«Ikke ryker det, ikke lukter det og ikke er det folk å se, hva er det dere holder på med?» Er spørsmålet direktøren for Herøya Industripark ofte får fra tilreisende utlendinger. Omstilling, effektivisering og ny teknologi har gjort gammel industri konkurransedyktig i et globalt marked og arbeiderne til kunnskapsorienterte operatører.
- Kravet til kunnskap er mye høyere enn for bare få år siden, sier John Aspaas. Han er operatør ved fullgjødselfabrikken til Yara i Porsgrunn.
Foran et stort kontrollbord med et antall skjermbilder kontrollerer han hvert steg i produksjonsprosessen. Et team på fire personer er alt som skal til for å holde hele produksjonen av fullgjødsel i gang ved denne fabrikken: tre ute og en ved kontrollbordet.
Yara International er verdens største leverandør av mineralgjødsel. Bedriften startet som Norsk Hydro på Notodden i 1905. I dag har Yara over 9000 ansatte og virksomhet i 50 land. I Porsgrunn ligger Yaras og Europas største produksjonsenhet for fullgjødsel (NPK) basert på nitrofosfatprosessen. Her produserer i underkant av 400 ansatte 3 millioner tonn gjødsel i året. På 70-tallet produserte til sammenligning 3000 ansatte halvannen million tonn.
Det er ikke mange år siden den tradisjonelle landbaserte industrien i Norge ble dømt nord og ned, sier direktør Thor Oscar Bolstad i Herøya Industripark:
- Den ble sett på som gammeldags og det ble til og med sagt at den var arbeidsintensiv. Da som nå sier jeg at dette må være folk som aldri har vært på en moderne industriarbeidsplass. Det er nesten ikke et menneske å se ute på anlegget i dag, og det er en effektivitets- og en teknologiutvikling som er helt vanvittig. Det har skjedd så mye, så fort og så stort.
- En av de store forandringene har skjedd på operatørsiden. Mange av de ufaglærte arbeidsplassene er borte: Sy sekker, fylle sekker, transport og logistikk er i veldig stor grad overtatt av maskiner og utstyr.
- Da jeg begynte i salpeterfabrikken i 1987, hadde jeg verken fagbrev eller noe annet, sier John Aspaas.
- Nå skjer ikke det mer, at folk blir tatt rett inn fra gata. Nå er det lærlinger som går her i flere år og lærer. Jeg har tatt fagbrev internt i bedriften, men det tilfredsstiller ikke kravene som stilles i dag.
- Der ser du nærbildet av resultatet, sier Jan Bøyesen og peker på et bilde med små runde korn:
- På denne skjermen kan han se hva han lager. Her kommer produktet ut. Dette er før det blir siktet og knust, for vi ønsker et produkt som skal ha en bestemt størrelse.
- Er det John Aspaas som lager det?
- Ja, han og de tre andre som er på vakt, jobber sammen om å lage fullgjødsel som er produktet du ser her. Hvis ikke han gjør jobben sin blir det ikke noe, og hvis ikke de tre som er ute i anlegget gjør jobben sin blir det heller ikke noe. De som er ute i fabrikken ser, lytter, lukter og skrur på ventiler og gir beskjed til kontrollrommet om noe må justeres.
- Hvordan holder du kontakten med de tre som er ute i anlegget?
- Dem har jeg på headset her, sier John Aspaas.
- Hvis det skjer noe, kaller de på meg. Da må jeg eventuelt her fra kontrollbordet stoppe ting eller legge om ting, avhengig av hva det gjelder. Vi har jo flere bilder enn det vi ser nå, vi kan rullere bildene på skjermene. Hele prosessen og alt som skjer, vises på skjermbildene som den som sitter ved kontrollbordet må kjenne til i hver minste detalj.
- Tidligere var det mange hender på drift. Vareflyt eller råvareflyt var basert på at man måtte lempe eller bevege noe eller flytte noen tonn. I dag skjer ikke det. De arbeidsplassene er borte. De er automatisert, overtatt av maskiner og roboter.
- I dag rekrutteres unge mennesker med gode fagbrev i bunn, og som ofte tar etterutdannelse. De styrer store fabrikkavsnitt og sitter i kontrollrom, er ute i anleggene, ser på drift, ser på vedlikeholdsbehov, og de markedsfører disse yrkene som spennende og fremtidsrettete jobber, underskriver direktøren i Herøya Industripark, Thor Oscar Bolstad.
Når vi har besøk fra utlandet lurer de på om vi har stengt ned fabrikkene fordi vi har besøk. Er det ikke ansatte her? Har alle reist hjem? Hva skjer? Hva holder dere på med?
Er ikke dette vanlig andre steder?
- Nei. På Herøya har et østerriksk selskap som produserer magnesiumoksid bygget en ny fabrikk. Kolleger av meg besøkte tilsvarende fabrikker rundt i verden. De kom tilbake og sa: sånn kan ikke vi drive i Norge. Ikke får vi lov å støye så mye, ikke får vi lov å slippe ut så mye støv, og ikke får vi lov å slippe ut så mye gass.
- Skal du bygge en fabrikk i Norge må den ikke være arbeidsintensiv. Vi må investere i teknologi for arbeidskraft er dyrt. Norsk arbeidskraft jobber ikke med manuelle oppgaver lenger. Det er vi ferdig med.
- Yara har gått så langt ned på bemanningen at det ikke er mer å hente der. Når de nå vil øke produksjonen, må de gjøre det med den samme bemanningen.
