Utdanning Nord gir yrkesutdanning til langtidsledige

Hvorfor ville du invitere kollegene dine nettopp hit?

- Jeg har vært her før, og ble veldig fasinert av at man kunne utdanne folk på fire forskjellige språk og i så mange forskjellige utdanninger. Det er løpende inntak av nye elever. De får en helt individuell studieplan der man ser på hver enkelt person sine forutsetninger, slik at en person kanskje kan gå et halvår, mens en annen må gå et år for å lære seg samme sak. Denne fleksibiliteten synes jeg er særlig interessant, kommenterer Hillevi Engström til Arbeidsliv i Norden. 

Elevene vi møter før ministrene ankommer gir uttrykk for det samme:

”Det fine med å gå her, er at jeg kan følge mitt eget tempo”, sa en ung norsk gutt som hadde hoppet videregående skole og nå vil fullføre utdanningen. ”Det fine med å gå her, er at jeg kan følge min egen studieplan og ta eksamener etter hvert som jeg lærer nye ting”, sa en ung finne. ”Her er det mye egenstudier som må til, hvis en skal forstå og lære seg ting, så her er det interesse og disiplin som gjelder,” sa en noe eldre svenske som satt og leste i en stor IT-manual på engelsk. Fleksibiliteten i opplegget gjorde at han kunne pendle mellom skolen og hjemstedet der han tok seg av en syk mor. 

Hvert år strømmer 500 elever gjennom skolen her. Hver enkelt elev får en tilpasset studieplan og kompetanse i tråd med kravene til utdanningen i Finland, Norge og Sverige. Det er unge som har hoppet videregående skole, langtidsledige som må omskoleres etter sykdom og skade eller omstilling i industrien, og det er arbeidsløse med høyere utdanning. Gjennomsnittsalderen er 37, men aldersspennet strekker seg fra 20 til 60+. I fjor var det en arbeidsløs 62-åring som tok utdanning i programmering. Nå har han fast jobb i Sundsvall, forteller en av lærerne. 

IT-utdanningen populær

Dan Robin Einvik fra Honningsvåg i Lofoten var fisker og jobbet på fiskebåt da han skadet ryggen. Det medførte sykemelding i ett år og arbeidsavklaringspenger det neste. Han hadde ikke fullført videregående skole og sto derfor svakt på arbeidsmarkedet. Så fikk ha tilbudet fra sitt lokale NAV-kontor om en plass på Utdanning Nord. Her fullfører han videregående skole og tar utdanning i datafag. 

- Jeg har alltid vært interessert i data, sier han og smiler fornøyd med tilværelsen.

Han trener, har fått gode venner, det er et godt sosialt miljø, og han møter mange forskjellige mennesker med ulik bakgrunn forteller han. Skolen er også med i EUs Leonardo da Vinci program og har elevutveksling med fem land.

- 2. desember er jeg ferdig med skolen, og da flytter jeg dit hvor jeg får jobb. Innlandet er helt greit for meg, sier Lofotværingen, forandringer er bra, er Dan Robins konklusjon.

Du får et tilbud her som du ikke finner andre steder, som en annen av elevene sa. Tilpasset opplæring kaller Sture Troli, direktør for Utdanning Nord, dette.

- Det vil si at vi ser hvilken bagasje hver enkelt elev har med seg. 

Siden 2011 har de utviklet sitt eget system for validering av kompetanse.  Systemet bygger på erfaringene lærene har gjort seg, etter å jobbet mange år i Utdanning Nord. 

Validering et system for å måle kvalifikasjoner

-  På basis av lærernes erfaringer har vi laget et enhetlig system som alle lærere bruker i dag for å kartlegge og dokumentere den enkelte elevs kompetanse og bakgrunn. Det er grunnlaget for en individuell opplæringsplan til hver enkelt elev. 

På slutten av året regner Sture Troli med at Utdanning Nord har en ferdigutviklet modell. Uansett bakgrunn, hvor de kommer fra og om de kan snakke norsk, svensk eller finsk, vil de da kunne kartlegge og dokumentere kompetansen til hver enkelt person. Dette er en tjeneste de vil kunne tilby arbeidsmarkedsetatene, bedrifter og andre, og da til en rimeligere penge enn testene som tilbys fra andre tjenesteleverandører i dag. 

Økonomien en utfordring. Yrkesutdanning koster mer enn andre utdanninger. Slik det er nå kjøper arbeidsmarkedsetatene i landene et visst antall plasser. Sverige har bestilt 145 plasser, Norge 60 og Finland 80 plasser, men de vil gjerne ha flere elever.

