Utgjør den digitale plattformøkonomien en fare for den nordiske modellen? Eller er modellen så robust at Norden kan sette betingelser og rammer for den voksende plattformkapitalismen? Hvilke strategier trengs for å påvirke utviklingen? Er en egen nordisk plattformøkonomi mulig? Arbeidsliv i Norden setter fremtidens arbeidsliv I fokus.
Hvor mye og hvordan den digitale plattformøkonomien vil prege fremtidens arbeidsliv vet vi ikke. Så langt ser det ut til at delingsøkonomien har hatt begrenset betydning. Det har vært en bærekraftig måte å tenke nytt på, og Nabobil, der det handler om å leie bil i stedet for å eie, er et eksempel på en ny måte å tenke bil på.
Airbnb er blant de mest kjente digitale plattformene og har på godt og vondt bidratt til en utvikling som ingen kunne forutse. Den islandske forskeren Katrín Ólafsdóttir hevder for eksempel at Airbnb har forhindret overoppheting av Islands økonomi. Den sterke veksten i turistnæringen kunne neppe ha gått så bra uten Airbnb som står for 20 til 25 prosent av overnattingsmulighetene. I vår reportasje fra Island forteller også Matthildur S. Jóhannsdóttir hvordan hun og familien kom seg ovenpå økonomisk etter finanskrisen på grunn av utleie gjennom Airbnb. På den annen side, når hele gater omgjøres til utleieleiligheter, som sies å vær tilfelle i Amsterdam, preger det prisnivå og naboskap.
Er plattformøkonomien de arbeidsløses mulighet til å tjene en slant, eller er dette en måte å utnytte arbeidskraften til fordel for de få? Idealet om deling og bærekraftig utvikling er bare en liten del av utviklingen i det som nå endrer navn fra delingsøkonomi til plattformøkonomien, og der den digitale markedsplassen kjennetegnes stadig mer av en kapitalisme i sin råeste form. Plattformen er ikke kun et sted der kunde og tilbyder kan møtes, men der arbeid blir en vare, og den som utfører arbeidet stort sett får dårlig betalt og har liten sikkerhet for helse og miljø.
- Det er noe nytt at et stykke arbeid kan deles opp i biter og at ikke arbeidstakernes rettigheter er sikret, påpeker FAFO forskerne Jon Erik Dølvik og Kristin Jesnes.
Plattformer som tilbyr arbeidskraft uten å påta seg arbeidsgiveres ansvar og oppgaver er en stadig større utfordring på det globale markedet og visker ut begreper som arbeid, arbeidsgiver og arbeidstaker.
Spørsmålet er hvorvidt den nordiske modellen med parts- og trepartssamarbeid og et godt utbygget velferdssystem gjør oss bedre rustet i møte med den digitale plattformøkonomien, eller om markedskreftene som styrer utviklingen blir for sterke? Hvilke virkemidler kan politikere, myndigheter og partene i arbeidslivet ta i bruk for å sikre at den digitale økonomien baseres på samme vilkår som arbeidslivet generelt er tuftet på?
Denne uka arrangerer Forskningsstiftelsen FAFO på oppdrag fra det norske formannskapet under Nordisk ministerråd konferansen Shaping the Future of Work in the Nordic Countries - the impacts of the Sharing Economy and New forms of Work.
Arbeidsmarkedets parter må tilpasse seg den nye økonomien, vurderer den danske forskeren Anna Ilsøe. Det er Frank Söderqvist fra den svenske fagforeningen Unionen innstilt på.
Visjonen hans er at det nordiske partssamarbeidet skal påvirke utviklingen slik at avtaler og regelverk blir en del av de digitale plattformene som organiserer og fordeler arbeid.
- Vi vil ha en særskilt nordisk variant av plattformøkonomien, sier han.
En nordisk variant av plattformøkonomien kan bli et konkurransefortrinn og et gode i fremtidens arbeidsliv. Kanskje blir det et av forslagene konferansen munner ut med.
Motta Arbeidsliv i Norden gratis med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.