OECD utfordrer globaliseringens vinnere: vil bygge bro over økte forskjeller

Den årlige rapporten over utviklingen i verdensøkonomien, OECD Economic Outlook 2017, viser en svak fremgang i verdensøkonomien, og produktiviteten og lønnsveksten henger etter. Det er hovedbudskapet fra sjeføkonom Catherine L. Mann.

Tallmaterialet viser hvordan forskjellene i verden fortsetter å øke, eller sagt med Angel Gurría:

- De rikeste blir stadig rikere og de fattige blir hengende stadig mer etter. Den globale rikdommen er konsentrert til nærmest noen få familier. I OECD-landene har gjennomsnittsinntekten til de 10 prosentene i topp økt 10 ganger mer enn for de 10 prosentene i bunn, mot syv ganger mer på midten av 1980 tallet.

Når det gjelder finansielle tilganger er gapet enda større. Den femtedelen med størst verdier, har tilgang til verdier der middelverdien er 70 ganger større enn det den laveste femtedelen har tilgang til. Sagt på enda en annen måte: de rikeste 1 prosentene har hånd om 19 prosent av den totale rikdommen, mens 3 prosent deles av de fattigste 40 prosentene.

Den globale veksten forventes ifølge Economic Outlook å øke fra 3 prosent i 2016 til 3, 5 prosent i 2017 og 3,6 prosent i 2018. Dette er gode nyheter, men hovedutfordringen er å få til en bedre fordeling av veksten.

«Bridging Divides» var tema for OECD Forum 2017.

- Vi må bygge bro over forskjellene. Men veien til fremgang er ikke å snu utviklingen gjennom proteksjonisme og nasjonalisme. En skjør økonomisk fremgang og en stadig mer polarisert verden krever nettopp det motsatte, sa Angel Gurría.

Inkluderende vekst

OECD vil at verden skal tenke nytt rundt begrepet økonomisk vekst, og utviklingen i verdensøkonomien som fører til økte forskjeller: Det må bygges et nytt narrativ med begreper som «sterk, bærekraftig og inkluderende vekst». «Trickle down» har ikke fungert; fortellingen om vekst først og så fordeling, er over og ut. I stedet må grupper med lave inntekter settes bedre i stand til profitere på globaliseringen, og de må knyttes tettere opp til innovasjon og globale forretningsmuligheter. Dessuten:

- Vi må øke sosiale utgifter for å gi økt sosial beskyttelse og trygghet i lys av endringene i arbeidslivet som følge av den disruptive digitale teknologien.

 - Vi må gi folk muligheten til å lykkes, understreker OECDs generalsekretær.

Det er flere grunner til at utviklingen går i feil retning. Globaliseringen og de teknologiske endringene er ikke de eneste driverne, det er også andre mekanismer som kan forklare hva som har gått galt, sier Angel Gurría: Endringer i skattesystemene de siste tiårene har gjort at skattebyrden er lagt om fra skatt på verdier og høye fortjenester til skatt på arbeid, og skattebyrden er blitt mindre progressiv.  Globaliseringen og den teknologiske utviklingen har også gjort det enklere å la være å betale eller unndra skatt. 

OECDs sjefsøkonom Catherine L. Mann understreket flere momenter i sin presentasjon: Det må gjøres mer for at flere skal ta del i gevinsten av strukturelle endringer og handel. Endringer som ny teknologi, nye forbrukerpreferanser og nye handelsmønster opptrer samtidig. Noen regioner og industrier er særlig rammet av jobbtap. Dessuten at det er nødvendig med en integrert og helhetlig tilnærming for at globaliseringen skal komme alle til gode.

OECD Jobs Strategy

Den nye tenkemåten om inkluderende vekst vil prege hele organisasjonens arbeidsmåte, sier Stefano Scarpetta, OECDs direktør for sysselsetting, arbeid og sosiale saker til Arbeidsliv i Norden. Den samme tenkningen legges også til grunn når OECD for tredje gang fremmer en ny «Jobs Strategy». Første gang var i 1994, den ble revidert i 2006 og nå er den i ferd med å bli oppdatert og utvidet.

