Anniken Hauglie i ministerråd: sceneskift i arbeidsmiljøarbeidet

 - I den senere tid har oppmerksomheten om forholdene i arbeidslivet handlet om å forhindre kriminalitet og sosial dumping. Nå dreier vi fokus mot det løpende arbeidsmiljøarbeidet, hva som skaper de gode og produktive arbeidsplassene og hvilken betydning det gode arbeidslivet har for samarbeidet på arbeidsplassene, sa Anniken Hauglie da hun inviterte til nordisk trepartssamtale rundt temaet arbeidsmiljø og konkurransekraft. 

- Har vi nok kunnskap og bevissthet om hva som fungerer og ikke fungerer for at vi skal fortsatt ha et arbeidsliv i verdenstoppen? Var et innledende spørsmål fra Norges arbeidsminister Anniken Hauglie. For å komme problemstillingen i møte hadde hun invitert Pål Molander, direktør for Statens arbeidsmiljøinstitutt i Norge til å holde et innledende foredrag om tema.

- Treffer vi godt nok med innsatsen som gjøres? utfordret Pål Molander, direktør for Statens arbeidsmiljøinstitutt i Norge, i sin presentasjon: betydningen av arbeidsmiljøet for nordisk konkurransekraft. Spørsmålet besvarte han selv ved å vise at det er en tendens i Norden til å ta arbeidsmiljøet for gitt.

- Er det på tide å våkne – nå når vi skal rigge for et nytt arbeidsliv. Er det på tide å ta vare på gullet vårt? Det som har vært konkurransefortrinnet vårt lenge?

Det bekymringsverdige er blant annet at «godt arbeidsmiljø» i den senere tid ofte blir forbundet med å få tilbud om goder, som privat helseforsikring, trening eller mindfulness i arbeidstiden. Det viser seg å ha liten effekt på arbeidsmiljøet. I stedet bør man satse på arbeidet og organiseringen av arbeidet i virksomhetene, oppfordret han:

- Kanskje tiden er inne for at vi skal tenke litt ekstra på dette nå når vi står overfor store endringer globalt og i Norden, sa Pål Molander og beskrev et virkelighetsbilde de fleste var enige i.

Nordiske land er alle på den grønne gren: Har et høyt utdanningsnivå og er i verdenstoppen på internasjonale undersøkelser om lykke, har gode velferdssystemer, lav korrupsjon, høy grad av tillit, vi er i fremste rekke når det gjelder digitalisering, likestilling i arbeidslivet, har høy produktivitet, høy sysselsetting, høy pensjonsalder og er på topp når man måler arbeidsmiljø.

Likevel har fokuset havnet skjevt. Kravet til systemer og dokumentasjon har bidratt til en trøtthet på mange arbeidsplasser, og kos og kake har blitt synonymt med et godt arbeidsmiljø. Men utfordrer Pål Molander:

- Vi står midt i et paradigmeskift når det gjelder teknologi, der fokus er på automatisering, digitalisering, kunstig intelligens. Et skifte som gir utfordringer og muligheter. Det skjer også en voldsom utvikling på bioteknologi, på energi og materialteknologi, der vi er langt fremme. Vi ser også endringer i tilknytningsformer og økende kriminalitet i arbeidslivet.

Nordens gull

I Norden har vi mulighet til å møte utfordringene hvis vi tar vare på det Pål Molander kaller Nordens gull, men advarte han: Norden er mer utsatt enn andre.

- Nordiske land er høykostland og må derfor stille høye krav til arbeidet for å være konkurransedyktige i en stadig mer globalisert verden. Internasjonale undersøkelser viser at kravene som stilles i arbeidslivet generelt når det gjelder tempo og mengde og emosjonelle krav, er høyere i de nordiske landene enn i andre EU-land det er naturlig å sammenligne seg med. Det får vi til i Norden ved at vi bemyndiger de ansatte.

Vår gullformel er høy grad av autonomi og kontroll over egen arbeidssituasjon.

