Den nordiske modellen under press fra EF-domstolen var tema på trepartsmøtet

Det var Nordens faglige samorganisasjon, NFS, som utfordret de nordiske arbeidsministrene til å forsvare de nordiske arbeidslivsmodellene. NFS etterlyste politisk vilje til felles handling overfor EF-domstolen, som de mener ikke forstår den nordiske modellen.

Parts- og trepartssamarbeidet er grunnleggende i de nordiske arbeidsmarkedsmodellene der forhandlinger og avtaler er fundamentet for lønns- og ansettelsesvilkår. Det har ført til et utstrakt samarbeid og et lavt konfliktnivå i arbeidslivet. Arbeidstakerne uttrykker nå bekymring for at EU og EF-domstolen skal bidra til en uthuling av den nordiske tradisjonen og krever handling.

- Våre avtalemodeller er under press fra EU, ikke minst fra EF-domstolen, understreket Bente Sorgenfrey, leder for Nordens faglige samorganisasjon, NFS, og oppfordret til felles nordisk handling i lys av det nordiske handlingsprogrammet der økt samarbeid om EU-spørsmål er en fanesak.

Konkret gjelder det hvorvidt EU-traktatens paragraf 49 om fri flyt av tjenester skal ha betydning på nasjonale forhold. For eksempel om og når utstasjonerte arbeidstakere må følge lokale avtaler, og om og når lokale avtaler begrenser EU’s grunnleggende prinsipper om mobilitet og fri konkurranse. I den såkalte Omaletsaken vil den danske og finske regjering intervenere i forhold til EF-domstolen. Sorgenfrey syns det er dypt beklagelig at ikke den svenske regjering følger opp.

Sverige som har formannskapet i EU dette halvåret, har så langt ikke løftet denne problemstillingen. Arbeidsmarkedsminister Sven Otto Littorin kom heller ikke med lovnader om noe slikt. Han er overbevist om bærekraften i de nordiske modellene. Med bakgrunn i prosessen rundt arbeidstidsdirektivet, der EU-landene etter sju år med diskusjoner fortsatt ikke har funnet fram til en løsning, er det slik han erfarer, ikke interesse for å endre utstasjoneringsdirektivet. En ny prosess kan dra ut i tid og medføre økt usikkerhet, hevdet Littorin. I stedet pekte både han og Vladimir Spidla på at partenes rettigheter blir ”kraftig styrket” gjennom Lisboatraktaten.

- Samtidig er dette er spørsmål som berører og diskuteres av mange. Derfor er det viktig å ta denne diskusjonen på alvor. Den borgerlige regjeringen støtter opp om kollektivavtalemodellen som har gitt et lavt konfliktnivå. Vi er ikke tjent med å ha parter som er urolige for den nordiske arbeidsmarkedsmodellen. Den er god, sa Sven Otto Littorin, men spørsmålet er likevel hvordan en skal tilpasse de nordiske velferdsmodellene til nye krav.

Når nordisk arbeidsministre legger bladet til side, kommer nyansene mer til syne i diskusjonen, for også mellom nordiske politikere er det politikken som skiller.

- Den nordiske arbeidsmarkedsmodellen har gitt høy effektivitet, god omstillingsdyktighet og god fordeling i samfunnet, sa statssekretær Jan- Erik Støstad, Norge. Han var likevel bekymret for den nordiske arbeidsmarkedsmodellens fremtid.

- I Norge har tradisjonelt konkurranseutsatt sektor styrt lønningene i offentlig sektor. Nå er denne modellen under press. Effekten av sosial dumping skaper utfordringer for den mest organiserte delen av arbeidslivet. Et høyt organisasjonsnivå har vært viktig for hvordan den nordiske modellen har fungert. Liberalistiske strømninger kan bidra til å trekke teppet under den nordiske modellen, advarte Støstad.

Littorin la vekt på at mobilitet er et gode, og at EF-domstolen ikke hindrer faglige rettigheter.

- Den største faren er at fagforbund og arbeidsgivere har vanskeligheter med å trekke til seg medlemmer. Det er opp til dem å vise medlemmene nytten av en høy organisasjonsgrad. 

Men, selvfølgelig handler det også om politikk, understreket han.

Danmark har formannskapet i Nordisk Ministerråd neste år. På vegne av den danske arbeidsminister som var opptatt med budsjettforhandlinger i Folketinget, foreslo departementsjef Bo Smith at man under det danske formannskapet fortsetter diskusjonen rundt EF-domstolen og dommenes virkning på og betydning for de nordiske arbeidsmarkedsmodellene.

- Danmark har ikke noe negativt forhold til EF-domstolen, men når de nå feller dommer, er det viktig å se hvordan dommene har virket inn på den danske arbeidsmarkedsmodellen, og det er viktig å se hvordan vi kan sikre den nordiske arbeidsmarkedsmodellens fremtid, sa Bo Smith.