Velferdsstatens utfordringer på arbeidsministrenes bord

Å sitte rundt åpen ild i gammen ved Barents Hus, spise reinsdyrsodd og høre unge eventyrere fortelle om isbjørnens liv og levemåte mens mørket senket seg over villmarken utenfor, ristet nordiske menn og kvinner sammen. Eksotiske kulturminner fra tidligere tiders gruvedrift og bosettinger gjorde inntrykk da Sysselmannen, den norske regjerings øverste representant på Svalbard, inviterte til båttur i Isfjorden. Særlig spennende var synet av den kraftfulle arktiske naturen; fjellene med de tydelige geologiske lagdelingene og de bølgende spisse toppene, som midt i september hadde fått et lag med nysnø.

- Jeg syns at dette møtet viser at når vi tar oss tid, og når vi er konkrete og mer åpne, så har vi riktig meget å lære av hverandre. Jeg tror kombinasjonen av felles opplevelse av Svalbard med sin natur og historie, at vi har hatt god tid til drøftelsene og at landene har vært representert på høyt nivå, har vært viktig, sa departementssjef i Danmark Bo Smith til Arbeidsliv i Norden. Han satte ord på det flere opplevde, og som Hanne Bjurstrøm, leder for det nordiske samarbeidet på arbeidslivsområdet, satte pris på:

- Vi hadde veldig gode diskusjoner der folk var åpne på det som er utfordringene. Jeg blir slått av hvor mye vi har felles.

Unge utenfor

Arbeidsløsheten blant unge har høy politisk prioritet og ga opphav til en grundig diskusjon på ministermøtet.

- Vi har veldig godt utrustete velferdssystemer i Norden, men likevel har vi ungdommer som står utenfor, enten fordi de faller utenfor skolesystemet eller fordi de har store problemer, sa Hanne Bjurstrøm.

Norge er i en særstilling fordi arbeidsløsheten er lav, og alle tiltak er nå rettet mot ungdom under tretti år. Hanne Bjurstrøm har satset spesielt på unge med nedsatt arbeidsevne.

- Blant unge uføre vet vi at det er mange som har medfødte problemer, og at mange har tunge psykiske problemer. Alle landene har utfordringer ikke minst når det gjelder å sette realistiske mål i forhold til å få utsatte grupper inn i arbeidslivet. Der synes jeg vi hadde en god debatt og en viktig diskusjon. Jeg fikk bekreftet ytterligere hvor vanskelige utfordringer dette er, oppsummerte arbeidsminister Hanne Bjurstrøm til Arbeidsliv i Norden.

Som møteleder var hun en aktiv pådriver for å få til en felles plan for å oppmuntre arbeidsgivere til å ta medansvar for at unge uten jobb eller utdanning kommer inn på arbeidsmarkedet.

- Vi ble enige om å snakke med offentlige og private arbeidsgivere for å skape en forståelse for deres ansvar for å få flere inn i arbeidslivet. Jeg var opptatt av at det også må gjelde folk som ikke er høykvalifiserte.

Bo Smith, departementschef i det danske Beskæftigelsesministeriet understreket videre betydningen av den grundige diskusjonen rundt ungdomsledigheten: 

- Det var særdeles nyttig å få en gjennomgang av alle de initiativer, som alle landene tar for å sikre at unge som ikke har fått noen utdannelse, får en utdannelse, og at de som har fått en utdannelse, men som har vanskelig for å få en jobb, får en jobb, slik at vi ikke taper en generasjon av unge mens konjunkturene er dårlige. Diskusjonen ga et samlet overblikk over de initiativer som tas, og det landene har gode erfaringer med. Der synes jeg virkelig vi fikk noe med hjem.

Økt arbeidsinnvandring

Line Eldring, forsker ved FAFO, innledet til diskusjon om "utfordringer og muligheter av arbeidskraftmobilitet i Europa", og sa blant annet:

EU-utvidelsen i 2004 og 2007 med nye medlemsland fra Øst- og Sentral-Europa har utløst den største forflytningen av arbeidskraft Europa har sett i nyere tid. Også de nordiske landene har vist seg å være attraktive for arbeidssøkere og arbeidstakere fra de nye medlemslandene. I tillegg kommer en stor del utsendte tjenesteytere, selvstendig næringsdrivende og uregistrerte arbeidere. Åtte år etter EU-utvidelsen kan forskerne slå fast at verken de mest pessimistiske eller de mest optimistiske spådommene har slått til. Men de nordiske arbeidslivsregimene har blitt satt under betydelig press.

Diskusjonen som fulgte om konsekvenser av arbeidsinnvandringen og risikoen for sosial dumping ble også kommentert fra dansk side:

- Det kan være folk som kommer og vil utnytte våre sjenerøse velferdssystemer eller det kan handle om lønnsdumping. Her var det enighet om at vi nå har så mange års erfaring, blant annet etter Lavaldommen, at det er på tide å få et samlet overblikk over risikoen for sosial dumping. I den forbindelse var vi også enige om at direktivet om bedre håndhevelse av direktivet om utstasjonert arbeidskraft er et emne som vi alle gir høy prioritet, og der det vil være godt hvis de skandinaviske landene kan arbeide sammen om implementeringen, sa Bo Smith som til sist ville understreke landenes utfordringer med å integrere utlendinger med språkproblemer i arbeidsmarkedet.

