Britisk ungdom sitter fast i "nulltimerskontrakter"

Alexa Bostwick (19) forbereder seg på sykepleierstudiene ved å jobbe på et sykehjem. Hennes nulltimerskontrakt betyr at hun må være tilgjengelig for å jobbe på kort varsel, mens arbeidsgiveren ikke har noen plikt til å tilby henne et fast antall timer.

- Arbeidsgiver ringer meg en gang i uka og spør når jeg er ledig. Hvis jeg sier at jeg har tid hele uka får jeg av og til høre at de bare har noen få timer på en lørdag, og ikke noe mer, sier hun.

- Noen ganger jobber jeg fra ni til fem hver dag, men jeg kan aldri være sikker. Det hen-der jeg jobber bare 16 timer i en hel måned, og det er ikke nok å leve på, sier Alexa. 

Geoff Haughton (23, ikke hans egentlige navn) er enig med Alexa i at nulltimerskontrakter ikke først og fremst er til for å hjelpe ungdom inn på arbeidsmarkedet. Han har nettopp tatt en master i statsvi-tenskap ved universitetet i Bristol, og jobbet ved siden av på en nulltimerskontrakt for et call centre.

- For meg fungerte det ganske bra, jeg kunne jobbe når det passet meg. Men stort sett tror jeg nulltimerskontrakter er en lettvint måte for bedrifter å kunne ha tilgang på ar-beidskraft kun når de trenger det, sier Tom.

Det er uklart hvor mange briter som er ansatt gjennom slike kontrakter. Ifølge offisiell statistikk er det minst 250.000, mens fagforeninger regner med at nesten 5,5 millioner arbeidstakere har nulltimerskontrakter. 

Mange av dem er studenter som Geoff og Alexa som ønsker å tjene litt på si, men det er også et økende antall ungdom som er ferdig utdannet og som strever med å finne en fast jobb. Arbeidsledigheten blandt ungdom mellom 16 og 24 ligger på 21%, og den har steget jevnt siden starten på den økonomiske krisen i 2008. 

“Nødvendig redskap” 

Lederorganisasjonen Institute of Directors (IoD) forsvarer bruken av nulltimerskontrakter med at de gir arbeidsgivere sjans til å tilby jobber de ellers ikke kunne tilby i et presset marked.

- Det betyr at man kan skape en jobb når den trengs, og redusere timeantallet ned til null i perioder når det ikke er behov for arbeidskraft – uten å måtte gå gjennom en prosess med å rekruttere og å si opp folk, sier Alexander Ehmann fra IoD. 

- Hvis vi ikke hadde hatt nulltimerskontrakter ville arbeidsgivere stå ovenfor et mye vanskeligere valg: enten å ikke tilby jobb i det hele tatt eller ta sjansen på ansettelse med svært lite fleksibilitet. Resultatet ville ha vært færre jobber i de vanskelige økonomiske tidene vi har nå, argumenterer Ehmann.

Storbritannia har vært et foregangsland i Europa på å skape et fleksibelt arbeidsmar-ked. Margaret Thatcher introduserte mye av arbeidsmarkedslovgivningen som eksisterer i dag i sin tid som statsminister mellom 1979 og 1990. Mange mener det er denne fleksibiliteten som har tiltrukket store utenlandske investeringer og multinasjonale selskaper til landet.

Går ut over kompetanse

Nulltimerskontrakter er det ultimate resultatet av arbeidsgiveres behov for full fleksibilitet i et arbeidsmarked i stadig forandring. Men britiske fagforeninger mener dette ofte går på bekostning av jobbsikkerhet og kontinuitet for arbeidstakere, og da særlig de som er nye i arbeidsmarkedet. 

Britiske ungdommer som må gå fra jobb til jobb på nulltimerskontrakter strever med å opparbeide seg den kompetansen og erfaringen som er nødvendig for å finne fast ansettelse i den sektoren de har utdannet seg til, argumenterer fagforeningene. 

Men alternativet er verre, sier Alexander Ehmann fra Institute of Directors: 

- Det verste for en ung person er å ikke ha en jobb i det hele tatt. Langtids arbeidsledighet betyr at man mister kompetanse svært raskt og at det blir enda vanskeligere å komme seg tilbake på arbeidsmarkedet selv når økonomien tar seg opp igjen. 

- Selv om en nulltimerskontrakt kanskje ikke er det du aller helst skulle ønske deg, så holder de folk inne på arbeidsmarkedet og det hjelper til å holde kompetansen deres vedlike, mener Ehmann.

Men usikker arbeidstid og inntekt er ikke de eneste argumentene mot nulltimerskontrakter.

- Vi ser tilfeller der tildeling av arbeidstimer blir brukt som belønning eller straff, forteller Vidhya Alakeson fra tenketanken The Resolution Foundation. I sin rapport, ‘A Matter of Time: The rise of zero-hour contracts’, skriver hun at fordelene som nulltimerskontrakter gir arbeidsgivere koster arbeidstakerne alt for mye. 

- Arbeidstakerne har ofte ingen kontroll over sin egen arbeidstid. Mange av dem er lavtlønnet og har lite makt på arbeidsplassen. Det betyr at de ofte føler de ikke kan si nei til å jobbe fordi de er redde for å ikke bli tilbudt å jobbe senere. Selv om de jobber flere timer enn de faktisk behøver, føler de seg forpliktet til å ta på seg mer arbeid, sier Alakeson.

- Vi ser også tilfeller der folk blir ‘nullet ut’; det vil si at de ikke lenger blir tilbudt arbeidstimer, mens arbeidsgiver unngår å måtte gi de sluttvederlag. Det betyr at nulltimerskontrakter brukes som et smutthull i arbeidsmarkedslovgivningen.

Jane Thompson fra fagforeningen University and College Union har skrevet en rapport om bruken av nulltimerskontrakter i høyere utdanning. Hun mener også at det er ting som tyder på at arbeidsgivere innen utdanningssektoren bevist unngår arbeidsmarkedslovgivning på denne måten:

- For en tid tilbake ble det introdusert ny lovgivning som skulle beskytte deltidsansatte og ansatte fra bemanningskontor. Dette betød at disse arbeidstakerne ble dyrere å ansette. Samtidig økte bruken av nulltimerskontrakter. Jeg tror enkelte institusjoner kan ha brukt kontraktene for å unngå den nye lovgivningen, sier Thompson.