Arbeidsministrene spisser innsatsen for å hindre at ungdom passiviseres

- Det er fryktelig hvor mange av de langtidsarbeidsløse som er unge. Dette er et helt nytt fenomen hos oss, sier Árni Páll Árnason. Han er Islands minister og var vert for møtet i Reykjavik 11. november.

Den økonomiske krisen har rammet alle de nordiske landene. Fra et år til et annet har arbeidsløsheten vokst kraftig. Sverige, Finland og Island er verst rammet. I Danmark har arbeidsløsheten vokst hurtig siste halvår, men fra et historisk lavt nivå. Det samme gjelder til en viss grad Norge, men her er arbeidsløsheten fortsatt lavere enn i de andre nordiske landene.

Prognosene for utviklingen på arbeidsmarkedet viser heller ingen bedring. Arbeidsløsheten øker det nærmeste året. Om det snur i 2010 eller om det først skjer i 2011 er usikkert. Men krisen antas å være forbigående. Dessuten går snart de store etterkrigsgenerasjonene i pensjon. Når det går oppover, vil arbeidslivet trenge kompetent arbeidskraft.

- Vi har aldri hatt arbeidsløshet slik vi ser det nå. Derfor er det veldig nyttig for oss å lære av erfaringene og høre hva de gjør i de andre nordiske landene, sier Árni Páll Árnason, arbeids- og sosialminister i Island.

Árni Páll Árnasons nyvinning er å spille på hele det sivile samfunnet for å aktivisere arbeidsløse.  Det gjelder organisasjoner som Røde Kors, idretten, kirken, fagforeningene og andre. Det primære er å unngå passivitet. Men ungdom på trygd er ikke alltid motivert til innsats, hevder Árni Páll Árnason. Uten forsørgelsesbyrde får mange unge for mye penger i hendene. Nå ser regjeringen på muligheten for å bruke en del av dagpengene på tiltak der unge arbeidsløse er forpliktet til å delta. Det kan være utdanning, kurser eller frivillig arbeid.

Ut å lete etter ungdom

- Vi går ut og leter etter ungdom som ikke er i utdanning eller jobb. Det er sant. Det er sånn vi gjør det nå for tiden, sier den finske arbeidsminister Anni Sinnemäki.

Kommunene i Finland har drevet oppsøkende arbeid for å finne frem til de unge som ikke er i arbeid eller utdanning, siden de ikke er registrerte noe sted, er det ingen rutinejobb. Erfaringene har vært positive, sier hun.

- Når man diskuterer med de unge individuelt, vil nesten hundre prosent ha noe å gjøre.

For ett år siden var det 20 000 unge, 25 år eller yngre, som sto utenfor skole og arbeidsliv i Finland. Nå er det 35 000.

En ekspansiv økonomisk politikk og skattesenkninger har vært en del av incentivene for å stimulere til vekst. For å lokke arbeidslivet til å ansette ungdom, har regjeringen tatt i bruk en ordning med lønnstilskudd. Fokuset ellers er på utdanning.

- Vi har blant annet økt antallet plasser i yrkesskolen. For å lokke unge mennesker til utdanningen har vi lagt opp til en fleksibel start der de som ikke vet hva de vil, kan få prøve seg på ulike linjer, sier Sinnemäki.

Nå jakter hun på nye ideer. En ide de jobber med er å finne frem til mer fleksible ordninger som gjør at folk kan beholde arbeidsløshetstrygden når de studerer.

Starten på et voksenliv – utenfor

Det er drama i luften.

I Danmark anslås det at 10 500 unge mellom 15 og 17 år verken er i jobb eller utdannelse. Regjeringen har bestemt at de skal få en særskilt og individuell støtte fra jobbsenteret.

- Hvis unge ikke kommer inn, vil det prege dem for resten av arbeidslivet. Da er sjansen stor for at de aldri kommer fullgodt inn på arbeidsmarkedet, advarer departementssjef Bo Smith fra Beskæftigelsesministeriet i Danmark.
Danmark er stadig rammet av den økonomiske krisa, forteller han.

- Den danske regjeringen har ført en ekspansiv økonomisk politikk, brukt skattepolitikken som incitament og samtidig hatt et våkent øye for de gruppene som særlig bekymrer, især de unge.

Analysene som er gjort, viser at det trengs en styrket innsats i forhold til ungdom som dropper ut av skolen og ikke får jobb. Erfaringen Danmark har gjort er at når en har gått fra passiv til aktiv innsats, har det ført til at flere kommer i jobb.

Nylig inngikk regjeringen forlik med opposisjonen om en forsterket satsing overfor ungdom. Hovedprinsippet for denne er at unge med utdanning skal i jobb og at unge uten utdanning skal begynne på en utdanning eller hjelpes på vei til en utdannelse.

Et posttraumatisk sjokk

EU-kommisær Vladimír Špidla , som også deltok under deler av møtet, tok fatt i de psykiske følgene av arbeidsløsheten.

