Claus Hjort Frederiksen: Alle som kan, må jobbe

- Men, jeg syns det er viktig at du forstår, at vi ikke er ute etter å skape flere arbeidsmarkeder. Vi vil bryte ned de praktiske barrierer som hindrer utlendinger i å kom inn. Hvis du har et utenlandsk navn får du kanskje ikke en gang sjansen til å presentere deg på en virksomhet.

Vi er på overtid. Sekretæren har minnet om klokken. Beskæftigelsesministeren har reist seg,men legger til:

- Hvis du tar somaliere i Danmark, så er arbeidsløsheten særdeles høy og har vært det i mange år. Her ligger det noen sperrer som gjør at vi må innrette systemet slik at man ikke kan holde seg vekke.

Superstrateg

Claus Hjort Frederiksen er partisekretæren som ble utnevnt til minister da det liberale Venstre (V) dannet regjering i koalisjon med det Konservative Folkeparti (K) etter valget sist høst. En regjering som har søkt støtte fra Dansk Folkeparti, for å få flertall i Folketinget.

Ifølge skussmålet er Hjort Frederiksen både superstrategisk og visjonær. I løpet av en kort time med Arbeidsliv i Norden, har samtalen handlet om velferdsstatens dilemma, demografi og utfordringene på arbeidsmarkedet. Starten gir seg selv. Det er dagen etter at Le Pen gikk tapende ut av andre runde i det franske valget. Hjort Frederiksen åpner med en kommentar:

- Vi har ikke bruk for at nasjonalister og ekstremister vinner fremgang i Europa, og vi kan med tilfredshet konstatere at de franske velgere avviste det. Så får vi også håpe at de franske politikere kan lære av den forskrekkelsen de fikk.

- Hvordan? Man må snakke om de problemer som opptar befolkningen, enten det er behagelig eller ikke. Det er den eneste veien frem. Asylpolitikken er et tema politikere i de fleste land skyr.

Flere i arbeid

Lytte til folk og tåle en åpen diskusjon om asylpolitikk og integrasjon er Claus Hjort Frederiksens oppskrift. Som en av hovedrolleinnehaverne bak moderniseringen av det danske Venstre, har han brukt fokusgrupper for å orientere seg om velgernes ønsker og holdninger.

Som Venstremann er han opptatt av individuell valgfrihet, og som beskæftigelsesminister er det befolkningsutviklingen som utfordrer. Økt sysselsetting er en avgjørende forutsetning for at regjeringen skal nå sitt mål om halvering av utenlandsgjelden, skattestopp og nulløkning i offentlige utgifter. Da er det ikke bare innvandrere som skal i jobb, alle som kan må jobbe. "Flere i arbeid" er et initiativ som skal sikre at ungdom kommer raskere inn, utsatte grupper blir inkludert og eldre blir værende lenger i arbeidslivet.

- Enten får vi i Danmark 70.000 flere ut i arbeidslivet, eller så må vi sette skattene opp eller yte dårligere service. Begge de to siste mulighetene er like uakseptable. Derfor må vi gjøre en kraftanstrengelse for å få flere i arbeid. Her ser vi tre muligheter: Hvis danske ungdommer gjennomførte sine studier ett år hurtigere enn de gjør i dag, vil det gi 15- 20.000 flere i arbeidsmarkedet. Hvis danske eldre arbeidet ett år lenger enn de gjør, vil det medføre 40.000 flere i arbeidsmarkedet. Hvis flyktninger og innvandrere
hadde den samme tilknytning til arbeidsmarkedet som befolkningen ellers, ville det bety 50.000 flere til rådighet for arbeidsmarkedet.

Valgfrihet

Flere i arbeid er nødvendig for å kunne opprettholde velferdsstaten, og det er et mål for regjeringen, forsikrer Hjort Frederiksen. Velferdssamfunnet skal bevares, men fornyes. Trygghet skal kombineres med økt personlig valgfrihet.

- Vi vil gi det enkelte menneske en mulighet til å innrette seg mer som de selv ønsker, ved å åpne for muligheten til å velge mellom private og offentlige tiltak. Eldre skal for eksempel kunne velge mellom private og offentlige hjemmehjelpsordninger.

Pengene skal følge person og ikke institusjon. Dette er uttrykk for at vi vil bevare velferdssamfunnet. Virkemidlene for å få flere i arbeid er samlet i det nykonstruerte Beskæftigelsesministeriet.

På arbeidsmarkedsområdet skal formidlingen effektiviseres etter hollandsk modell for å flere raskere i arbeidet, og både offentlig og private formidlere skal belønnes med resultatlønn. Antallet arbeidsmarkedskurs skal bringes til et minimum og være målrettet mot arbeidslivet.

