Jorma Rantanen: en maratoner i finsk arbeidsliv

Professor Jorma Rantanen har ledet Finnish Institute of Occupational Health siden 1974. Etter mer enn 30 år i feltet sitter hele den arbeidsmedisinske utviklingen i Finland i ryggmargen. Men også internasjonalt har Rantanen vært sterkt engasjert.

Nordisk veteran

Han er en veteran i nordisk samarbeid, og siden midten av 70- tallet har han vært en ivrig forkjemper for instituttets samarbeidsprogram med Estland. Han har vært medlem av diverse rådgivende organer og ekspertkomiteer for ILO, WHO og EU, og bidratt til utviklingen av feltet i Afrika og Asia.

Han har forfattet over 400 bøker og rapporter. De senere årene har han vært sterkt opptatt av de moderne endringene i arbeidslivet og informasjonssamfunnet. Med en doktorgrad i medisinsk biokjemi og senere spesialisering innen bedriftshelsetjeneste, samt engasjementer og utmerkelser fra inn- og utland, har han en CV som indikerer at han liker lange distanser. Maraton er også betegnende nok den idretten han har størst sans for. Etter dagens finske lovgivning har han tøyet ledertrøyen så langt han kan, men når han nå blir 65, er valget greit, han må gå av. Det er han rede til, men syns samtidig regelverket er for stivbeint.

- Alle skulle selv velge hvor lenge de vil arbeide. Hvis en av helsemessige eller andre grunner ikke kan arbeide, må det være mulig å trekke seg tilbake på en verdig måte. Men hvis du er i stand til å fortsette, skal du ikke fratas muligheten. Jeg har ikke villet bidra til å senke pensjonsalderen, men jeg ønsker heller ikke å fortsette å lede et stort forskningsinstitutt. Det er en jobb for yngre mennesker. Rantanen vil forske.

- La meg vise en figur. Vi har drevet strategisk planlegging siden 70-tallet. Det vil si at instituttet har undersøkt hvilke behov arbeidslivet har, de har spurt seg hvordan de kan imøtekomme behovene og prioritert oppgavene etter det.

Han har advart meg før jeg kom. Det er instituttet han vil snakke om, ikke seg og sin person. Slik har det alltid vært, og sånn vil han at det skal være nå.

Født i Karelen

At han begynte i arbeidslivet som 6-åring, og lønnen var maten han spiste, eller at han opererer med et fødested i Finland, som i dag ligger i Russland, hører ikke denne historien til. Men, ja, han har nå oppsøkt sitt fødested i Karelen.

- Jeg tror jeg har over 5000 slides, konstaterer han mens han klikker seg frem til en tabell.

For å ta utviklingen på pulsen og yte den nødvendige servicen lager instituttet en survey over det finske arbeidslivet hvert tredje år. Tabellen han viser er fra surveyen som ble gjort i år 2000. Den neste kommer i høst.

- Men det er viktig å si at vi ikke bare kjenner tallene, vi vet også hva som ligger bak tallene, understreker Rantanen, og viser til kolonnene for Finland som sammenlignes med tall fra EU.

- Vi ligger ikke best an, men vi står oss bra, kommenterer han.

Surveyen fra år 2000, viser et svært høyt press og oppdrevet tempo i det finske arbeidslivet.

- Men det kan se ut til at vi nådde en topp på slutten av 90- tallet. Ut fra de foreløpige analysene av resultatene av den siste surveyen som skal komme i høst, kan det se ut til at tempoet nå er i ferd med å avta noe, sier Jorma Rantanen, med alle forbehold om at han og kollegene ennå ikke er ferdige med å sammenstille resultatene.

- Det høye tempoet har vært mye diskutert etter at den forrige surveyen ble presentert. Kanskje er det slik at vi begynner å lære hvordan vi skal takle det nye arbeidslivet, forklarer Rantanen.

Finsk produktivitet på topp

Finland er fortsatt på topp i Europa når det gjelder produktivitet. Tempo og produktivitet har ingen automatisk sammenheng.

- Det kan til og med være slik at et høyt oppdrevet tempo senker produktiviteten på lang sikt. Høyt press kan blant annet føre til at vi blir mindre kreative, sier han.

- Det er viktig i den nye økonomien at vi forstår at mennesket har sine klare fysiologiske, psykologiske og biologiske begrensninger. Vi kan ikke yte maks hele tiden. Det tåler verken kroppen eller hjernen.

Rantanen beveger seg lekende lett mellom PC og papir; lerret og flip-over.

- Jeg er figurentusiast. Vi mennesker er jo sånn at vi kan ta til oss mer informasjon på kortere tid hvis vi får den presentert visuelt. Vi husker lettere det vi ser enn det vi hører.

