Samarbeid skal hindre et kappløp mot bunnen

Bildet av det kriminelle nettverket som det norske Arbeidstilsynets leder viser Nordisk ministerråd for arbeidsliv, er like overbevisende som det er skremmende. Det forteller hvordan de kriminelles aktivitet gjennomtrenger arbeidslivet, sprer sin virksomhet og prøver å skjule sine spor gjennom et spindelvev av lovlig og ulovlig aktivitet. Det finns mange gode tiltak mot arbeidslivskriminalitet  i nordiske land. Alle har et utgangspunkt der samarbeid mellom myndigheter, med partene i arbeidslivet, med virksomheter og over nasjonsgrenser står sentralt. Dette skal hindre sosial dumping og et kappløp mot bunnen.

I disse dager har EU-kommisjonen mottatt en nordisk deklarasjon basert på den beslutningen som ministrene i felleskap fattet. Norden vil at EU skal bidra mer i kampen mot arbeidslivskriminalitet.

Som Arbeidsliv i Norden beskriver i en egen artikkel har Den europeiske kommisjonen nettopp foreslått en ny europeisk arbeidsmyndighet. Den nordiske deklarasjonen er et bidrag til å tydeliggjøre det nordiske perspektivet i arbeidslivspolitikken.

I denne utgaven av Arbeidsliv i Norden forsøker vi å gi et bredt bilde av de tema som det svenske formannskapet har løftet frem i tilknytning til møtet i Nordisk ministerråd for arbeidsliv. Ett av dem var #metoo, som gikk som en løpild over Sverige i noen måneder, og særlig preget kulturlivet. I Portrett har vi intervjuet Konstnärnämndens Anna Söderbäck. Erfaringene fra #metoo gjør at hun nå etterlyser nye former for ledelse.

Vi er også nysgjerrige på hvordan islandske foretak følger opp likelønnssloven, og vi undersøker hvordan den finske aktiveringsstøtten fungerer.

En stor utfordring i Norden er å inkludere flyktninger i arbeidsmarkedet. Sverige inviterte derfor til en  konferanse om etablering på arbeidsmarkedet med fokus på utenlands fødte kvinner. Norden har samlet sett verdensrekord i sysselsetting blant kvinner. Unntaket er sysselsettingen blant nyankomne kvinner. En komparativ studie fra Oxford Research peker på at det er liten evidens for innsatser som virker. I tema ser vi på hva som må til for at flere kvinner skal få jobb. 

Et eksempel på et godt arbeidsrettet tiltak er Mirjamprosjektet som vår reporter beskriver etter sitt besøk i Eskilstuna. I OECDs rapport, som vi også omtaler, er det lagt vekt på behovet for økt fleksibilitet og mer skreddersydde og målrettete tiltak for å hjelpe kvinnene.

Sveriges arbetsmarknads- och etableringsminister Ylva Johansson advarte likevel i sin velkomsttale mot å gi et bilde som sier at utenlands fødte kvinner må ha hjelp for å komme i arbeid. De fleste er i vanlige jobber. Hvis de ikke gikk på jobb, ville Sverige kollapse.

«Gullet vårt», kaller den norske arbeidsministeren samarbeidet med partene i arbeidslivet. Det er en fellesnevner som gjør at Norden har særlig nytte av et godt samarbeid, ikke minst i arbeidet mot kriminelle nettverk i arbeidslivet.