Utvikler selvstyrte ferger: - Som å ta en heis

Kunstig intelligens, sensorer og elektrisk motorkraft er hva forskerne ved Norges teknisk- naturvitenskaplige universitet NTNU har fått sjøsatt som prototype på autonom ferge i Trondheim.

Norske forskere har der laget verdens første prototype av en selvkjørende ferge som kan frakte folk.

- Vi har mye kyst og lange vannveier. Flere områder kan være lettere å ta i bruk når man har  autonome ferger til å frakte folk. Det kan være områder som er for dyre å bygge bruer til. Dessuten kan en ferge flyttes, men det kan ikke bruer. Her får planleggere et ekstra verktøy å bruke, sier førsteamanuensis Morten Breivik.

- Passasjerene skal kunne trykke på en knapp for å velge hvor de skal, nesten som i en heis. Før fantes det jo også heisførere i heisene, sier Breivik.

Forskerne ser for seg at autonome ferger kan huse serveringssteder eller andre kulturelle aktiviteter, samt sightseeing for turister.

Utnytter kompetanse

- Bare fantasien setter grenser for hvordan en autonom ferge kan brukes, konstaterer også Egil Eide.  Han er prosjektlederen for «Milliampere 2» som ferga i Trondheim heter. Det var også han som fikk idéen om en autonom ferge.

- Personell med maritim kompetanse kan ta i bruk kunnskapen sin på flere steder. De trenger ikke være ute på båt i flere dager, med turnus natt og dag. De trenger ikke være borte fra familien, men heller jobbe i kontrollrommene som vil drifte autonome ferger. En ser en forgubbing blant sjøfolk i Norge, men i et kontrollrom på land vil helsemessige begrensinger ha mindre betydning, sier han og forklarer.

Et kontrollrom skal betjenes av en person med maritim kompetanse. Denne kan overvåke flere ferger. Overvåkningen skjer via kamera med overføring av bilder i sanntid, GPS-teknologi samt kontakt via telefonsystemer. Flere skjermer gjør at en operatør kan gjøre flere jobber med forskjellige ferger fra samme kontrollrom.

 - Jobben i et kontrollrom for fergene kan ses på en liknende måte som flygeledere jobber innen luftfarten. Autonome ferger kan dermed være med på å gjøre det mulig å bo eller ha arbeidsplasser på flere steder ved vann, sier Breivik.

Prøves på turister

I Trondheim går nå Milliampere 2 i skytteltrafikk over kanalen, mellom sentrum og området ved byens togstasjon.

Georg Gradl og Ulrike Schwarz-Boeger (til venstre) er blant turistene som har prøvd ferga.

Egil Eide har hatt «sommerjobb» om bord på ferga som har fraktet 2 000 passasjerer i sommer. Målet er å teste videre på fergas automatikk. Prototypen er snart klar til å testes uten operatør om bord.

- Vi har satt opp et kontrollrom på den ene siden av kanalen. Der skal operatøren bruke instrumenter og skjermer for å overvåke når ferga går. Samtidig er det mulig å se ferga utenfor vinduet på dette kontrollrommet, men det store skrittet nå blir å få ferdig automatiseringa av ferga, forklarer han.

Turisten Georg Gradl er med ferga sammen med Ulrike Schwarz-Boeger.

- Ferge uten kaptein ser virkelig ut som en god idé. At man bare kan trykke på en knapp er utrolig. Vi er jo vant til det i heiser, sier også hun.

- Tenk, da kan man trykke for hvilken øy eller hvilken havn man vil til, sier hun fornøyd med prøveturen.

- Turen gikk helt bra og jeg føler at det var trygt å være med. Ferga gikk heller ikke for sakte, sier Georg om overfarten.

Tatt i bruk

En selvkjørende byferge er nå i daglig drift i Stockholm. Det er verdens første kommersielle drift av en selvkjørende ferge. «MF Estelles» går i skytteltrafikk mange ganger i timen mellom Kungsholmen og Södermalm i Stockholm.

MF Estelle legger fra kai i Stockholm. Foto: Morten Breivik / NTNU.

- Det er gledelig å se at det som begynte som en litt sprø idé for sju år siden har blitt virkelighet og nå kommet over i en kommersiell fase, sier Eide.

Det er det norske rederiet Torghatten som skal drifte MF Estelle i Stockholm og som står bak satsingen som frontes under merkevarenavnet Zeam. Zeam står for «Zero Emission Autonomous Mobility» og er en referanse til at tjenesten skal «sy sammen» byen.

Teknologien som gjør ferga selvkjørende, er det selskapet Zeabuz i Trondheim som står bak. Zeabuz er et spinoff-selskap fra NTNU.

Kontrollrom eget prosjekt

Ekspertene forklarer om overvåkning fra personell med ansvar for drift og sikkerhet.

Ole Andreas Alsos leder forskning på kontrollrommet.

- I storbyer som Amsterdam kan sånn mikro-mobilitet skje i et nettverk som tilfredsstiller behov for flyt i fraktingen av folk. Vi forsker på hvordan operatøren kan ta over og styre en autonom ferge ved behov, sier han.

Ole Andreas Alsos forsker på hvordan kontrollrom for fergetrafikk kan utvikles.

Alsos og gruppen hans forsker på hvordan operatøren i en sånn sikkerhetssentral utfører oppgavene. For personell i en sentral skal kunne ta over og håndtere alle slags uønskede situasjoner som oppstår ombord eller rundt en autonom ferge.

Til nå har flere sjøkapteiner fått prøve seg på å ta kontroll. En sånn operatør kan gripe inn hvis en passasjerer sier fra, eller hvis sensorer på ferja varsler behov for manuell styring. Operatøren kan også selv oppdage noe for så å ta over styringen