Leder: Utjevning gir bærekraft

Stadig flere økonomer er enige om at ulikhet var en grunnleggende driver av den økonomiske krisa. Utjevning av ulikhet har vært en grunnleggende drivkraft i arbeidet for å bringe Island på fote etter kollapsen i 2008. I Portrett sier velferdsminister Gudbjartur Hannesson at utjevning av ulikhetene som oppsto under den økonomiske boblen har hatt førsteprioritet. Både OECD og Det internasjonale pengefondet (IMF) fremholder i sine seneste analyser at Island er i ferd med å løse problemene etter finanskrisen, og landet er på vei til å bli friskmeldt.

Utjevning av ulikheter er kjernen i den nordiske velferdsmodellen. I Tema understreker professor Björn Hvinden at modellen holder hva den lover, men at Norden ikke er enestående, og landene har store utfordringer nettopp når det gjelder å fremme utjevning og like vilkår.

Danmark er for eksempel det europeiske landet der ulikheten har vokst mest de siste par årene. Når danskene går til Folketingsvalg 15. september er økonomi og sysselsetting de viktigste temaene. Stadig flere dansker frykter økonomisk fallitt og arbeidsløshet, og velgerne spør seg selvfølgelig hvilke politikere som best kan styre Danmark gjennom krisen.

Da finnene gikk til valgurnene på forsommeren, tok Sannfinnene overraskende 19 prosent av stemmene og ble det tredje største partiet i Finland. Senere har oppslutningen på meningsmålingene bare økt. Også der er det en sosialpolitikk som støtter dem som trenger det mest, som etterspørres. Etablerte politikere har glemt å lytte til de mindre heldige i samfunnet, sier de politiske analysene.

Islendingene tok til gatene da kollapsen var et faktum, og statsministeren måtte gå. I England har vi sett opprøret ta form. Fra Manchester formidler vår korrespondent hvordan opptøyene har satt søkelys på det store og voksende gapet mellom fattig og rik.

Rory O’Farrel, forsker ved den Europeiske fagbevegelsens forskningsinstitutt, ETUI, mener det er logisk at satsing på større likhet er en forutsetning for en bærekraftig fremgang. Mange islendinger har lidd under tilstrammingene som er gjort for å bringe økonomien i balanse, men målsettingen om utjevning og velferd for alle, kan som erfaringene fra de nordiske velferdsmodellene viser, være det som avgjør bærekraften i samfunnet på sikt. 

Men det sterkeste budet på kraften i de nordiske velferdssamfunn kom likevel best til syne da tryggheten ble satt på den ytterste prøve og terroren ble møtt med 200 000 rosebærende demonstranter for demokratiet.