Norske Rigmor Aasrud skal avdekke myter om den nordiske likheten

- Det som gjør oss så unike, og samarbeidet så spesielt, er at vi kan forstå hverandres språk. Den dagen vi ikke kan snakke skandinaviske språk mellom oss i Norden, tror jeg det nordiske samarbeidet har tapt, sier Rigmor Aasrud.

Hun vil tilbake til røttene og styrke samarbeidet på grasrota. Det er nesten til å ta og føle på når hun utdyper sitt resonnement.

- Det nordiske samarbeidet er tuftet på fri flyt av arbeidskraft. Gjennom det kan vi utvikle velferden vår. Det at vi kan låne fra våre naboer når det er større etterspørsel etter arbeidskraft i ett land, er med på å jevne ut svingningene i arbeidsmarkedet. For at dette skal fungere, er språket helt avgjørende, og det er viktig at vi har godkjenningsordninger og autorisasjonsordninger, skatte- og trygderegler som gjør at det er ganske sømløst å ferdes over grensene våre.

Fortrenger ikke dette språkengasjementet islendinger og finner fra samarbeidet?

- Nei, det er viktig at også de lærer seg et skandinavisk språk sånn at vi kan kommunisere også med dem, svarer hun.

Rigmor Aasrud har nettopp hatt Ole Norrback, lederen for Nordisk Grensehinderforum, og Bjarne Mørk Eidem, Norges representant i Grensehinderforum, på kontoret. Medbrakt var en lang liste over grensehindringer. Med en telefon til finansministeren der og da, fikk de nærmest over bordet løst saken som handler om at norske myndigheters krav om personnummer for arbeidsvandrere, har rammet grensependlere uheldig.

- Sånn løser vi utfordringer på løpende bånd, sier hun.

- Grensehindringer er noe man aldri blir kvitt. Man må hele tiden jobbe for å fjerne dem. Den største utfordringen nå er at vi må sørge for at vi ikke implementerer EU-direktivene på ulik måte, slik at vi skaper nye grensehindringer. Derfor har vi blant annet både i det forrige formannskapet og nå under det finske hatt store lovgivningsseminarer for å prøve å gå i takt når det gjelder ulike EU-direktiver. 

Fra bredbygdene på Østlandet

Samarbeidsminister Rigmor Aasrud er utdannet bedriftsøkonom og har hatt jobber utenom politikken, selv om den har vært det dominerende virket: Hun har bakgrunn som ordfører i Gran, en typisk landbrukskommune i bredbygdene nord for Oslo. Nordens Toscana som det ofte blir kalt. Hun er valgt til stortingsrepresentant for Oppland fylke, men rakk bare å møte i 12 dager før hun ble statsråd. Hun var statssekretær i helse- og omsorgsdepartementet i Jens Stoltenbergs første regjering fra 2005 til 2009. Siden valget i 2009 har hun hatt tittelen fornyings-, administrasjons- og kirkeminister i Stoltenbergs 2. regjering. Hun har også vikariert som arbeidsminister i ”to korte perioder”. Ifølge medias vurderinger av det politiske landskapet, er hun nå på listen over de tyngre ministrene i regjeringen.

Grasrotengasjement

Med en slik understrekning av behovet for å styrke engasjementet på grasrota er det nærliggende å spørre:
Hvilket forhold har hun personlig til nordisk samarbeid?

- Jeg lærte mye om det nordiske fellesskapet da jeg var ordfører. Da hadde vi våre vennskapskommuner som vi møtte en gang i året, forteller hun.

- Så var lederen av Foreningen Norden kultursjef i kommunen, og da kunne jeg ikke unngå å bli engasjert i nordiske spørsmål. Det er kanskje den sterkeste bakgrunnen jeg har for å jobbe med nordiske saker.

På en skala fra 1 til 10 hvor viktig er Nordisk samarbeid?

Hun stusser, vil ikke angi et tall.

- For Norge er det viktig, understreker hun, legger trykket på ’er’, og fortsetter.