- På utlendingsområdet må vi erkjenne at den politikken som har vært ført til nå, ikke har gitt de ønskede resultater, sier Hjort Frederiksen.

Nye tiltak

Arbeid er nøkkelen til integrasjon. Da trengs det forenkling og målretting. Det skal bli slutt på ordninger som gjør at innvandrere kan gå på kurs etter kurs uten at de verken lærer dansk eller får jobb. Derfor vil han knytte danskundervisningen til jobben.

I tillegg vil han gjøre noe med de mange og kompliserte støtteordningene som skaper problemer, særlig for små og mellomstore bedrifter.

- De orker ikke sette seg inn i alle de innviklete støtteordninger som finnes, for å ta inn folk i en jobb. Derfor må vi tilstrebe en forenkling. Løsningen Hjort Frederiksen vil tilby er at innvandrere skal ta med seg den støtten de allerede får uten å være i jobb inn i arbeidslivet som en ytelse knyttet til en såkalt praksisplass.

Dessuten, fra 1. juli innfører VK-regjeringen, med støtte fra Dansk Folkeparti, en 7-årsregel som opptjeningsprinsipp for å få full rett til kontanthjelp. Nyankomne som ikke har oppholdt seg i landet 7 av de seneste 8 årene, og ikke tidligere har oppfylt 7-årsregelen, vil få starthjelp.

Starthjelpen er 30 – 50 % lavere enn kontanthjelpen. En slik ordning mener Hjort Frederiksen vil øke incitamentet til å finne en jobb og på den måten bli raskere og bedre integrert i det danske samfunn.

Regjeringen har også bedt partene i arbeidslivet svare på hvilke muligheter de ser for å ansette personer som har vanskelig for å finne fotfeste på arbeidsmarkedet, blant andre flyktninger og innvandrere, innenfor de avtaler som gjelder, forteller Hjort Frederiksen.

- I dag er minstebetalingen på danske virksomheter 87 kroner timen, men så har arbeidstakerne på mange virksomheter forhandlet seg frem til for eksempel en lønn på 125 kroner timen, dermed fungerer det som en minstebetaling, og ingen ansettes under denne
betalingen. Derfor vil vi drøfte med arbeidsmarkedets parter om det ikke er mulig å utnytte hele avtalens spekter slik at folk i en måned eller tre kan komme inn i en jobb til en særskilt avtalt startlønn, men innenfor avtalens rammer, slik at de kan lære dansk og får vist hvilke kvalifikasjoner de har. Vi hyller jo i prinsippet lik lønn for likt arbeid. Erfaringen viser at når man først har bevist at man kan klare jobben, er lønnsmobiliteten så stor at man får det samme som de danske lønnsmottakere.

Sanksjoner

Ifølge LO er de helt imot en slik lønnsdifferensiering. Prinsippet om likelønn skal gjelde med mindre det handler om opplæring og de regler som er knyttet til dette.

- Danskundervisning er jo også en kvalifisering, insisterer Hjort Frederiksen. Vi har for mange her i landet som har innvendinger til alt. Nå har vi et voksende problem. Da må vi gjøre noe annet enn det vi har gjort før, og da prøver vi å skape integrasjon gjennom arbeid.

- En særskilt avtalt startlønn kan bety at folk som i dag har kontanthjelp, må akseptere å gå ned i lønn når de går inn i en jobb? Hvordan kan det motivere folk til å begynne i en jobb?

- Da må vi lage noen sanksjoner som hindrer at noen sier nei til en jobb. Det største problemet i dag er at vi får et todelt samfunn. Vi har dem som arbeider, og så har vi alle de utlendinger som er henvist til offentlig forsørgelse. Det er derfor vi har laget ordninger som gjør at man for en kort periode kan komme inn på en særskilt startlønn i forhold til overenskomstene. Når man kan jobben, får man selvfølgelig samme lønn som danskene. Det skal være en tidsavgrensing på det, og den skal naturligvis avtales mellom partene. Det vi foretar oss skal være akseptert av arbeidsmarkedets parter. Forslaget skal derfor drøftes med partene. Jeg vil jo ikke forby folk å komme inn til en høyere lønn. Jeg er opptatt av å gi folk en sjanse.

I drøftelsene med partene i etterkant av samtalen med Arbeidsliv i Norden, satte LO foten ned. Forslaget om en særskilt startlønn ble derfor lagt til side.
Som ministeren sa:
- Det vi foretar oss skal være akseptert av arbeidsmarkedets parter.