- Etter 60 dager med arbeidsløshet kan reaksjonen sammenlignes med posttraumatisk sjokk; mennesker blir passive og handlingslammet. Derfor er den psykologiske støtten til arbeidsløse svært viktig. Man må ta tak i den psykiske reaksjonen fra dag én og prøve å gjenoppbygge mennesket i en situasjon som for dem er helt ny. En må heller ikke glemme at det finnes muligheter i alle systemer, understreket han.

Norge bedre stilt

I motsetning til andre nordiske land har Norge ikke satset på skattelette, men økte offentlige utgifter. Det har kommet kommunene til gode, som ikke er rammet av nedgangen i sysselsettingen. Sysselsettingsnedgangen gjelder først og fremst konkurranseutsatt sektor. Økt arbeidsløshet er blitt møtt med økte arbeidsmarkedstiltak og et forbedret regelverk for permitteringer slik at kompetansen ikke skal forsvinne fra bedriftene.

Det er statssekretær Jan-Erik Støstad som orienterer om Norges situasjon. Godt hjulpet av oljeinntekter og motkonjunkturpolitikken som har vært ført, har Norge ikke blitt særskilt rammet av krisa, sier han.

Det som bekymrer han er overføringene til uføre- og alderspensjon samt det økende sykefraværet. Det er få ungdommer som ikke er i jobb eller utdanning, hevder han.

Likevel er unge blant de sårbare gruppene på arbeidsmarkedet som er verst rammet. Arbeidsløsheten blant unge mellom 15 og 25 år er nærmere 10 prosent. Det er en økning på to prosentenheter siste året.

- Det er vanskelig å vite hvordan man skal forstå dette tallet, sier Jan-Erik Støstad.

- Når det gjelder dem som har droppet ut av skolen og ikke er i jobb, er utfordringen å komme tett nok og tidlig nok i kontakt med dem, og identifisere dem som kan bli stående varig utenfor.

Et verktøy i ungdomssatsingen er ungdomsgarantien. Den skal sikre at unge under 20 år, uten jobb eller skoleplass, skal tilbys arbeidsmarkedstiltak. Unge mellom 20 og 24 år som har vært arbeidsløs mer enn tre måneder, har krav på oppfølging som skal motivere til jobbsøking og egenaktivitet. Fra 2009 er det innført en tiltaksgaranti for unge som har vært arbeidsløse mer enn i seks måneder. I tillegg, sier Jan-Erik Støstad, er det behov for å utforme en mer helhetlig ungdomspolitikk.

Aktivering + utdanning

Sverige har den høyeste arbeidsløsheten i Norden. Når det gjelder arbeidsløshet blant ungdom ligger de også over snittet i EU.  Det siste året er antallet sysselsatte mellom 15 og 74 år redusert med 126 000 personer. De som er verst rammet er menn og ungdom. Arbeidsløsheten blant unge mellom 15 og 24 år var 22,2 prosent i tredje kvartal. Det var en økning på 5,9 prosentenheter sammenlignet med året før.

- En kan få sjokk når en ser tallene, innrømmer arbeidsmarkedsminister Sven Otto Littorin, men når en undersøker nærmere, sier han, er nesten halvparten av de arbeidsløse heltidsstuderende som søker en jobb på si. Lengden på den perioden svenske ungdommer er arbeidsløse er også forholdsvis kort sammenlignet med andre land. Rundt 30 000 unge er i faresonen for å havne i permanent utenforskap. Utfordringen er at vi vet ikke hvem alle er, sier Littorin.

- Hva gjør vi med det? For det første tror vi ikke at det blir en langvarig krise. For det andre skjer det snart et generasjonsskifte. For å holde de unge i aktivitet satser vi på aktivering og utdanning, sier den svenske ministeren. 

Som de andre nordiske landene har Sverige satt inn et bredt spekter med motkonjunkturtiltak. I den sammenheng er det også satset på aktive arbeidsmarkedstiltak for både kort- og langtidsarbeidsløse gjennom Arbeidsformidlingen. Budsjettet for neste år inneholder en forsterket innsats mot arbeidsløsheten. For de unge innføres coaching fra dag én, og en styrking av ungdomsgarantien som slår inn etter tre måneders arbeidsløshet. Regjeringen har også senket arbeidsgiveravgiften for unge ansatte og satset på ”Nystartsjobb” for langtidsarbeidsløse. Ungdom som ikke har fullført grunnskolen eller videregående skole omfattes av en særskilt satsing der de unge tilbys tre måneders skreddersydde kurs som en hjelp til å kunne gjenoppta studiene. Nytt er det også at unge over 20 skal kunne delta i jobbgarantiordningen på deltid i kombinasjon med studier innenfor voksenopplæringen. Ungdom oppmuntres dessuten til å starte egen virksomhet.

- Det er nå rekordmange unge i ulike innsatser. Det er med å senke tersklene til arbeidsmarkedet, sier Littorin.

- Kraftfulle innsatser på utdanningssystemet i kombinasjon med en aktiv arbeidsmarkedspolitikk gir ungdom mulighet til å øke sin kompetanse slik at de står bedre rustet til fremtiden og ikke blir en fortapt generasjon, avslutter Sveriges arbeidsmarkedsminister Sven Otto Littorin.