- Det sier seg selv. Vi driver utdanning på fire forskjellige språk, tre nordiske og engelsk, vi har tre forskjellige nasjonale læreplaner. Vi driver vekselvis undervisning i vårt bygg og samtidig utplassering i bedrifter. Vi har et nært samarbeid med bedrifter i lokalmiljøet så det er relativt enkelt  for elevene å få utplassering i arbeidslivet. Da står lærerne i kontakt med både elevene og bedriftene for å sikre et godt samarbeid. 

- Så har vi i motsetning til andre skoler, fortløpende inntak av elever. Så snart en elev er ferdig utdannet, kommer det en ny elev og overtar plassen. Sånn driver vi på forskjellig nivå hele tiden.

Unge i fokus

- Nå ser vi at nordiske land fokuserer mer på unge arbeidsløse. Det er noe helt annet enn å forholde seg til eldre arbeidstakere som har vært lenge utenfor arbeidsmarkedet. I praksis kan man si at vi kanskje må lære en elev å stå opp om morgenen. Vi må lære dem sosial kunnskap slik at de skal forstå hvordan det er å fungere på en arbeidsplass. Vi bruker åtte uker for å få enkelte elever til å tilpasse seg en virkelighet i arbeidslivet. 

Hvordan klarer dere å engasjere elevene som har hoppet av skolen fordi de var skoletrøtte?

- Vår læringsmetode er praksislæring (learning by doing), sier Sture Troli. 

- Folk som har falt utenfor systemet hater den formelle skolen, men de er full av læretrang. De vil lære. Når elevene kommer til oss får de jobbe, etter hvert kommer de til en erkjennelse at hvis jeg skal forstå mer av dette må jeg begynne å lese. Så vi begynner med praksis først. Når elevene kommer i et arbeidsmiljø begynner de å forstå at hvis de vil være med, så kreves det egenstudier.  

Hjertesukket er at det er vanskelig å få forståelse for at yrkesutdanning koster. 

- Det har alltid vært vanskelig for skoleadministrasjonen å forstå at det er mye dyrere og drive yrkesutdanning enn en vanlig utdanning. Det er veldig populært å skjære ned på yrkesutdanningen, fordi den koster så mye, men det går utover kvaliteten. Da vil du ikke få elever som er gode nok ved utplassering i bedrift, og da går de over i arbeidsløshet. 

Behov for informasjon om yrkesutdanningen

Karin Ekanger fra Svenskt Näringsliv etterlyser mer informasjon om spisskompetansen Utdanning Nord leverer.

- Det jeg ser som forbedringspotensial er å spre kunnskap om hvilke utdanninger som har veldig bra resultat. Jeg synes at den lærdommen man kan dra av dette eksempelet er at det behøves et generelt system i de respektive land som viser hvilke utdanningstilbydere som har utdanninger som leder til jobb, og som er dyktige på å få folk ut i jobb. 

Christina Colclough, generalsekretær i Nordens faglige samorganisasjon er begeistret over den brede kompetansen skolen gir.

- Jeg syns det er et fantastisk prosjekt. Ikke bare gir det individuell kompetanse tilpasset individet. Det gir også tverrkulturell forståelse. Folk kommer langveis for å utdanne seg her. Da lærer de seg også å flytte på seg, dit hvor jobbene finnes, og de har motet til å gjøre det. Så det er ikke bare den kompetansen de får offisielt på skolen, men det er alt som ligger rundt det.  Det er jo herlig å se norske, svenske og finske folk arbeide sammen og med folk fra andre kulturer, som det også finnes her. Meget inspirerende. Noe som kan utvikles. Det som ble sagt fra Utbildning Nords side var at de gjerne ville blir større, men resursene er begrenset. Det er synd når de lykkes så godt. 

Spørsmålet går til Hillevi Engström. Økonomien er et problem for Utbildning Nord. Er dette noe du kunne følge opp på nordisk plan? 

- Vi følger opp regelmessig. Hvert land har sine representanter i styret så den diskusjonen tar vi på hjemmeplan i hvert enkelt land. Det er viktig. 

- Vi trenger penger, understreket direktøren, hva sier du til han? 

- Vi har nettopp skrevet under en ny avtale og jeg har ingen tanke om at denne utdanningen ikke skulle fortsette å finnes, sier arbeidsmarkedsminister Hillevi Engström.