Den psykososiale utfordringen

Det er sjeldent enkle forklaringer på kompliserte fenomener. Det psykososiale arbeidsmiljøet er en utfordring som kan henge sammen med organiseringen av arbeidet, sosiale relasjoner og samspillet mellom oppgaven og den enkelte. Men det er noen sammenhenger som er kjent. Vi vet at høye jobbkrav sammenholdt med lav jobbkontroll gir dårlige odds, og vi vet at det i høy grad også gjelder norske kvinner i helse- og omsorgsyrker. De har økt risiko for sykefravær på grunn av psykososiale faktorer ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI, Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2015.

Krav og kontroll henger sammen. Når den finske forskeren Lotta Harju snakker om følgene av kjedsomhet på jobben og at «boreout» kan være like farlig som «burnout», er dette kanskje et liknende problem, men mer kuriøst i den forstand at det er lite kunnskap om kjedsomhet, og at konsekvenser av for lave krav kombinert med lav selvbestemmelse, gir lav tilfredshet i jobben.
Økt intensitet i arbeidslivet er derimot en mer belyst utfordring som har satt fart i diskusjonen om det psykososiale arbeidsmiljøet i hele Europa, og medført en uro for at sykefraværet stiger. Innovative løsninger på organisatoriske, kulturelle og relasjonelle forhold viser at det er mulig å ta tak i utfordringene. FAFO rapporten «Sammen om en bedre kommune» viser blant annet at «Fokus på nærvær har senket sykefraværet med 40 prosent» under prosjektet i Songdalen kommune.

«SPARK» er det talende navnet på et samarbeid danske kommuner og hovedorganisasjonene på det kommunale arbeidsmarkedet nylig har satt i verk for å forbedre det psykiske arbeidsmiljøet. Lolland kommune er allerede på god vei, og fikk i 2015 pris for sitt arbeid for å forbedre det psykiske arbeidsmiljøet. Det er resultatet av en aktiv innsats over flere år, forteller Peer Frederiksen i historien om «Et psykisk arbeidsmiljø helt i topp».

Det er mulig å skape endring. Hvis man bygger på kunnskap og en bevisst og systematisk praksis. Her er ledelse av uvurderlig betydning viser både forskningen og eksemplene vi har trukket frem. Sveriges kommuner og Landsting løfter nettopp betydningen av ledelse i utviklingen av arbeidsmiljøet, også arbeidsmiljøet for sjefer i førstelinjen som ofte kan komme i klem.

- Vi må lære oss å organisere arbeidet slik at det varer et helt arbeidsliv, utfordrer professor emerita Annika Härenstam ved Göteborgs Universitet.

I dag er kostnadene ved sykefraværet og fremtidens bemanning i omsorgsyrkene nesten de eneste argumentene som teller, for å ta et skikkelig tak i den psykososiale utfordringen, og det krever nesten en kulturrevolusjon å få det til, utdyper hun i månedens tema.

Se alle artikler i tema