Norman – med vilje til å endre offentlig sektor

Victor D. Norman er ansvarlig statsråd. Men, forsikrer han, arbeidet med å modernisere, effektivisere og forenkle norsk offentlig sektor har andre intensjoner.

- Det betyr ikke at offentlig ansatte er fredet. Vi har sagt at behovet for offentlige tjenester er så stort at hele effektiviseringsgevinsten trenges til å styrke offentlig sektor. Hvis det blir behov for å nedbemanne ett sted, vil det være bruk for like mange et annet sted. 

Victor D. Norman er akademikeren som meldte overgang fra rektorstilling ved Norges Handelshøyskole til politikken, da Samarbeidsregjeringen tok makten sist oktober. Norman representerer partiet Høyre; det største partiet i koalisjonen med Kristelig Folkeparti og Venstre.

 - Vi har en tilnærming til modernisering som ikke ligger på noen fløy i det norske politiske landskap, og som hele regjeringskoalisjonen kan ta et eierskap til, uten problemer. 

Norman er håndplukket. Potensialet for effektivisering i offentlig sektor er et tema han både har arbeidet med faglig og skrevet metervis med artikler om som professor i samfunnsøkonomi, engasjert debattant og fast spaltist i avisa Dagens Næringsliv gjennom en årrekke. Etter 4 måneder i statsrådstolen trives han som fisken i vannet. Han kvier seg ikke for å røre ved hellige kuer. Statsråden har allerede skapt røre blant annet med sitt ønske om å endre offentlige pensjonsordninger som han mener hindrer mobilitet mellom offentlig og privat sektor.

- Vi sier ikke noe annet enn LO-leder Gerd Liv Valla, insisterer han: Harmonisering mellom offentlige og private pensjonssystem. 

En mykere lov 

På arbeidsmiljøområdet går han heller ikke lydløst i dørene. Blant annet vil han fjerne Tjenestemannsloven som regulerer forholdene for ansatte i offentlig sektor. 

- Jeg håper, håper fordi dette er et forhandlingsspørsmål, at vi kan få en arbeidsmiljølov som skal omfatte hele arbeidsmarkedet. Altså at Tjenestemannsloven fjernes og erstattes av en generell og mykere arbeidsmiljølov enn dagens. 

Oppsigelsesvernet er et eksempel på bestemmelser han vil myke opp, og vet selvfølgelig godt at han dermed befinner seg midt i minefeltet. 

- Dette skremmer jo vettet av folk. Med ’mykere’ oppfatter folk at det er noen vern som blir fjernet. Jeg er ikke så sikker på det. Oppsigelsesvernet i dagens arbeidsmiljølov fører til at en rekke folk ikke får fast ansettelse fordi arbeidsgiverne prøver å omgå regelverket. En litt mykere lov vil gjøre det lettere å få fast jobb. En oppmykning av arbeidsmiljølovens bestemmelser må kombineres med bedre kontroll.

Det betyr i klartekst at Arbeidstilsynets rolle blir viktigere. 

På gjensyn 

”Fra ord til handling” er tittelen på redegjørelsen om ”Modernisering, effektivisering og forenkling i offentlig sektor” som Norman holdt for Stortinget 24. januar i år. Den er utgitt som egen trykksak. 

- Den er flott, ikke sant? Særlig lyrikken? Han peker på diktet som står gjengitt på forsiden: Verset er fra diktet ”Revolusjonens røst”, skrevet av arbeiderdikteren og kommunisten Rudolf Nilsen og hentet fra diktsamlingen ”På gjensyn” som kom ut i 1926. 

- Dette er kampdiktet til arbeiderbevegelsen, og det er hovedgrunnen til at jeg har valgt det, forteller han. 

- Det er veldig sjeldent de siterer dette verset. Men for en som kommer fra et parti og en profesjon som ofte anklages for nok å være fornuftige, men litt kalde, ja, så er det fint når Rudolf Nilsen sier at det er sånne som trenges, sier han og ler. 

Privatisering 

Selv om en rekke av tiltakene som foreslås i moderniseringsprogrammet er relativt ukontroversielle, har bølgene blant annet svingt omkring det som oppfattes som et ønske om økt privatisering. Men, nei, hevder Norman, - det er ikke det vi sier.

