Økte krav til online journalister utfordrer arbeidsgleden

Journalister som produserer for nett og kan jobbe ”døgnet rundt", kalles ofte 24/7 journalister. 

- Med mulighetene online journalistene har til å jobbe døgnet rundt, har sannsynligvis også forventningene om å jobbe 24/7 økt, sier Asbjørn Grimsmo, forsker og forfatter av Journalistundersøkelsen 2012. Han og medforfatter Hanne Heen har i undersøkelsen som er gjort i samarbeid med Norsk Journalistlag, sammenlignet belastningene i arbeidsmiljøet 24/7 journalistene opplever i forhold til andre journalister. 

”Et hundeliv, men det eneste livet verdt å leve.” Slik omtalte journalistene selv yrket sitt da Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) gjorde den første arbeidsmiljøundersøkelsen blant journalister i 1978, for 35 år siden. Siden den gang har AFI gjort systematiske arbeidsmiljøundersøkelser blant journalister hvert 10. år. Ti år etter ”et hundeliv”, var omtalen ”en kremjobb, til krampa tar”, og i 2002, var journalistene ”markører for fremtidens arbeidsmiljø”. Så slår den digitale tiden inn: I arbeidsmiljøundersøkelsen som ble publisert i februar 2013, er det online journalisten som står i fokus. Journalistikk på nett, nyheter på mobil, fremveksten av sosial medier har ført til gjennomgripende forandringer i bransjen: nedleggelser av papiraviser, nedskjæringer i redaksjonene og ansettelser av ”digitale hoder”. 

Jakten på de digitale hodene

De største nedbemanningene er gjennomført etter at undersøkelsen ble gjort i 2012, men omveltningene var i gang og jakten på ”de digitale hodene”, ” journalistene som forstår den nye teknologien og som klarer å levere”, hadde startet. 

Journalistundersøkelsen 2012 viser at 61 prosent av journalistene i undersøkelsen leverte til eller produserte for nett. Det vil si omtrent tre av fem journalister som deltok i undersøkelsen. I 1992 var det ingen, i 2002 var det fem prosent. I 2012 var de fleste journalister som leverte til nett, multimediale:

• 43 prosent leverte til to plattformer 
• 14 prosent leverte til tre plattformer  

2012 undersøkelsen viser også at blant journalistene som leverte til to eller flere plattformer, leverte omtrent halvparten til avis og nett, en av ti leverte til radio, fjernsyn og nett, seks prosent leverte til fjernsyn og nett. 

- Utviklingen innen IKT har ført til større fleksibilitet når det gjelder hvor du jobber og når du jobber. Men journalistene er også tilgjengelig hele tiden, og må forholde seg til en kontinuerlig deadline. Mens sakene før fikk en naturlig avrunding når avisa gikk i trykken eller sakene ble sendt, kan saken nå fortsette på nett, sier Asbjørn Grimsmo. 

Vanskelig å skille jobb og fritid

På spørsmålet Hvor ofte, utenfor arbeidstid,.. svarte omtrent 85 prosent av journalistene at de sjekker e-posten sin minst en gang om dagen utenom arbeidstid. Bruken av IKT-teknologi utenom arbeidstid bidrar til at journalistene har vanskelig for å skille mellom jobb og fritid, viser Journalistundersøkelsen 2012. 

På spørsmål om forventninger som stilles til det å være tilgjengelig ”døgnet rundt”, holde kontakt med kildene ”døgnet rundt”, levere eller oppdatere sakene ”døgnet rundt”, svarte en av seks journalister at de i høy eller meget høy grad har det de kaller 24/7-forventninger i jobben.

• 45 prosent sa at det i høy eller meget høy grad var dem selv som hadde slike forventninger  
• 30 prosent mente at forventningene i høy grad eller i meget høy grad kom fra overordnede, arbeidsgiver/oppdragsgiver eller kunder 
• En av fire svarte at 24/7 forventningene i høy grad eller i meget høy grad hadde sitt utspring fra publikum og kilder

Sosiale medier

Hver fjerde journalist i undersøkelsen svarte at de brukte sosiale medier mye eller svært mye til å innhente informasjon, profilere egne saker eller kommunisere med kilder eller publikum. På sosiale medier kan journalistene være i direkte kontakt med lesere, seere og kilder. Journalistundersøkelsen 2012 viser at bruken av sosiale medier i jobben, øker sjansen for at det oppstår konfrontasjoner med kilder og publikum. 