Han har gått gjennom den organisatoriske utviklingen av instituttet, grunnlaget for at det faglige arbeidet skal fungere: Første milepæl var etableringen av 6 regionale institutter i perioden 1973-75, og skape et nettverk av de til sammen 7 instituttene.

Neste milepæl var å nasjonalisere hele instituttet. Fra å være en privat stiftelse ble det nå underlagt offentlig lovgivning og finansiering. Videre ble utfordringen å skape en balanse mellom forskning, opplæring og utdanning, service og informasjonsformidling. Deretter ble fokus satt på internasjonalisering, og dernest på utbygging av fysiske fasiliteter; først regionalt og nå sist på 90-tallet i Helsingfors. I tillegg har en utbygging av bedriftshelsetjenesten og støtte til arbeidsmiljømyndighetene stått høyt på dagsorden.

- Rent organisatorisk tror jeg vi nå er omtrent der vi skal være. Så er det substansen, for i løpet av 30 år har arbeidslivet endret seg ganske radikalt. Det har skapt nye utfordringer, og behov for nye strategier for å ivareta folks helse i arbeidet.

Nye tider - nye utfordringer

- Vi har gått fra samlebåndet til informasjonsteknologi. For Finlands vedkommende gikk utviklingen veldig raskt. I løpet av 15 år utviklet Finland seg til et av verdens ledende samfunn innenfor informasjonsteknologi. Dette krevde ny kompetanse og utvikling av nye ferdigheter. Vi oppdaget at manglende kompetanse var en viktig kilde til stress. Dermed ble dette en ny hjørnestein i vår virksomhet. Nye tider skaper nye utfordringer, samtidig som mange av de gamle består. Vi hadde for eksempel klart å redusere antall ulykker radikalt, men nå øker det igjen. Vi har klart å få bukt med en rekke typiske yrkessykdommer, mens stress og søvnproblemer ser ut til å være på vei opp. Hvis vi går bak tallene ser bildet helt annerledes ut i dag enn det gjorde for 30 år siden.

Rantanen tar spritpennen og risser raskt tre halvsirkler som går over i hverandre. Det er utviklingen som bølger fremover, uten klare periodiske avgrensinger.

- Vi begynte med kurative strategier; vi leget sårene og tok oss av skadene. Så begynte vi å se på risikofaktorer og forsøkte å eliminere dem gjennom en preventiv strategi. Nå er ikke det tilstrekkelig. Derfor beveger oss videre fra risikokontroll til utvikling av gode arbeidsplasser, der ”promotion and development”, bevisstgjøring og utvikling, vil stå i fokus. Vi må i større grad være opptatt av hvordan vi kan opprettholde arbeidsevnen og forholde oss til utviklingen i arbeidslivet. Innsatsen for å bedre arbeidsmiljø og helse i arbeidet blir ikke mindre viktig fremover. En sterk støtte fra forskningens side overfor både beslutningstakere og praktikere blir derfor viktig.

Et arbeidsliv som fremmer helse

Rantanen ser mot stjernene. Det er de som skal vise oss vei, sier han filosofisk. Det handler om ”conducive work life”, et arbeidsliv som fremmer et godt liv. I begrepet ”conducive” inngår at alle forhold i arbeidslivet; fra fysiske og psykiske faktorer til lønn og arbeidstid, samlet skal bidra til at individet får en bedre livskvalitet. På samme måte som Verdens helseorganisasjon på slutten av 70-tallet satte målet ”Helse for alle i 2000”, er ”conducive work life 2010” en målsetting på arbeidslivsområdet. Det er det vi må tilstrebe, mener han, et arbeidsliv som fremmer helse og høyner livskvaliteten.

På vei inn i det Rantanen kaller sin tredje alder, er det maraton mannen skal satse på. Han liker utholdenhetsidrett; løpe langt, gå langt på ski, ro og klatre i fjell.

- Jeg tror ikke jeg får noen krise. Jeg skal bruke mer tid på familie og venner, jeg skal ta vare på fysikken og trene hver dag, og jeg skal sove minst syv timer hver natt. Hvis du ikke sover eldes du raskere. Det er det vi er så opptatt av nå, ”sleep hygiene”.

Og så har han jo sine planer rent profesjonelt. Som nyvalgt president for ICOH, International Commission on Occupational Health har han ikke tenkt å legge sitt internasjonale engasjement på hylla, heller ikke faget eller forskningen. Med blikket mot stjernene skal han utforske strategier for bevisstgjøring og utvikling og helt konkret se på globaliseringens betydning for arbeidsmiljøet. Han skal ikke analysere, men syntetisere og peke på mulige konsekvenser.