 - Det vi sier er at vi vil åpne for et større innslag av private tilbud innen områder som helse, utdanning og samferdsel. Det er kun snakk om å konkurranseutsette deler av offentlig sektor. Det offentlige skal ha ansvaret for tjenestetilbudet, men kommunene må selv få velge hvordan de vil organisere og utforme tjenestetilbudene, innenfor visse rammer. Dette er ikke noe nytt, vi mener akkurat det samme som Arbeiderpartiet gjorde, men ikke torde si. En stor forskjell mellom denne regjeringen og Arbeiderpartiregjeringen er at det for oss ikke er forskjell mellom retorikk og innhold. 

Desentralisering 

Kritikerne hevder at økt desentralisering vil føre til økte forskjeller? 

- Hvilke forskjeller da? Er det et mål at tilbudet til innbyggerne i et lite lokalsamfunn som Tolga, skal være identisk med tilbudet til folk i en bydel i Oslo? Når behovene er så forskjellige? Vi må skille mellom en rett til lik behandling som vi har som borgere, og en rett til individuell behandling som vi har som brukere. 

Men alle skal ha lik adgang til tilbudene, og det er noe annet. 

Svarene triller som erter fra en pose. Dette tror han på og snakker med stor overbevisning. Ikke rart kanskje at lederen for Norsk Kommuneforbund har inngått et veddemål med statsråden, som går ut på at de skal møtes om 10 år for å se hvem som har fått rett. 

Valgfrihet 

Alt som bidrar til at folk får større valgfrihet, må være en fordel, hevder Norman. For eksempel skal pengene følge brukerne slik at de selv kan velge tjenesteyter. Fint i teorien, men når det gjelder elektrisitetsforsyningen er det få som benytter valgfriheten. Det blir for vanskelig for folk flest. Så spørsmålet blir: Valgfrihet for hvem?

 - La meg si det slik at det fine med valgfrihet er at en ikke behøver å skifte hele tiden. De gangene jeg har kjøpt bil har jeg holdt meg til ett bilmerke. Det betyr ikke at jeg ikke setter pris på at jeg kunne ha valgt noe annet.

Det skal handles, og det innenfor særlig prioriterte områder som arbeid, trygd og sosiale tjenester, skole og kommunal sektor. Hensikten er å styrke kvaliteten og brukernes interesser, gi lokale enheter større frihet og ansvar og bidra til økt effektivitet i bruken av resurser. 

Samordning 

- Et arbeid for å få samordnet arbeidsmarkedsetaten, trygdeetaten og sosialetaten er i gang i Sosialdepartementet, forteller Norman. 

- Samtidig er det også et aktivt arbeid i gang lokalt for å få en tettere samordning av tjenestene rettet mot brukerne. Folk som trenger hjelp, må få slippe å gå en kanossagang mellom de ulike etatene. Man må kunne gå ett sted for å få hjelp til en pakke som omfatter både kvalifisering for arbeid, regelbundne trygdeytelser og om nødvendig sosialhjelp i en overgangsperiode. Pakken skal omfatte en oppfølging av den enkelte slik at de som kan kvalifiseres på arbeidsmarkedet, faktisk gjør det, sånn at de kommer ut i arbeidslivet og blir avklientifisert. For de som har behov for varig hjelp, må vi klare å få sydd sammen en pakke som aktiviserer de, i den grad det er mulig, og samtidig gir økonomisk trygghet. Det får vi ikke til så lenge vi lokalt har et klart skille mellom arbeidsmarkedsetaten, trygdeetaten og sosialetaten. 

- Dermed får vi to prosesser, en sentral og en lokal, som trekker i samme retning, og som fører til at vi skal få et bedre samlet tilbud. Jeg tror det er den modellen vi også må ha på andre områder. Du må starte prosesser ute, for det er der jobben skal gjøres, men så må vi samtidig tilrettelegge sentralt. 

Suksesskriteriet er at brukerne oppfatter at offentlige tjenester er blitt bedre, sier Norman. 

- Jeg har sagt for spøk at hvis vi kan klare å oppnå at en bruker har fått det bedre, uten at noen har fått det verre, så har vi vært en suksess.