Samarbeid gir bedre resultater

Når trucken triller over grensa, anskueliggjør det behovet for like vilkår på begge sider. Sånn er det ikke. Det er blitt en het potet etter at EU endret utsendingsdirektivet. Direktivet regulerer lønns- og arbeidsvilkår som skal gjelde når arbeidstakere midlertidig sendes ut på arbeidsoppdrag til et annet medlemsland i EU/EØS. Et formål er å hindre «sosial dumping».  Transportbransjen som står for fem prosent av EUs sysselsetting, er unntatt, og avventer egne felles regler for å lette samarbeidet over grensene.

Det råder fortsatt et språklig virvar når det gjelder å sikre lik lønn for likt arbeid og gode arbeidsvilkår.  Enten en kaller det ordning och reda, social dumping, svart eller grå økonomi er et grenseoverskridende samarbeid nødvendig for å komme kriminalitet i arbeidslivet til livs. Utbredelsen av kriminelle nettverk over grenser viser tydelig at det gjelder å være i forkant for å hindre slik aktivitet. Sammen med baltiske land gjør Norden felles sak og agerer bredere enn noen gang mot kriminalitet i arbeidslivet.

Under det svenske formannskapet i Nordisk ministerråd har Sverige mobilisert til samarbeid både innad i Norden, mellom bransjer og etater, og mellom Norden og naboland. En offensiv alle de nordiske arbeidsministrene ble enige om da de møttes i Stockholm i april, der de blant annet vedtok en felles resolusjon og en intensjon om å få arbeidet høyere på EUs agenda.

Behovet for økt samarbeid ble fulgt opp på ”Nordiskt– baltiskt expertseminarium om ordning och reda på arbetsmarknaden” i august, der også Arbeidsliv i Norden var tilstede. Herfra kommer det klare budskapet at når de kriminelle organiserer seg slik kontrollmyndigheter og partene i arbeidslivet har erfart det, må samarbeidet over landegrensene skjerpes. Erfaringene viser også at tiltak som innføres i ett land ofte fungerer i et annet land. Det er derfor mye å lære av hverandres metodikk og tiltak, slik EU-prosjektet om Undeclared Work viser.

I Finland har kampen mot usunn konkurranse for første gang medført et særskilt samarbeid innad i byggebransjen der arbeidsgivere og arbeidstakere har samarbeidet for å knipe svindlere. Samtidig har det funnet sted et øket samarbeid på myndighetsplan mellom Finland og Estland.

Dansk fagbevegelse frykter økt sosial dumping ved øket arbeidsmigrasjon og krever mer kontroll, samtidig er det tvil om hvorvidt det er en sammenheng mellom de to.

I Norge har Oslomodellen slått an som et forsøk på å hindre kriminell atferd etter at gravejournalistikk utløste alarm om tilstandene i blant annet byggebransjen. Oslo kommune er landets største utbygger etter staten. Nå stiller standardkontrakten i anbudsfasen krav til leverandørene om blant annet faste ansatte, fagarbeidere og lærlingordninger, om kun ett ledd med underleverandører og forbud mot kontant betaling.

Oslomodellen ble presentert i fjor, foran det nye Munchmuseet innerst i Oslofjorden. Direktør Stein Olav Henrichsen er i tett dialog med utbygger Oslo kommune og arkitekten om hvordan det arkitektoniske verket skal bli til et attraktivt kunstmuseum. Han er «grunnleggende opptatt av kunstens betydning for samfunnsutviklingen». Nå jobbes det intenst innad og på tvers av landegrenser for at museet skal doble publikumstilstrømningen. Han unndrar seg heller ikke fra å nevne hvilket enormt potensiale det er i profileringen av Munch.

Norge har fortsatt en god vei å gå når det gjelder besøkende fra utlandet i hvert fall sammenlignet med Island, der turismen er blitt landets største næring og viktigste inntektskilde. Nå trengs det, ifølge ekspertene, et krafttak i samarbeidet om samfunnsplanleggingen for at turiststrømmen skal utvikle seg til det beste for Island og gjestene.