- Også her tror jeg vi kan ha nytte av å sammenligne hva vi hver for oss gjør for å integrere blant annet innvandrerkvinner som vi alle har problemer med å få inn på arbeidsmarkedet, og som særlig har vanskeligheter med språket.

Både ministre og partene i arbeidslivet var opptatt av risikoen for at arbeidsinnvandrere med dårlig lønns- og arbeidsforhold skal fortrenge unge og andre med lav utdanning eller arbeidsevne fra arbeidsmarkedet.

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm pekte konkret på svenskenes praksis med registrering av tjenesteleverandører som en ide til etterfølgelse for å få en bedre oversikt over arbeidsinnvandringen og arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår, slik at partene i arbeidslivet mer aktivt kan bidra til å forhindre sosial dumping.

Arbeidsgivernes representant, visedirektør Baard Meidell Johannesen fra Næringslivets hovedorganisasjon i Norge (NHO), mente blant annet at sosial dumping bidrar til å presse svake grupper ut av arbeidslivet.

Hva tenker du om det arbeidsminister Hanne Bjurstrøm?

- Det var noe også jeg var opptatt av. Jeg mener av at vi må jobbe for å integrere folk som står utenfor, enten det er folk med nedsatt arbeidsevne og funksjonsevne, eller om det er innvandrere med lav formell kompetanse. Det er klart at når det kommer veldig arbeidssterke grupper som er villig til å jobbe lenge og billig, så er det vanskelig å få integrert de svake gruppene i arbeidsmarkedet.

Nordens faglige samorganisasjon (NFS), generalsekretær Loa Brynjulfsdottir, oppfordret ministrene til å få til et bedre samarbeid om konkrete saker. Hvordan ser du på det?

- Når det gjelder det nordiske samarbeidet som pågår om å bygge ned grensehindringer mellom landene har vi avtalt en prosess på det. Når det gjelder sosial dumping er vi blitt enige om å jobbe i felleskap i forhold til EU-direktiv som kan være en utfordring for vår modell. Det er jeg glad for. Så er jeg opptatt av at det er mange forskjeller mellom våre land, både politisk og når det gjelder hvordan vi har organisert våre velferdssamfunn. Men det er noen overordnete trekk som vi må ta vare på, for det er derfor det går så godt med oss sammenlignet med resten av Europa. Derfor er jeg glad for at vi har bestemt oss for å jobbe sammen om dette, sa Hanne Bjurstrøm.

Et kjønnsdelt arbeidsmarked

Sveriges arbeidsmarkedsminister Hillevi  Engström lot seg også rive med av diskusjonene med sine kolleger i Norden.

- Jeg synes at disse møtene gir veldig mye nye inspirasjon og ideer. I EU 27 er det sånn at mange land er fremmed for oss fordi de har andre arbeidsmarkedsmodeller, mens vi her i Norden har så mye felles og kan lære mye av hverandre.

Selv innledet hun til diskusjon om et likestilt arbeidslivet.

- Det er en bekymring vi har hatt i lengre tid i Sverige, dels at arbeidsmarkedet er så kjønnsdelt, dels at kvinner tjener mindre enn menn og at kvinner i større utstrekning arbeider deltid.

Den svenske regjeringen har nettopp tilsatt en delegasjon for likestilling i arbeidslivet der arbeidsgivere, fagforeninger, forskere og andre sammen skal se på kvinners og menns ulike vilkår og muligheter i arbeidslivet, og undersøke hva forskjellene skyldes. Delegasjonen skal stimulere til debatt og se på hva som må gjøres for å oppnå bedre likestilling i arbeidslivet.

Var dette til inspirasjon for Norge?

- At vi skulle diskutere temaet kvinner og arbeidstid, var et forslag fra meg, sier Hanne Bjurstrøm.

- Sverige hadde en bredere tilnærming som går på likestilling i arbeidslivet. Jeg er gjerne med på den tilnærmingen. Utfordringen vi har i Norge, er at vi har mange kvinner i yrkeslivet, men mange jobber deltid. Noen jobber ufrivillig deltid, men 9 av 10 jobber frivillig deltid. Så er jeg enig med Hillevi Engström som sier at det kan diskuteres hva som er ”frivillig”, fordi mange kan oppleve at hverdagen i jobben, gjør det umulig å arbeide i full stilling. Det har jeg stor respekt for. Det Sverige nå gjør, syns jeg virket veldig spennende. De skal ha en type kommisjon som skal se på hele arbeidslivet i et likestillingsperspektiv, på lønn, sykefravær, deltid, karrieremuligheter. Vi kommer til å følge dette arbeidet og se om det er noe vi kan hente derfra.

- Jeg har vært opptatt av at kvinner jobber mye deltid, fordi arbeidslivet er så kjønnsdelt, og at det hovedsakelig er kvinner som jobber i helsesektoren. Når deltidsnivået her nærmer seg 50 prosent, blir arbeidskraftstilbudet lite, og det er en utfordring, sa Hanne Bjurstrøm, som også var enig med NHO som under møtet uttalte at mange ønsker å ta ut velstanden sin i fritid.

- Det er et valg folk gjør. Men jeg må, som arbeidsminister, understreke at når folk gjør det, så får det på kollektivt nivå noen konsekvenser som vi må forholde oss til.