- Vi vet mye om hva som bidrar til jobbengasjement og hva som bidrar til sykefravær. En aktiv arbeidssituasjon med høy grad av kontroll gir helse og jobbengasjement og bidrar til produktivitet. Uten den kontrollen er høye krav i arbeidet en av de største risikofaktorene vi har for arbeidsrelatert sykefravær og uførhet.

-Dette har vært den nordiske gullstandarden – spørsmålet er om vi klarer å opprettholde den i et arbeidsliv i omstilling, sier Pål Molander og peker på flere utfordringer.

- Fokus på #metoo har vært veldig stort den senere til. Det avspeiler også kultur og klima i arbeidslivet.

- Høy sysselsettingsgrad betyr også at vi inkluderer flere sårbare individer.

- Det er ikke sånn som mange hevder at man blir frisk av å arbeide. Det forutsetter gode arbeidsmiljøforhold, spesielt for mer sårbare individer med inkluderingsbehov. Et dårlig arbeidsmiljø kan tvert om virke skadelig på helsa.

Samtidig krever den høye velferden i Norden, høy sysselsetting. Derfor er det behov for et nytt narrativ, en ny fortelling om at arbeidsmiljøet handler om arbeidet, sier Molander.

- Arbeidsmiljøet er et undervurdert virkemiddel i samfunnsdebatten. Det har vært et nordisk konkurransefortrinn at vi har lykkes i å balansere mellom autonomi og kontroll, ledelseskultur og sosial støtte.

Molander avsluttet med å peke på den høye sysselsettingsratens som nordiske velferdssamfunn er så avhengig av.

- Arbeidsmiljøet er en avgjørende faktor for å oppnå høy sysselsettingsgrad.  Det har ikke vært fremme i debatten i det hele tatt.  Hvorfor er ikke dette høyere på den politiske agendaen på vei inn i fremtidens arbeidsliv? utfordret Pål Molander.

I tillegg til nordiske ministere med ansvar for arbeidsmiljø, deltok Kristina Jullum Hagen, avdelingsdirektør for arbeidsliv i Næringslivets hovedorganisasjon, NHO; Magnus Gissler, generalsekretær i Nordens faglige samorganisasjon, NFS; Geir Lyngstad Strøm, seniorrådgiver i fagorganisasjonen Unio.

Først ut til å kommentere var avdelingssjef Lasse Boje fra det danske beskæftigelsesministeriet. Han var enig i det bildet Pål Molander tegnet.

- Danmark deler fult ut bildet av styrkene i det nordiske arbeidsliv.

Han var også enig i at det trengs et nytt narrativ om arbeidsmiljø. Han mener det er behov for et bredere bilde enn det som ofte handler om å redusere ulykker.

Danmarks ekspertutvalg

Den danske regjering har oppnevnt et ekspertutvalg som skal gjennomgå hele arbeidsmiljøinnsatsen, både innsatsen fra arbeidsmarkedets parter og myndighetenes innsats, hele virkemiddelapparatet og organiseringen av innsatsen.

- Det er en reel gjennomtenkning der en ønsker å dokumentere hva som virker og som ikke virker, og slutte med det som ikke virker, sier Lasse Boje.

Ekspertutvalget ledes av tidligere finansminister Pia Gellerup. Både arbeidsmarkedets parter og eksperter er med i arbeidet som skal være ferdig i midten av 2018.

Magnus Gissler, generalsekretær i Nordens faglige samorganisasjon, NFS, og seniorrådgiver Geir Lyngstad Strøm fra Unio, representerte arbeidstakerne i Norden under temadiskusjonen om arbeidsmiljø og betydningen for konkurransekraft. Begge var i stor grad enige i Pål Molanders virkelighetsbeskrivelse og nysgjerrige på hva det danske ekspertutvalget ville komme frem til.

Helse og sikkerhet

Magnus Gissler understreket likevel at arbeidsmiljøet i bunn og grunn handler om helse og sikkerhet.

