Unnur Sverrisdóttir: Jurist med mål om et ryddigere arbeidsmarked

Unnur Sverrisdóttir er jurist fra Universitet i Reykjavík. Det eneste negative ved juristutdanningen, mente hun den gang, var at den var for stedbundet; manglet internasjonale synsvinkler. Virkeligheten ble en helt annen.

Arbeidsmarkedet er i stor grad internasjonalt, og lovverket er ikke mindre europeisk enn islandsk. Mennesker fra hele verden strømmer til Island. De fleste av dem rett opp på høyfjellet, for å arbeide med den gigantiske kraftutbyggingen ved Kárahnjúkar. Neste etappe blir bygging av aluminiumsverket i Reydarfjördur på Østkysten.

Arbeidsdirektoratet driver med arbeidsformidling, registrerer og følger med at islandsk lov- og regelverk blir fulgt, også i samarbeid med arbeidsgivere og arbeiderforeningen. Oppgavene er utallige. De drar på inspeksjoner over hele landet, utreder tolkning av lov- og regelverk. Det holdes møter med Impregilo, det italienske selskapet som er ansvarlig for kraftutbyggingen. Fordi Arbeidsdirektoratet har med arbeidstillatelser for utlendinger å gjøre er det ingen enkel sak for tiden.

Opphetet arbeidsmarked

Søkelyset har vært sterkest rettet mot arbeidsforholdene rundt de store prosjektene som følger oppbyggingen av tungindustri på Østisland. Men arbeidsmarkedet er opphetet nesten over hele landet. Arbeidsledigheten på Island er minimal og behovet for utenlandsk arbeidskraft er stort. Ikke bare på høyfjellet og i byggebransjen, men også på flere andre områder: i turistbransjen, på syke- og pleiehjem, på hoteller og restauranter og til med i landbruket.

Mange polakker arbeider i fiskeindustrien i småbyene langs kysten. På Island bor det nå litt over 293 000 mennesker, hvorav 10 600 er utenlandske statsborgere. I tillegg kommer alle de som kun har midlertidig oppholdstillatelse, eller jobber her uten arbeidstillatelse. Blant europeerne er det flest fra Polen, nærmere to tusen. Ved Kárahnjúkar arbeider det flere hundre utlendinger som ikke har adresse på Island.

Men samtidig som det er et stort behov for arbeidskraft, er det tunge tider for eksport, og flere arbeidsplasser i fiskeindustrien har gått tapt.

Uklart lovverk

Arbeidsdirektoratet har den siste tiden vekket en diskusjon omkring utenlandske firmaer som driver med utleie av arbeidskraft. Som i flere land, er lovverket uklart på dette området og nylige domsavsigelser peker i ulik retning.
Arbeiderbevegelsen har rettet skarp kritikk mot firmaer som har benyttet seg av svart utenlandsk arbeidskraft og utleide utenlandske arbeidere uten arbeidstillatelse. Da Unnur presenterte Arbeidsdirektoratets syn på saken på en konferanse tidligere i vinter, mente arbeiderbevegelsen at det ble slått an en ny tone. Unnur Sverrisdóttir sa i klartekst at regelverket må bli tydeligere.

- Man vender ikke hodet den andre veien når deler av arbeidsmarkedet ikke er kartlagt og befinner seg utenfor det vanlige islandske regelverk.

Kort tid før konferansen hadde arbeidere fra Lettland blitt dømt i underretten for å ha jobbet på Sørisland uten arbeidstillatelse. Men noen uker seinere ble andre arbeidere, som også kom fra Lettland, frifunnet i en lignende sak på Østisland. De jobbet med kraftutbyggingen i Kárahnjúkar og kom til Island som utleid arbeidskraft gjennom et firma i utlandet.

Ingen slik sak er blitt dømt i Høyesterett til nå. Også i sosialdepartementet arbeides det med en gjennomgang av regelverket for å klarlegge reglene. Lovforslag utelukkes ikke. Og sannsynligvis kommer saken fra Østisland for Høyesterett.

