Torstein Lerhol leder 700 ansatte - nå satser han på å bli ordfører

I dag er Torstein Lerhol avdelingsleder i et stort selskap. Men han er førstekandidat for Senterpartiet i Vang kommune. 

– Avgjørelser skal tas på lavest mulig nivå i politikken. Nærmest menneskene som blir berørt av vedtaket. Derfor er jeg blant annet veldig motstander av sammenslåing av kommuner. For, nærhet til politisk styre gir bedre tjenester. Når vi som politikere må forholder oss til 
menneskene vi tar bestemmelser for, tar vi bedre beslutninger, sier ordførerkandidaten stødig.

Han har vært medlem av både kommunestyre og fylkesting siden 2015. Omtrent det eneste han ikke kan gjøre selv er å slå med den tradisjonelle ordførerklubba.

Blir du som politiker mest forbundet med saker som omhandler mennesker 
med handikap?

- Jeg prøver å forbinde meg minst mulig og opplever å bli tatt seriøst. Jeg forholder meg til alt som den politiske agendaen bringer. Jeg er nok en ganske vanlig politiker som mener noe om det meste. For eksempel alt fra videregående skoler, til spørsmål om antall senger på aldershjemmet. 
- Så jeg opplever ingen stigmatisering nei, sier han og ler lett.

Lerhol kan ha muligheter i valget. Senterpartiet hadde ordføreren i Vang i hele 35 år, før Arbeiderpartiet tok over i 2011. Lerhol forklarer at han lenge har vært interessert i politikk, og at han er særlig opptatt av Forsvaret.

– Ja, forsvarspolitikk er en av mine lidenskaper og har alltid vært det. For begge mine brødre har tjenestegjort i Telemark bataljon, forteller han.

Telemark bataljon består av 470 profesjonelle fulltids soldater og har deltatt i en rekke operasjoner utenfor Norge, ifølge Forsvaret.

– I 2005 meldte jeg meg inn i Senterpartiet på grunn av EU-saken. Jeg er en svoren EU-motstander. Avgjørelser må bli tatt nærmest mulig menneskene, gjentar han fast og gjør det klart at han mener EU bryter med nettopp dette prinsippet.

Avdelingsleder

– Jeg har en mastergrad som lektor i historie og samfunnsfag. Først jobbet jeg som lærer i samfunnsfag for innvandrere i Trondheim, på voksenopplæringen. Så ble ble jeg head-huntet til Aleris av Aleris selv, sier han fornøyd.

Foto: Stendi

Selskapet har nå skiftet navn til Stendi og Lerhol jobber heltid i Asker der han er avdelingsleder for 700 ansatte hos den private omsorgs-aktøren. I 2000 ble det lovfestet at alle kommunene i Norge skal ha tilbud om brukerstyrt personlig assistanse, BPA. Lerhol jobber med å legge til rette for at BPA-mottakere skal få det de trenger. Han er lidenskapelig opptatt av at alle som har behov og krav på hjelp skal få vite om tilbudet om brukerstyrt personlig assistanse.

– De tre tingene jeg trenger for å være i jobb er rullestolen, egen bil, og mine assistenter. De er hjelpemidler jeg er avhengig av.

Staten har god råd

- Arbeidsliv i Norden leses av mange utenfor Norge. Opplever du at noen tror det finnes en spesiell norsk holdning til mennesker med handikap?

- Både ja og nei. På en side mener jeg vi i Norge har alle hjelpemidlene og tjenestene som må til for å få mennesker med funksjonshemming ut i arbeid. Men Staten har hatt så god råd at mange har blitt litt passive. De kommer seg på uføretrygd og mange mener dette er bedre, med mindre 
styr enn om man skal ut i arbeidslivet, sier han.

- Vi har jo lite tvang for mennesker med funksjonshemninger om å måtte ut å jobbe. Men, man kunne være mer kreativ å se ressursene i de mange med funksjonshemninger. Mange av disse har vært sett som en utfordring som ikke trengs å løses. Men nå begynner man å se at mennesker med funksjonshemninger utgjør en ressurs samfunnet kan gjøre nytte av.

Assistanse for integrering

Som ettåring ble Lerhol diagnostisert med spinal muskelatrofi (MFA). Sykdommen medfører at han må ligge i en rullestol, og han trenger hjelp til alle daglige gjøremål. Dermed har han god personlig erfaring i jobben hos Stendi. Ifølge bedriften pleier voksne personer med krav på BPA som regel å ha full kontroll på hva de trenger. For best mulig integrering og deltagelse legges det derfor mye vekt skreddersydde løsninger.