Siden den forrige strategien ble lagt frem i 2006 har det skjedd store forandringer, påpeker Stefano Scarpetta:

- Vi hadde finanskrisen i 2007-2008, som var den verste krisen siden den store depresjonen på 1930-tallet. Globale trender som globalisering, den teknologiske utviklingen og endringer i befolkningsutviklingen har akselerert. Det har også vokst frem et nytt narrativ for hele OECD. Nå snakker vi om inkluderende vekst.

OECD har en årlig gjennomgang av utviklingen på arbeidsmarkedet i medlemslandene. Employment Outlook 2017 viser at sysselsettingen i de fleste OECD landene er tilbake til nivåene før det store tilbakeslaget i 2008-2009. Sysselsettingen forventes å fortsette å stige til 61,5 prosent i løpet av 2018 og ligge godt over toppnivået før krisen på 60,9 prosent i 2007.

Et polarisert arbeidsmarked

Flere kommer i jobb, men jobbveksten er skjevfordelt, og lønningene på midlere og lavere nivå har stagnert eller utviklet seg sånn at folk ikke kan leve av lønnen, samtidig som de som tjener mest har fått en større andel av kaka. Det har ført til misnøye og uro i mange land beskriver Employment Outlook 2017.

- Det har skjedd en polarisering i arbeidsmarkedet som har medført økte ulikheter i lønninger.

Den nye «Jobs Strategy» skal reflektere endringene som har skjedd og bygge på en del generelle prinsipper, men skreddersys til hvert enkelt land. Employment Outlook er en byggekloss i jobb-strategien.

I 2012 kom initiativet "inclusive growth". Dette skal ha fotfeste i arbeidsmarkedet og jobb-strategien.

OECD ønsker å jobbe mer sammen med de enkelte medlemslandene og skape en prosess der man sammen vil analysere situasjonen, finne ut hva som kan gjøres og hvordan en kan gå frem for å oppnå resultater.

Nytenkningen ut til medlemslandene

ETUCs Luca Visentini hevder at OECDs nye narrativ ikke så langt kommer til syne i anbefalingene til landene, hva tenker du om det?

- Vi må være troverdige i det vi sier, understreker Stefano Scarpetta.

- Jeg tror vi snakker om et paradigmeskifte, men jeg tror ikke at alle elementene er naglet perfekt. Det er et paradigmeskift fordi vi har gått fra et mål om å maksimere økonomisk vekst og deretter sett på konsekvensene på fordeling.

- Nå innser vi at modellen ikke har virket. Derfor har vi forandret modeIIen, vi setter vekst og fordeling på samme nivå og snakker om inkluderende vekst.

Modellen virket ikke?

- Nei, fordi vi har hatt vekst og samtidig fått økt ulikhet. Ulikhetene har økt i de fleste OECD land, også i de nordiske landene.

- Sverige for eksempel, hadde på begynnelsen av 90-tallet veldig små inntektsforskjeller, mens det senere har vært en sterk trend mot økte forskjeller. Sverige har fortsatt et mer egalitært samfunn enn de fleste landene, men veksten i forskjellene har økt kraftig, om enn fra et lavt nivå.

Tyskland er et annet eksempel Scarpetta nevner. Etter gjenforeningen har det vært en trend mot økte forskjeller. Også her fra lave nivåer, under OECD-gjennomsnitt, men forskjellene øker.

Hvordan vii du karakterisere dette?