Gråsone

Det er Unnur fornøyd med. Unnur sier at Arbeidsdirektoratet har vært klar over at utleie av folk fra firmaer med adresse i andre land, er i en gråsone. Lov om tjenesteytelser og lov om arbeids- og oppholdstillatelse stemmer ikke overens, hevder juristen Unnur. Problemet er for så vidt kjent over hele Europa. Unnur bekymrer seg ikke over at det har vært domsavsigelser i enkeltsaker som peker i ulik retning på Island i det siste.

Det er etter hennes oppfatning et riktig skritt på veien. Etter hennes mening er det viktigste å få oversikt over det som pågår på arbeidsmarkedet, og at alle parter har mulighet for å følge med på at islandsk lov blir fulgt. Det er viktig for alle
parter og ikke minst for utenlandske arbeidere som kommer til landet, at de blir skikkelig mottatt og at deres rettigheter blir ivaretatt. Unnur mener at både arbeidsgivere og arbeidstakere gjør en innsats for å få orden i systemet. Men ting skjer raskt, og til tider kan det hende at man ikke følger med i utviklingen.

Erfaring av lastebiler

Unnur Sverrisdóttir er oppvokst som ei byjente i hovedstaden. Hun har bodd i Reykjavik hele livet, er gift og har to barn. Men byjenta har hatt hele landet og delvis også havet som arbeidsfelt i mange år. Hun arbeidet for lastebilsjåførenes forbund i noen år og trivdes godt med det.

- De hadde en holdning som var lærerik. Når man er alene på landeveien er det ingen som kommer og gir gode råd eller løser problemene for deg. Sjåførene opplever mye og er vant til å ta selvstendige avgjørelser. De er fornuftige og
handlekraftige mennesker som stoler på seg selv.

Seinere ble det en stilling i Samferdselsdepartementet, og fra første februar ble hun ansatt i Arbeidstilsynet, samtidig med at utenlandske arbeidere strømmet til landet som aldri før.

Det ene store prosjektet etter det andre startes på et svært opphetet arbeidsmarked, og samtidig er reglene i europeisk sammenheng i forandring.

Lære av andres feil

- Det viktigste er at man ikke havner i det samme uføret som andre har gjort. Vi bør lære av de feil som er blitt gjort i nabolandene, sier Unnur, som synes det er en stor og positiv utfordring å bidra til et internasjonalt samfunn på Sagaøya.

- Utviklingen kan ikke og bør ikke stanses. Det europeiske arbeidsmarked er kommet for å bli. Det er vårt ansvar å hindre sosiale underbud og misbruk av arbeidskraft fra fattige land, sier Unnur og er ikke i tvil om at viljen er til stede.

- Tilstrømmingen av fremmed arbeidskraft og innvandrere har til nå vært langt mindre her enn ellers i Europa.
Island er en øy og et lite oversiktlig samfunn, og derfor burde vi kunne følge med. Det viktigste er å ha oversikt og planer for framtiden.

Hva gjør islandske myndigheter i tilfelle en stor del av fremmedarbeiderne har planer om å bosette seg i landet for framtiden? Blir de mottatt som om de er på rask visitt for å hente penger? Hva gjør man når storprosjektene tar slutt?
Hva med integrering i det islandske samfunnet, når er det nødvendig og hva er viktigst?

Språkopplæring viktigst

Unnur mener at språkopplæring er det viktigste av alt. Det som for all del må forhindres er at barn vokser opp her uten full deltakelse i det islandske samfunnet. Hvis det skjer blir de annenrangs borgere og da oppstår det fort problemer.
Unnur Sverrisdóttir innrømmer at det ofte er vanskelig å være embetsmann som ikke kan ha sterke meninger om saker og ting som angår hennes arbeidsfelt.

- Men en ting er sikkert, sier hun.

- Vi må handle. Det verste av alt er å gjøre ingen ting. En feil nå og da er bedre enn å være handlingslammet når arbeidsmarkedet og hele samfunnet går igjennom forandringer uten like i historien. Vi vet ikke riktig hva som skjer de nærmeste årene, men vi må være forberedt for det nye samfunnet, uansett i hvilken retning det utvikler seg. Det kan vi best gjøre med en positive dialog og oversikt over det som foregår til enhver tid.