- Når man så snakker om produktivitet og utvikling av arbeidet, står det også svært sentralt, og handler nettopp om den sosiale dialogen og koblingen til arbeidsplassen, og tar utgangspunkt i forholdene på arbeidsplassene.

Geir Lyngstad Strøm tok for seg hovedspørsmålet: arbeidsmiljøets betydning for konkurransekraften innenfor den norske og nordiske modellen for organisering av arbeidslivet og velferdsstaten. Han understreket Molanders fremlegg om sammenhengen mellom autonomi og krav.

- En viktig faktor er muligheten til å ha høyt utdannet arbeidskraft med stor grad av autonomi i jobben, og som samtidig tåler å bli stilt krav til. Balansen er viktig. Det er to ting som henger sammen.

Hans bekymring var at den globaliserte økonomien og den digitale økonomien kan utfordre graden av autonomi.

- Da er det vanskelig å se at en kan opprettholde like stor grad av produktivitet. Hvis du får mer kontroll, styring, lojalitetskrav så tror ikke vi at det lar seg kombinere med høy grad av produktivitet.

- Hovedpoenget til Molander er å løfte frem arbeidsmiljøet som en viktig faktor for å drive en effektiv virksomhet. Men det er en fare som det går frem av Arbeidsforskningsinstituttets Medbestemmelsesbarometeret 2016. Det viser at i 2016 sank andelen arbeidstakere som opplever høy grad av kontroll fra 89 til 77 prosent, med 12 prosentpoeng, sammenlignet med tall fra 2009. I 2016 svarte 45 prosent av respondentene at arbeidslivet utviklet seg i en mer autoritær retning. 10 prosent mente at det gikk i mer demokratisk retning. Det er en tendens vi må være oppmerksom på hvis vi skal bevare den norske og nordiske modellen, sa Geir Lyngstad Strøm.

- Arbeidsmiljøet handler om mer enn sikkerhet. Det handler ofte om å forebygge helse, rollekonflikter, emosjonelle krav, krav som ikke står i forhold til resursene. Det handler om organisering av arbeidet og ikke om det som er rundt arbeidet. Utfordringen nå er å få dette til i praksis. Får vi til det, får vi til å øke sysselsettingsgraden samtidig som vi øker produktiviteten. Da har vi et godt utgangspunkt for å bevare den nordiske modellen, mente Unios Geir Lyngstad Strøm.

Arbeidsgiverne enige

Kristina Jullum Hagen, avdelingsdirektør for arbeidsliv i Næringslivets hovedorganisasjon, NHO, var også enig i at arbeidsmiljøarbeidet har dreid for mye mot systemer og krav.

- Jeg tror vi langt på vei deler virkelighetsbeskrivelsen.  Hvis arbeidsmiljøarbeidet blir for teknisk, blir det parkert som en sidevogn, mente hun, og støttet tanken om å komme frem til et nytt narrativ om arbeidsmiljøet. Det må også få konsekvenser for måten Bedriftshelsetjenesten og Arbeidstilsynet jobber på. Alle aktørene må dra i samme retning hvis vi skal få til en ny forståelse av hva arbeidsmiljøarbeidet består i, understreket hun.

Sveriges minister Ylva Johansson delte beskrivelsen Pål Molander ga om betydningen av arbeidsmiljøet. Sverige skiller seg likevel en del fra det bildet som ble tegnet. Ifølge Ylva Johansson har Sverige den senere tid brukt mye ressurser på å styrke arbeidsmiljøarbeidet med fokus på arbeidet. De har jobbet frem et nytt regelverk for organisatorisk og sosialt arbeidsmiljø og lagt frem en ny forskrift for systematisk arbeidsmiljøarbeid.

Ministermøtet med Anniken Hauglie i spissen, tok positivt imot invitasjonen fra Finlands Pirrko Mattila om støtte til det finske initiativet på verdenskongressen for arbeidsmiljø i Singapore.