- Det er ulike faktorer. På arbeidsmarkedet ser vi en økt polarisering. Globaliseringen, og særlig den raske teknologiske utviklingen har ført til økt etterspørsel etter høy kompetanse, mens befolkningsutviklingen har ført til økt behov for service på et lavere nivå. Dette har ført til en polarisering av nye jobber og en uthuling av jobber som krever midlere kompetanse i de fleste land der arbeidere i slike jobber risikerer å bli hengende etter. Det bidrar til økte forskjeller i lønninger og karriereløp. Selv om nordiske land har et godt utbygget system for utjevning gjennom skatter og ytelser, har de ikke klart å kompensere for denne endringen i arbeidsmarkedet.

Norden er ikke unntatt?

- Nei, nordiske land kan ikke unngå disse trendene, men de er bedre til å utjevne forskjeller og komme med mottiltak. Men vi ser økte inntektsforskjeller i Sverige, Danmark og Finland, og kanskje litt mindre i Norge.

Nytt instrument for å måle utvikling

Det trengs en ny jobbstrategi som !egger vekt på kvalitet og ikke bare kvantitet i arbeidsmarkedet, sier OECD direktør Stefano Scarpetta.

- OECD har utviklet et rammeverk for å kunne måle de enkelte landenes utvikling langs ulike dimensjoner som lønn versus ulikhet i lønn, trygghet på arbeidsmarkedet versus utrygghet og kvalitet i arbeidsmiljøet og jobb strain, belastninger i arbeidsmiljøet.

- Den andre viktige faktoren er inkludering. Vi ser på hvordan vi kan ta flere inn i arbeidsmarkedet, kvinner, foreldre, folk med funksjonshindringer, flyktninger og emigranter. Grupper som er underrepresentert på arbeidsmarkedet på grunn av spesifikke barrierer til full deltakelse. Så inkludering begynner a bli en av nøkkelfaktorene på arbeidsmarkedet.

- I etterkant av finanskrisen ser vi også på hvordan vi kan styrke arbeidsmarkedet. Her er det snakk om hvordan de som lager arbeidsmarkedspolitikk kan hjelpe arbeidere og bedrifter slik at de kan motstå store sjokk som det vi opplevde i 2007-2008. Det er viktig.

Jobbstrategien skal reflektere endringene som har skjedd, og bygge på en del generelle prinsipper, men utviklingskriteriene skal skreddersys til hvert enkelt land. Planen er at jobbstrategien, som utarbeides i samarbeid med landene, skal presenteres på OECDs ministermøte i 2018.

OECD ønsker a jobbe mer sammen med medlemslandene for å oppnå bedre resultater. I første omgang handler det om a diskutere de brede begrepene.

- Kvantitet, kvalitet, inkludering, resilience, evne til motstå sjokk i økonomien. Dette må settes inn i en nasjonal sammenheng og det nedfelles i for eksempel 10 nasjonale målsettinger.

Skreddersøm

- Det er dette som er utfordringen, men det er det vi skal gjøre i OECD. Vi må se på kapasiteten til de enkelte land og se at modellene de har er forskjellige.

- Det vi har lært i løpet av de tjue årene vi har jobbet med «Jobs Strategy», er at best practice ikke lett kan overføres fra et land til et annet. Kanskje må målene settes nærmere det det enkelte land kan klare å oppnå. Sa vi kan ikke bare se på den aller beste praksis, men det som er realistisk i de enkelte landene.

Betyr det at man senke kravene til landene?

- lkke egentlig, men det betyr å gjøre målene mer praktiske og oppnåelige. Mange land vil gjerne sette seg som mål å gjøre som Tyskland eller de nordiske landene, men avstanden kan være stor, og enkelte land bør kanskje vurdere en trinnvis tilnærming. Derfor er det viktig å sette realistiske mål, og å implementere reformer over tid.

Hva betyr dette på et mentalt nivå?

For oss i OECD vet vi at vi kan hjelpe land med å identifisere politiske mål og hjelpe dem til å oppnå disse, som også innebærer å lære fra andre lands erfaringer, sier Stefano Scarpetta, OECDs direktør for sysselsetting, arbeid og sosiale saker til Arbeidsliv i Norden.