Nær 1 av 3 innbyggere i Norden er bekymret for at grønn omstilling i arbeidslivet kan bety at jobber blir borte, viser en undersøkelse fra Nordregio. Hvordan arbeidslivets parter kan jobbe sammen for at omstillingen skal bli så rettferdig som mulig var tema under den nordiske dialogkonferansen på Island.
1. desember møttes representanter for de nordiske regjeringene, arbeidstakerne og arbeidsgiverne i Reykjavík.
Islands sosial- og arbeidsmarkedsminister Guðmundur Ingi Guðbrandsson var vert for konferansen.
– Det er ikke én løsning som passer alle, men sammen håper jeg vi kan finne måter å gjøre den grønne omstillingen på i arbeidslivet. Og vi har det travelt, sa Guðbrandsson.
Og for at ingen skal være i tvil: Vi er bekymret for om vi klarer den grønne omstillingen i arbeidslivet.
Gustaf Norlén, forsker på Nordregio.
Det slo forsker Gustaf Norlén i Nordregio fast ganske så tidlig denne konferansedagen.
For å forstå hvordan mennesker påvirkes av klimaendringer og den grønne omstillingen, er det gjennomført mange undersøkelser, blant annet en nordisk undersøkelse i 2022.
Den forteller blant annet:
Undersøkelsen forteller at befolkningen i Norden har delte meninger om hvordan klimapolitikken vil være med å påvirke arbeidsforholdene. På Grønland er de mest optimistiske, mens de fra Norge og Finland er mest pessimistiske.
Det er stor forskjell på hvor langt den grønne omstillingen har kommet i de ulike regionene i Norden.
– Vi ser at de fleste grønne jobbene finnes i de urbane regionene i Norden, mens de “brune”, forurensende jobbene finnes i distriktene. Befolkningen i distriktene er også mer bekymret for klimaendringene, sa Norlén.
Å ikke fortelle ansatte at jobben de gjør i dag kan være borte om fem år, er å gjøre dem en bjørnetjeneste, mener Sólrún Kristjánsdóttir. Hun er administrerende direktør for Veitur Utilities. Selskapet er en del av Reykjavik Energi.
Sólrún Kristjánsdóttir, administrerende direktør for Veitur Utilities, Foto: Björn Lindahl
Kristjánsdóttir fortalte om hvordan selskapet jobber sammen med de ansatte i den grønne omstillingen. Hun mener at den krever at ledere er ærlige overfor ansatte.
– Det er vanskelig å fortelle noen du kjenner og bryr deg om, at jobben de gjør i dag kanskje er borte om fem år. Men, det er mye verre å la være, mener Kristjánsdóttir.
Hvis man ikke forteller om behovet for omstilling, kan heller ikke ansatte aktivt bli en del av løsningen, for eksempel ved å videreutdanne seg eller omskolere seg.
– Vi kan ikke stoppe den grønne omstillingen. Jobber forsvinner. Nye dukker opp. Vår jobb er å sørge for at ingen blir stående igjen på perrongen når toget går, sa Kristjánsdóttir.
Inkludering er et nøkkelord, mener Kristján Þórður Snæbjarnarson. Han er leder i Nordens Faglige Samorganisasjon (NFS).
Kristján Þórður Snæbjarnarson er leder for Nordisk faglig samorganisasjon, NSF. Foto: Björn Lindahl.
- Er du inkludert, forplikter det deg også. At alle har et eierskap i den grønne omstillingen på arbeidsplassen, er derfor viktig. Sånn har det ikke vært på arbeidsplassene, i hvert fall ikke her på Island, sa han.
Johan Hall, rådgiver i svenske LO, oppfordret alle til å ta tak i følgende tre spørsmål på arbeidsplassen:
Og mangelen på riktig kompetanse, men også mangelen på arbeidskraft generelt, bekymrer arbeidstakere, så vel som arbeidsgivere og myndigheter i Norden.
– Hva er egentlig grønn kompetanse? Det finnes ikke ett svar på det spørsmålet. Det vil variere fra yrke til yrke og fra bransje til bransje, påpekte Mikko Vieltojärvi fra den finske arbeidsgiverorganisasjonen EK.
Vieltojärvi pekte også på at det trengs investeringer i innovasjon og ny teknologi.
– Uten ny teknologi kommer vi ikke til å lykkes med den grønne omstilling, sa han.
Vieltojärvi understreket at det er viktig at alle får en god grunnutdanning. For mangler du basiskunnskaper, er det vanskelig å senere ta fatt på høyere utdanning og/eller ta videreutdanning.
