Petti Sorsa: Skrivbordsfyrsten med nordisk visjon

Pertti Sorsa er født midt i Finland i 1937, i byen Kuopio. Som nyutdannet statistiker i 1964 begynte han å arbeide ved det finske Statistisk sentralbyrå. Senere jobbet han i FN-sekretariatet i New York i tre år før han begynte sin mangeårige karriere i Finansdepartementet. Han har hatt flere arbeidsoppdrag i OECD, EFTA og innen det nordiske samarbeidet. Etter å ha jobbet 14 år i den nasjonaløkonomiske avdelingen i Finansdepartementet, hvorav de ni siste årene som direktør, overtok han i 1989 som kansellisjef i Arbeidsdepartementet.

- Det er dessverre slik at møtene er blitt meget kortere i løpet av de siste årene, ofte varer de bare et par timer. Man kan jo si at møtevirksomheten er mer effektiv nå, men sannheten er nok heller den at Danmark, Sverige og Finland har mistet interessen, og det synes jeg er leit, sier Sorsa. På det siste møtet i Nordisk embetsmannskomité for arbeidsmarked og arbeidsmiljøpolitikk holdt i Oslo i august i år, understreket Sorsa viktigheten av det nordiske samarbeidet. Vilkårene for det nordiske samarbeidet ble forandret, hevder han, da Finland og Sverige slo seg sammen med Danmark i EU i 1995. 

- For Finlands del kan jeg si at EU-medlemskapet er meget intensivt og krever mye ressurser. Jeg tror dessverre at det viktigste forumet for de nordiske EU-landene i fremtiden kommer til å være EU, sier Sorsa.

 Hva er det så man bør og kan samarbeide om i Norden?

 Jeg synes det er viktig å fortsette med nordisk samarbeid på grunn av de nordiske landenes særstilling i Europa. Vi har de samme ideene og forståelse av hvordan man best skal styre samfunnspolitikken, sosialpolitikken og arbeidsmarkedspolitikken. Vi burde derfor streve etter å forme EU etter våre verdier. Men, det forutsetter altså samarbeid, sier Sorsa. 

Men selv om samarbeidet mellom regjeringene er på et lavt nivå i dag, så er det motsatte tilfellet mellom bedriftene, institusjonene og menneskene i Norden. Dette setter han pris på. 

- Kanskje bør det være slik at det høyeste politiske nivået begrenser seg til å diskutere visjoner, poengterer han.

 Pertti Sorsa prater med dempet stemme og hans bevegelser er rolige og avmålte når han forklarer. 

- Det bør kanskje være opp til menneskene og bedriftene her i Norden om de ønsker kontakt og samspill for å virkeliggjøre ideene, sier Sorsa, som tror at samarbeidet i fremtiden kommer til å preges mer av prosjektarbeid. Han nevner som eksempel mangelen på arbeidskraft som et felles problem i Norden i årene som kommer. 

- Danmarks initiativ til et prosjekt de kaller "romslig arbeidsmarked" for å forbedre mobiliteten på det felles arbeidsmarkedet i Norden, er et eksempel på samarbeid vi kommer til å se mer av, tror Sorsa. 

I Finland forbinder nok de fleste Pertti Sorsa med arbeidsgruppen Martti Ahtisaari opprettet straks etter valget i 1994. På den tiden hadde arbeidsledigheten i løpet av et par år gått opp fra 95 000 til plutselig å omfatte over en halv million mennesker. 

- Situasjonen var prekær og vi syslet derfor meget aktivt med å lage et program for å redusere arbeidsledigheten ned til 200 000 i løpet av seks år. Men arbeidsledigheten er ennå høy og omfatter for tiden 240.000 mennesker, beklager Sorsa. 

Fra sitt kontor i 5. etasje av Arbeidsdepartementet har kansellisjef Pertti Sorsa utsikt over Esplanaden, parken, som i hjertet av Helsingfors strekker seg helt ned til Salutorget med sine salgsboder og kafeer i oransje små telt. Det er høst i Esplanaden og menneskene der nede spaserer mellom løvhaugene på vei til sine jobber. 

På spørsmål om hva som skiller de nordiske landenes arbeidsmarkedspolitikk sier Sorsa at den største forskjellen nok er den at Island og Finland bruker mindre ressurser enn de skandinaviske landene. 

- Forklaringen på dette er at sosialdemokratene har spilt enn mindre rolle her i Finland. Dette er likevel i ferd med å "rette på seg", sier sosialdemokraten Pertti Sorsa. Spesielt betoner han betydningen av EUs felles sysselsettingsprogram som viktig, og her har Finland tatt en aktiv rolle og påvirket innholdet i stor grad. Spørsmålet er om EU burde utvide sin virksomhet for å øke sysselsettingen? 

- Inntil videre skulle jeg svare nei. Den beste løsningen er fortsatt den at EU koordinerer mens selve utførelsen av sysselsettingstiltakene forblir nasjonal politikk, slår Sorsa fast.

 OECD og EU har egne sysselsettingsstrategier som utfyller hverandre. Mens OECD utreder arbeidsmarkedspolitiske spørsmål og sammenligner studier av arbeidsmarkedene i Europa, er det EU-rådet som gir de sysselsettingspolitiske anbefalinger som medlemsstatene er pliktige til å følge opp. EU-landene får også i oppdrag å lage nasjonale handlingsplaner som følges opp av EU. Finland presenterer i disse dager sin handlingsplan for 2001-2003. Hva er det vesentlige ved denne strategien? 

- Det viktigste er å sikre tilstrekkelig tilbud av arbeidskraft. Dernest ser vi det som viktig å forbedre yrkesopplæringen av arbeidsledige slik at de får reell og ettertraktet kompetanse. Det å motvirke den økende trenden av førtidspensjonering er også viktig. I Finland er gjennomsnittlig pensjonsalder 59 år og dette er for tidlig. Derfor er siktemålet med vår strategi å forbedre arbeidslivet og forholdene i bedriftene slik at menneskene ikke skulle ha et slik stort behov for å forlate arbeidslivet, sier Sorsa og smiler.

Etter 11 år som kansellisjef har Pertti Sorsa god grunn til å smile innimellom. Arbeidsledigheten er på vei ned, og om få dager begynner han en ny tilværelse som pensjonist i en alder av 63 år. Ja, sier jeg, nå er det ikke mange dager igjen før du pensjonerer deg. Er det den 15. desember? 

- Jeg pensjonerer meg 1. januar 2001. 15. desember er den siste arbeidsdagen, sier han og er i det hele tatt ikke så interessert i å snakke om akkurat dette.

Intervjuet ble publisert i november 2000.