- Vi er tre personer ute og en inne som skal ha oversikt over hele området, gå runder og passe på at det ikke er noen ulyder. Jeg har et anleggsområde ute, men jeg er ikke ute hele tiden. Jeg orienterer meg litt på skjermene også for å se hvordan det går, forteller Øyvind Bjerva og viser at han har sine egne skjermer der han kan kontrollere sitt område som uteoperatør.
- Disse to skjermene er operatørstasjonen. Uteoperatørene kan gå ut og inn. Hvis du oppdager noe mistenkelig ute, kan du gå inn og kontrollere det du har sett.
- Her lyser det rødt. Nå går det en alarm. Det betyr at nivået i tanken er for lavt.
- Hva gjør du da?
- Da må jeg gi beskjed til han som styrer anlegget, sier Bjerva.
- Når det er lavt nivå på den tanken, må jeg øke mengden som går inn i tanken. Da må jeg gå inn og justere ventilen, supplerer John Aspaas.
- Er det mange slike justeringer du må gjøre i løpet av en time?
- Nå som vi har øket produksjonen, må vi sitte og følge med ganske nøye hele tiden.
Sånn går produksjonen hele døgnet hele året. De fire som bemanner hvert skift, jobber veldig selvstendig og tar avgjørelser på kvelds- og nattetid og i helger.
- Kan operatørene foreslå forbedringer i produksjonsprosessen?
- Ja. Hvis vi ser at det stadig vekk er ting ute i fabrikken som det er problemer med, må vi finne en løsning på det. Da kan vi komme med forslag til en løsning som vi legger i en egen database. Forslaget blir hentet opp av ledelse og tillitsvalgte og behandlet.
Det kan være forslag der det bare står at her ønsker vi en endring. Men i mange tilfeller har operatørene bearbeidet forslaget godt selv.
- Om ledelsen og de tillitsvalgte går for det, blir det gjort forandringer og vi blir belønnet. Det er som regel gavekort. Vi har vært i Reykjavik og i Madrid takket være det vi har funnet på, sier Øyvind Bjerva.
- Vi har det som kalles kvalitetspris, supplerer skiftkoordinator Jan Bøyesen. Denne fabrikken har vunnet kvalitetsprisen mange ganger. Det er vi stolte av, og bedriften tjener godt på det.
- Det er dette som er den norske modellen i praksis, sier direktør Thor Oscar Bolstad i Herøya Industripark
- For oss er det helt selvsagt at operatør og direktør og foreninger snakker sammen og finner løsninger sammen. Å komme med gode innspill er også en del av det å være en moderne operatør.
- Her er det ikke mye roboter. Her er det kjemi og prosesstrinn. Her er det høye temperaturer, og gass, inndamping, kolonner, stoffer, gasser, væsker. Det er det som er prosessindustri, sier direktør Thor Oscar Bolstad i Herøya Industripark.
Herøya Industriparken huser noen av Norges ledende prosessindustribedrifter. Herfra går 80 prosent av produksjonen til eksport. Totalt omfatter industriparken over 90 bedrifter som sysselsetter 2500 personer. De fleste er små bedrifter med under ti ansatte. Mange av dem tilbyr tjenester som er avskallinger fra de store bedriftene, og som har funnet nye markeder. Lokomotivene er de store prosessindustribedriftene.
- Hva er fordelen med en industripark?
- Det er fantastisk å ha en tomt på halvannen kvadratkilometer øremerket og bygget opp for industri. Det betyr at du i bunn har en infrastruktur her som du ikke finner andre steder. Hvis du skulle bygge en fabrikk og trenge vann i store mengder, strøm i store mengder, dampforsyning, en kai, en veiforbindelse, arbeidskraft som kunne gå skift, så har denne parken alle de elementene. Vi tror at hvis vi skulle bygge en liknende park med strømforsyning og vannforsyning, ville vi måtte bruke i størrelsesorden noen titalls milliarder kroner. Alt dette ligger her fra før. Det er bare å koble seg på. Det er femti meter til prosessvann i x antall kubikk per time, du har stor kapasitet i kraftnett med redundans som gjør at man har lave etableringskostnader. Vi har en tomt som er egnet til industrielt formål, og du har ikke andre naboer å ta hensyn til. Dette er industri.
- Vi har en industrikultur i regionen. I familien er vi vant med at folk går skift. Det er ikke alle steder i Norge det er slik, og så er det en rekke leverandører som kan industri rundt deg.
- Når jeg hører industribyggerne ved åpninger liste opp hvorfor de valgte Hærøya og Grenland, er det disse hovedområdene de snakker om. I tillegg til at det i Norge er fornuftige kraftpriser, politisk stabilitet og gode forhold mellom industriarbeider og ledelse. Dette forholdet, den norske modellen, som det er snakket mye om i den senere tid, har vi levd med og erfart i årevis.
Prosessindustrien som er etablert på den gamle Norsk Hydro tomten møter nye utfordringer når det gjelder miljø. Hvordan påvirker det industrien?
- Jeg opplever at fordelen med denne type industri er at de har vært flinke til å være i forkant. De får pay back for å jobbe i et høykostland. Når prosessene er så effektive, betyr det at de må være gode på miljø- og på energiområdet.
Yara International ASA er verdens største leverandør av mineralgjødsel og bidrar til matforsyning og fornybar energi til verdens befolkning. Yara ble grunnlagt på Notodden i 1905.
I dag har selskapet over 9000 ansatte og virksomhet i mer enn 50 land.