– Men jeg mener at å utdanne folk er vårt minste problem. Mangelen på arbeidskraft er et mye større problem, i hvert fall i Finland, sa Vieltojärvi.
Finlands arbeidsminister Arto Satonen. Foto: Björn Lindahl.
Dette bekymrer også den finske arbeidsministeren Arto Satonen.
– Mangelen på arbeidskraft er et felles nordisk problem, som vi må jobbe sammen for å løse, understreket han. Han pekte på behovet for økt arbeidsinnvandring og behovet for å få dem som står utenfor arbeidslivet tilbake i jobb igjen.
Victoria Kirchhoff, nestleder i svenske Unionen, mente at man i Sverige nå har en god modell for etter- og videreutdanning. Erfaringene viser at den i all hovedsak sikrer at arbeidstakere har en mulighet til å ta videreutdanning eller omskolering. Staten betaler 80 prosent av den lønn som den som ønsker å studere har, forutsatt at det er en utdanning som et partssammensatt råd det er behov av på arbeidsmarkedet.
– Vi må videreutdanne oss i løpet av et langt arbeidsliv, sa hun.
Kirchhoff understreket at det likevel er nok av utfordringer å ta tak i, blant annet er mangelen på fagfolk innenfor tekniske yrker i Sverige et stort problem.
Flere talere påpekte at det er viktig å ikke bare hengi seg til «gloom and doom» og bli alt for pessimistiske.
– Vi bør snakke mer om teknologisk utvikling og kanskje mindre om grønn omstilling. Vi bør fokusere mer på de positive sidene som ny teknologi har, sa Ulrika Lindstrand som er leder for Sveriges Ingenjörer og nestleder i Sveriges akademikers centralorganisation (Saco).
Også hun er opptatt av kompetanse.
– Vi må fornye og forbedre utdanningssystemene. For hvis vi ikke fyller på med kunnskap, klarer vi ikke den grønne omstillingen, sa Lindstrand.
Hun understreket at arbeidstakere som ikke ønsker eller ikke klarer å ta del i den den grønne omstillingen også må tas vare på.
Alt for få arbeidstakere har et forhold til hva grønn omstilling dreier seg om, mener Hans-Erik Skjæggerud. Han er leder i norske Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Skjæggerud savner praten om grønn omstilling på hver enkelt arbeidsplass.
– En stor andel av arbeidstakerne forstår ikke hvordan dette vil påvirke jobben de gjør. Det er blant annet vår oppgave å gjøre dette forståelig for folk, sa han.
Bernt G. Apeland er enig med YS-lederen om at mye kan og må gjøres på den enkelte arbeidsplass. Apeland er administrerende direktør i arbeidsgiverorganisasjonen Virke.
Han mener at det er viktig å kartlegge kompetansegapet som kommer som en konsekvens av det grønne skiftet.
– For å få til den grønne omstillingen må vi ha et næringsliv som går godt og som har adgang til kapital. Vi må også ha ansatte med den riktige kompetansen, sa Apeland.
Det var oppfordringen fra Solrún Kristjánsdóttir, administrerenede direktør for Veitur Utilities. Hun har hatt samtaler med sine ansatte om hva den grønne omstillingen kan innebære for dem. Til venstre Kristján Þórður Snæbjarnarson, leder i NFS, og til høyre Karen Elleman, generalsekretær i Nordisk ministerråd.
Hvordan et samarbeid mellom arbeidsgivere og fagbevegelsen om den grønne omstillingen kan arte seg er et avtal som nylig har blitt inngått i Island et eksempel på.
Sigmundur Halldorsson og Andrés Magnússon sitter på hver sin side av forhandlingsbordet. Sammen har de laget en plan for å sikre industrien riktig kompetanse i fremtiden og samtidig sørget for at folk kan beholde jobbene.
Behovet for ny kompetanse er stort. Spesielt stor er mangelen på digital kunnskap og bærekraftkompetanse.
I løpet av en seksårsperiode skal 4 av 5 ansatte ta videreutdanning eller omskoleres.
– For at islandsk industri skal være konkurransedyktig i fremtiden, måtte vi gjøre noe. Vi tok tak i det fordi vi ikke stoler på at det ordinære utdanningssystemet vil klare det. Jeg er bekymret for at utdanningene på Island ikke er gode nok, sa Andrés Magnússon. Han er direktør i arbeidsgiverorganisasjonen SVÞ.
Sigmundur Halldorsson, spesialrådgiver i islandske VR, deler denne bekymringen.
– Vi har ikke investert nok i utdanning og videreutdanning på Island. Når du er ferdig på skolen eller universitet, er du liksom ferdigutdannet for resten av livet. Vi mangler forståelse for betydningen av videreutdanning, sa han.