte Berntzen mener det må legges til rette for et mer bærekraftig treneryrke.

Hun mener at hvis man sammenligner treneryrket med mer «vanlige» yrker, skiller yrket og arbeidstakeren i idretten seg ut på flere måter:

• Trenere er lidenskapelig opptatt av jobben. De har vanskelig for å skille mellom jobb- og privatliv. Mange trener beskriver det ikke som en jobb, men som en måte å leve livet på.
• Jobben er grenseløs i forhold til arbeidstid og arbeidssted.
• Mange opplever at det er vanskelig å kombinere trenerrollen med familielivet, spesielt med tanke på uforutsigbar arbeidstid og mange reisedøgn.
• Treneryrket er krevende, men arbeidshverdagen utrolig gøy. Det er flere «high fives» og klemmer når man oppnår suksess enn i vanlige kontorlandskaper.
• Mange trenere har ikke rettigheter som arbeidstakere i andre yrker tar for gitt, som eksempelvis arbeidstidsordninger, pensjonsopptjening og en klar rollebeskrivelse.

Baksiden av medaljene

Men selv om det å være trener er beskrives som veldig artig, som en lidenskap og som «selve livet», kan det bli slitsomt over tid. Og ikke alle orker å stå i det voldsomme presset en trener kan oppleve, ifølge Bentzen.

I forbindelse med doktorgradsarbeidet, som hun avsluttet i 2015, studerte Bentzen topptrenere og forebygging av utbrenthet. Studien av nær 300 topp-trenere i Norge og i Sverige viste at en av fire trenere rapporterte om sterk grad av utmattelse ved sesongslutt.

Mannsdominert yrke

Bentzen tror ikke topptrener-yrket kan bli en «A4-jobb», men hun mener at det kan legges bedre til rette for at trenere kan ha det bra på jobb samtidig som de lever et godt liv utenfor idretten.

Forskeren mener det er viktig å profesjonalisere treneryrket for å gjøre det mer bærekraftig. Dette kan bidra til å redusere kjønnsbalansen og bevare kompetente trenere som ellers ville ha gitt opp på grunn av de komplekse arbeidsforholdene.

Forsker Marte Bentzen på Idrettshøyskolen i Norge  er fascinert av treneryrke, men også litt skremt over hvilke arbeidsbetingelser en del av dem jobber under. 

I dag er treneryrket mannsdominert, bare rundt 7 prosent av topptrenere i Norge er kvinner.

- Jeg tror vi mister mange kompetente trenere, unge menn og kvinner, fordi det er for tøft å kombinere med familielivet, sier Bentzen.

Mange vil overta jobben din

Det er skapt et bilde av topptreneren som idretten bør bort fra, mener Bentzen. Forskeren mener at det må ikke være slik at trenere må jobbe døgnet rundt, tåle mye kjeft, gå på veggen, bli utbrent, og alltid leve i frykt for ikke å få fornyet kontrakt eller for å få sparken.

- En del av utfordringen er at flere trenere er med på å opprettholde dette stereotype «all-inn-bildet» av yrket. De mener at såpass må en trener tåle og hvis ikke, er ikke treneryrket noe for vedkommende.

Og vil du ikke jobbe under slike betingelser, er det mange andre som står i kø for å overta jobben din.

- Det er kamp om de gode trenerjobbene fordi det oppleves som lukrativt å jobbe som topptrener, sier Benzen.