- Det å utvikle gode relasjoner til nordiske kolleger, og å ha en arena der en kan drøfte felles saker, er viktig. Norden er også et brohode inn i EU-samarbeidet. Vi sitter jo ikke med der man tar de faktiske beslutningene. Da er det fint når du har en kollega det er lett å ta en telefon til, hvis det skulle være noe. Så er det jo sånn at det går an å få opplysninger om saker som kommer, og som berører Norge, så det er viktig.

Den nordiske modellen under lupen

Rigmor Aasrud er den eneste sosialdemokraten blant de nordiske samarbeidsministrene. Blir det en politisk kamp mot borgerlige krefter, undres jeg, men sånn oppleves det ikke. De store prioriteringene tas av statsministrene. Når enighet er nådd, er det samarbeidsministrenes oppgave å sette i verk det statsministrene har bestemt.

- Vi har så like samfunn, og vi har felles utfordringer, men løsningene på utfordringene er ofte forskjellige. Derfor setter vi den nordiske velferdsmodellen på dagsorden når vi skal ha formannskapet i 2012. Litt fordi vi ser at verden utenfor ser på Norden som veldig homogene land med like løsninger. Da statsministrene var i Davos for å presentere den nordiske modellen under World Economic Forum, var Storbritannias statsminister David Cameron invitert til å presentere den nordiske modellen, men det var ikke den norske modellen han presenterte. Ved nærmere øyesyn er det ikke den samme modellen vi har i de nordiske landene. Det synes vi kan være interessant å sette søkelyset på, sier hun. For eksempel er privatisering en sak det kan være interessant å studere:

- Det er ikke noe å legge skjul på at det er større innslag av private løsninger i Danmark og Sverige for tiden enn det er i Norge. Det kan være nyttig å se hvilke erfaringer de har med sine modeller, og hvordan arbeidstakerne og brukerne opplever slike løsninger.

På tvers av politiske grenser

Hun er ikke fremmed for å se over landegrensene for å finne løsninger. I hennes departement har de vært opptatt av danskenes IKT løsninger for forvaltningen. Nylig hadde hun en svensk kollega på besøk som ville vite mer om hvordan Norge jobber når det gjelder samhandling mellom første- og andrelinjetjenesten i helsevesenet. For ikke lenge siden var hun selv i Stockholm for å høre mer om hva svenskene har gjort for å inkludere Rom-folket, som er mer marginalisert i Norge enn i Sverige.

- Det er for tidlig å være mer konkret, men når det gjelder utvikling av samarbeidet kan vi for eksempel se på det som skjer på helsesiden. Der har vi sagt at vi skal ha en arbeidsdeling når det gjelder sjeldne sykdommer. Det er sykdomsgrupper som det er veldig få tilfeller av i hvert av landene, og da kan det være formålstjenelig at landene spesialiserer seg på ulike diagnoser.

Det er et stadig ønske om å fokusere og prioritere samarbeidet bedre. Statsministrenes globaliseringsinitiativ er et forsøk på å fokusere samarbeidet slik at landene ved å forene krefter på noen viktige områder kan stå sterkere i den globale konkurransen.

Hvordan fungerer det?

- Ja, det er viktig at vi prøver å fokusere samarbeidet. Men globaliseringssamarbeidet blir stadig mer omfattende. Det er ikke bare enkelt for i Nordisk Råd er det mange som har eierskap til det som skjer innenfor det nordiske samarbeidet, så det er ikke vanskelig å legge på nye ting, men det er nok noe mer krevende å kutte ut noe av det vi har drevet med.

Hva er viktig å kutte ut?

Det har ikke jeg noe syn på, men jeg ser jo at når vi skal prøve å finne penger til nye initiativer, er det ikke så mange som er villig til å avgi noen midler.

Hva kunne du tenke deg som mål for 2012?

Målet må være at vi evner å løfte relevante nordiske spørsmål som det er spennende for myndighetspersoner å diskutere, og så ønsker jeg meg at vi skal ha noen temaer som også kan engasjere grasrota noe mer enn vi har fått til den siste tiden. Vi må jobbe med ting som er relevant for folk flest. Det er jeg opptatt av. Du kan aldri fjerne politikken fra folket. Jeg tror det å ha fokus på velferd og velferdsordninger er noe som engasjerer folk.