Arbeidets nye former utfordrer samfunnskontrakten

«Gjør etter- og videreutdanning obligatorisk» foreslår Poul Nielson som ett av 14 handlingsorienterte forslag til hvordan en kan utvikle det nordiske samarbeidet på arbeidslivsområdet de neste fem til ti årene. Det kan trengs med den raske teknologiutviklingen som nå skjer, der selv vokabularet er uforståelig for mange. Hvis Norden skal beholde sin vinnerposisjon i den globale konkurransen, skriver han, må slagord som «alle skal ha en jobb» endres til at «alle skal sikres et trygt og anstendig liv». Det er en tanke som minner om samfunnslønn. Går det overens med crowd work?

Det springende punktet er om det trygge liv kan begrunnes i at velferdsstaten holder tritt med utviklingen og favner en slik fordeling av goder. Arbeidsretten som skal beskytte den svakere parten i en arbeidsrelasjon, er truet av markedstenkning, skriver Kerstin Ahlberg. Mens myndighetene lover at fast ansettelse skal være det normale, er et fragmentert arbeidsmarked og korttidsstillinger i ferd med å bli virkeligheten. Stadig flere av både dem som er innenfor og dem som står utenfor rammes av usikre inntekter.

Svenske Anna Bremen gir et annet talende eksempel på utfordringene fremover i sin rapport om «Arbetet i Framtiden» for den svenske regjering. Der minner hun om at spillet Minecraft ble solgt til Microsoft i 2014 for 2,5 milliarder dollar, mens Volvo noen året før ble solgt til kinesiske Geely for 1,3 milliarder dollar. Mens Volvo hadde 21 000 ansatte, hadde Mojang 39. Hun viser videre til at flere studier sier at rundt halvparten av jobbene kan forsvinne som følge av digitalisering og ny teknologi.

Fagbevegelsen må kaste seg på utviklingen der delingsøkonomien - eller plattformsøkonomien som Fredrik Söderquist i det svenske fagforbundet Unionen foretrekker å kalle det - har eksplodert. Han frykter ikke fremtiden. Dette er en utvikling det er umulig stoppe, men det trengs reguleringer og fagbevegelsen må finne nye roller for å sikre oppslutning blant folk som arbeider på nye plattformer.

I Poul Nielsons utfordringer og forslag om arbeidslivet i Norden peker han på statens rolle som bør være å understøtte organisasjonenes arbeid med å finne løsninger på utfordringene, slik at man kan «sikre en fungerende balanse mellom det offentliges sosiale system og vilkårene på denne annerledes del av arbeidsmarkedet».

Det er her det kan knirke. Hvordan sikre at arbeidets nye former ikke vipper balansen? Hvordan sørge for at samfunnskontrakten opprettholdes? Og hva er egentlig crowd work? – se tema: Det avtaleløse arbeidslivet. 

Se alle artiklene i tema