Leder: Et stykke nordisk samtidshistorie

Det var langt fra Vörå i Österbotten i Finland til Stockholm høsten 1954, men ryktet gikk at det var i Sverige jobbene fantes. Dermed var trafikken i gang fra etterkrigstidens fattigdom i Finland til overfloden i Sverige. Bare måneder før 17-årige Gösta dro ut på sin lange reise, hadde avtalen om det felles arbeidsmarkedet blitt undertegnet, og i juli ble en nordisk passunion etablert. Da ble det mulig å flytte uten å søke oppholdstillatelse.

Historien er like unik som det utstrakte samarbeidet som gjennom tidene har vokst frem mellom de nordiske landene, og som har vært så viktig for utviklingen av den nordiske arbeidslivsmodellen. Det er derfor interessant å formidle embetsmannen og nordisten Rune Solbergs tilbakeblikk ved jubileet. Han gir et innblikk bak kulissene om hvordan juvelen i det nordiske samarbeidet kom i gang.

Gösta Helsings ferd fra Österbotten til Stockholm i 1954 gir et tidsbilde av en 17 åring som la ut på sin reise til det ukjente og fikk jobb på dagen. Tre år etter plukket arbeidsløse Dagny bringebær for å tjene penger til båten til Stockholm. Lenge etter ble de to et par, i Finland, før de stiftet familie i Sverige på 60-tallet. Etter hvert kom lengselen om en alderdom i Finland, men da sa barna nei: Nå er vi svenske borgere. Vi vil ikke flytte mer. Det holder med et sommerhus i Vaasa. For Gunnel Helanders var det omvendt. Hun var fire år da hun kom til Sverige i 1954, sammen med sine finske foreldre. På 70-tallet, valgte hun å flytte tilbake til Finland.

Lengslene og den doble tilhørigheten er karakteristisk. Den gjelder for dem som har flyttet både frem og tilbake. Norske Per Billington startet sin arbeidskarriere i Sverige på 80 tallet. Han undrer fortsatt på om det var lurt å flytte hjem. Erik Rundle, som på 90 tallet flyttet til Danmark for å spille badminton, har både skapt en karriere og et familieliv der, men kjenner alltid på lengselen hjem. Nå har livet båret av sted med han, slik det også har gjort med danske Janne Sigurðsson. I 2006 tok hun familien med seg og flyttet til sitt paradis, Island.

Det er 60 år siden Gösta Helsing søkte lykken i Västerås. Kontrasten er stor til dagens virkelighet. I 2010 googlet svenske Charlotte Lundell seg til en ønskejobb i Norge. Fire ganger ble hun hentet og fløyet mellom Stockholm og Oslo under rekrutteringsprosessen. Da hun fikk jobben googlet hun seg frem til gode flyttetips, og da hun startet, kom Google translate til nytte. 

Historien er historie, det viser dagens digitale tilhørighet til fulle, og likevel, den nærheten og samarbeidet som ble institusjonalisert i 1954, har mer enn bidratt til den nordiske modellen.