- IKT har gjort det lettere å utføre arbeidsoppgave som å innhente informasjon og publisere sakene, men IKT utviklingen kan ikke kompensere for de økte kravene til effektivitet i jobben. Samtidig har resursene som skal bidra til at en skal klare jobben stått på stedet hvil, sier forsker Asbjørn Grimsmo.

Krav og resurser

Journalistundersøkelsen 2012 viser at 24/7 journalister har større arbeidsmiljøbelastninger enn andre journalister: 24/7 journalistene har 

• større kvantitative, kognitive og emosjonelle krav i jobben enn kollegene 
• de opplever oftere rollekonflikter i arbeidet 
• mer konflikter og vanskelig samarbeid på jobben enn andre journalister 
• flere konfrontasjoner med kilder og publikum

Betydningsfulle resurser for å mestre kravene i arbeidsmiljøet er:

• mulighet til å medvirke i beslutningsprosesser 
• sosial støtte
• tillit i organisasjonen
• læringsmuligheter
• meningsfylt arbeid 
• organisatorisk rettferdighet 

Journalistundersøkelsen 2012 viser at 24/7 journalistene har tilgang til de samme resursene i arbeidsmiljøet som andre journalister, men kravene i jobben har økt. 

- Det nye i journalistenes situasjon: produksjon for nett, sosiale medier, nyvinninger innen IKT og forventninger om å ”være på” 24/7, har ført til økte krav i jobben, gjort arbeidsrollen mer tvetydig og økt sårbarheten i forhold til kilder og publikum. Samtidig ser det ut til at arbeidsmiljøresursene, støttefunksjonene journalistene har til rådighet i arbeidsmiljøet for å takle utfordringene i jobben, har stått på stedet hvil. Balansen mellom arbeidsmiljøbelastningene og arbeidsmiljøresursene er forskjøvet, sier Asbjørn Grimsmo.

Utbrente eller engasjerte journalister

Den utbrente journalisten er ifølge undersøkelsen ”en journalist som er emosjonelt utmattet, nedstemt og kynisk innstilt til jobben, til dem rundt seg og til seg selv. Den utbrente journalisten nedvurderer også egen yteevne.” Den jobbengasjerte journalisten er ”vital, entusiastisk og oppslukt i jobben”. Videre heter det at utbrenthet og jobbengasjement regnes som motsatser til hverandre. Begge tilstander blir utløst i forhold til jobben og begge regnes som vedvarende tilstander. Gjennom journalistenes svar på 16 ulike utsagn, har forskerne regnet seg frem til en skala for utbrenthet og jobbengasjement fra 0 til 100. Ut fra dette synes gjennomsnittsjournalisten å være ”litt utbrent og ganske så engasjert i jobben”.

I følge forfatterne av Journalistundersøkelsen 2012 viser de statistiske analysene at de journalistene som har høye kvantitative krav, stor grad av rollekonflikter og mye konflikter og vanskelig samarbeid, og som opplever krenkelser på jobben, løper en større risiko enn andre journalister for å bli utbrente. 

De mest jobbengasjerte journalistene rapporterte høy grad av meningsfylt arbeid og rettferdighet på arbeidsplassen, gode muligheter for læring og mye tillit på arbeidsplassen. Gode muligheter til å medvirke og det å få støtte fra kolleger og overordnede, bidrar i følge undersøkelsen også til å skape jobbengasjement, om enn ikke like mye. 

- Arbeidsmiljøbelastningene og arbeidsmiljøresursene ser ut til å påvirke jobbengasjementet og utbrentheten blant journalistene på ulike måter.  Små arbeidsmiljøbelastninger ser ut til å redusere faren for utbrenthet, men skaper ikke nødvendigvis jobbengasjement. Arbeidsmiljøresursene påvirker begge deler. 

- De mest utbrente journalistene har et høyere sykefravær enn dem som er mest engasjerte i jobben, og lengden på sykefraværet øker med graden av utbrenthet.

- Et godt arbeidsmiljø med tilgang på gode resurser fremmer både jobbengasjement og god helse.

Skal du skape engasjement og arbeidsglede må du styrke arbeidsmiljøresursene, sier arbeidsmiljøforsker Asbjørn Grimsmo. 

Journalistundersøkelsen 2012 er gjort i samarbeid med forskerkollega Hanne Heen og Norsk Journalistlag. Referansematerialet som er brukt i undersøkelsen er hentet fra COPSOC og QPSNordic.