"Unge på kanten" det største problemet viser nordisk rapport

På engelsk kalles denne gruppen ofte for NEET - en forkortelse av ”neither in education, employment, or training”. I en ny rapport som er bestilt fra Nordisk ministerråd er det oversatt med det litt enklere ”unge på kanten”.

- Dette «unge utenforskapet» kan risikere å bidra til at betydelige deler av en generasjon unge kan få veldig svak eller ingen tilknytning og forankring i arbeidslivet i store deler av sitt voksne liv. Det kan også lede til sosiale problemer og konflikter, sier Bjørn Halvorsen, på Nordens Välfärdscenter, som fått i oppgave at se hva de nordiske land kan lære av hverandre i hvordan dette problem skal takles.

Sammenfatningen av rapporten finnes nå på Norden.org: Unge på kanten. Om inkludering av utsatte ungdommer (Nord 2012:004). Hovedrapporten kommer til å publiseres i juli.

Ikke nok oppmerksomhet

- Det kan se ut som om de unge på kanten ikke får like stor politisk oppmerksomhet som den alminnelige arbeidsløsheten, konstaterer Bjørn Halvorsen.

Han ser overgangen fra videregående skole (gymnas) til arbeidslivet som den mest kritiske fasen for ungdommene.

I statistikk fra OECD over den prosentvise andel unge som gjennomfører videregående skole (gymnasiet) i løpet av de fem år som er det normale, ligger de nordiske land langt etter Israel og USA, med henholdsvis 90 og 88 prosent. Finland ligger høyest av de nordiske landene, med 78 prosent. Danmark, Sverige og Norge ligger litt lavere med 65-69 prosent, men Island ligger lavest, på 49 prosent.

Noe av frafallet kompenseres senere

Til en viss grad fanges en del av ungdommene opp ved at de tar utdanningen senere. Det gjelder særlig for Sverige. Når ungdommene er 20-24 år er frafallet lavest i Sverige og Finland der 8-9 prosent ikke har fullført videregående skole med bestått avgangsvitnemål (betyg). Frafallet er da fremdeles høyest i Island, med 26 prosent, fulgt av Norge, med 20 prosent og Danmark med 16 prosent.

- Ungdommene skjønner nok selv at det er viktig å fullføre utdannelsen for å kunne komme inn på arbeidsmarkedet. Det som er viktig er å ikke la dem miste troen på seg selv, sier Bjørn Halvorsen.

Om lag 2–3 prosent av alle unge i alderen 20–34 år er allerede ute av arbeidsmarkedet, på førtidspensjon/uførepensjon/aktivitetsstöd. Prosentandelen er nokså lik landene imellom; men høyest i Island fulgt av Sverige.

- Det kan høres ut som om 2-3 prosent er små tall men her er det skjedd en dramatisk økning. På ti år har tilgangen økt med ca. 50 prosent. Det handler om mennesker som lever hele eller størstedelen av livet i et utenforskap i forhold til arbeidslivet.

Lærlingeordninger viktige

Bjørn Halvorsen fremhever lærlingeordninger som et viktig tiltak, og vekten av at det finnes lærere med erfaring av arbeidslivet på skolene. Det er samtidig viktig at ikke yrkesutdanningen blir for ensidig teoretisk. Et problemet er at det er vanskelig å finne nok med lærlingplasser.

- Mange arbeidsgivere ser det som en risikosport å ta inn lærlinger. For å ta et eksempel jeg kjenner personlig. Jeg har en svåger som har en liten bedrift i elfaget. Han har hatt et par dårlige erfaringer med lærlinger som montert elutstyr feil. Det kan få store konsekvenser – i verste fall kan det bli brann eller dødsulykker.

Det er derfor viktig  å redusere virksomheters, arbeidsgiveres og mellomlederes usikkerhet, uvitenhet, frykt for merarbeid og merkostnader forbundet med å lære opp, prøve eller ansette ungdom – og ikke minst unge som ”sliter litt”.

- Her kan det være aktuelt å utvikle større mulighet for prøveansettelser, trainee-ordninger og midlertidig tilsetting, som  et ledd i å åpne inngangen til arbeidslivet, sier Bjørn Halvorsen.

Idé- og erfaringsbank

Sammen med de to andre rapportskriverne, Ole Johnny Hansen og Jenny Tägtström, foreslår han at det bør opprettes en nordisk, webbasert ”idé- og erfaringsbank”. Der kan ”god praksis”-eksempler samles, i tillegg til evaluerte forsøks- og metodeutviklingsprosjekter for inkludering av ungdom i utdanning og arbeid i de nordiske landene.

Det finnes et mangfold av praksis- og forsøksprosjekter med gode ideer og innsatser og lovende resultater, spennende tilnærmingsmåter og metoder i hvert av de nordiske landene. Mange dreier seg om nye og utradisjonelle måter å etablere kontakt, gjensidig tillit og medvirkning, motivasjon og mestring blant utsatte ungdommer og å samle og samordne innsatser fra ulike instanser. Dette er noen eksempler som nevnes i rapporten: 

• Ungdomsverksteder/produksjonsskoler med yrkesopplæring og -praksis.

• Hjelp og avklaring til utdannings- og yrkesvalg. Personlig”coaching”eller mentorskap med voksne yrkesforbilder.

• Tverrsektorielle og tverrfaglige samarbeidsløsninger mellom skole, arbeidsliv, arbeidsmarkedstjenester.

• Individuelle ”matchingsaktiviteter” mellom den unges ønsker og planer og mulighetene i det lokale arbeidsliv. Reell involvering av de unge selv.

Det er ikke alltid langt fra ord til handling. Før hovedrapporten har forlatt trykkeriet har

Nordens Välfärdscenter fått i oppdrag å lage en slik idé- og prosjektbank.