Språklige fasetter i Norden

Denne sanne historien fra privatlivet gir viktig lærdom også i arbeidslivet. Spesielt i næringslivet og de alt flere forsøk på å smelte sammen forskjellige språk, tenkemåter og kulturer. Manglende kunnskap om andre og selv nære nasjoners kultur og væremåte kan ødelegge mye.

Et ferskt eksempel er den mislykkede Telia-Telenor fusjonen som havarerte, også på grunn av kulturell mismatch. Det er ikke tilfeldig at det er vokst frem en helt ny næring hos konsulenter som vil lære opp fusjonerte selskaper og folk som flytter over landegrensene.

Selv mellom Norge og Sverige kan språket skape konflikter. En norsk gjest som melder avbud til sitt svenske vertskap med et beklagende "jeg har ikke anledning til å komme", blir neppe invitert igjen. I Sverige betyr nemlig "ikke anledning" noe i retning av at man ikke finner noen grunn til å komme, hvorfor skal jeg komme til dere.

Enda mer utfordrende blir det når næringslivsfusjonene går over flere nordiske landegrenser. Derfor blir det interessant å se hvordan Merita-Nordbanken greier å smelte norske, finske, svenske og danske kulturer sammen i en stor bank.

Enkelte av Merita-Nordbankens svenske sjefer begynte å lære seg finsk allerede da finske Merita og svenske Nordbanken gikk sammen. Svenskenes studier i finsk ble tatt i mot med beundring og glede i Finland. En konkret håndsrekning for å skape et fellesskap, men det er ikke sikkert at kunnskapene i finsk også har økt den kulturelle forståelsen.

Problemet er nemlig at svensker, nordmenn og dansker ikke har forstått at finner flest har to morsmål. Finsk er det ene, stumsk er det andre. Stumsk er den helt spesielle finske kunsten å si mye ved å være helt taus.

To kamerater møttes en lørdagskveld på pub. I løpet av kvelden utveksles tre-fire setninger fra hver. Da puben stenger bryter de to opp, og den ene sier til den andre: - Dette var en fin kveld, det må vi gjenta.

Stumsk er imidlertid ikke det samme som å holde kjeft. For finner er sjelden tausheten trykkende. Stumsk formidler mange nyanser, holdninger og stemninger. Munnen er lukket, men pausene mellom de sjeldne setningene forteller det usagte.

Derfor er stumsk egentlig et meget internasjonalt språk selv om finner naturlig nok er mestre i å tie på alle verdens språk.

Utlendinger som ikke behersker stumsk blir ofte nervøse i stumsk språklig miljø. Nordmenn bryter stillheten med hektisk plapring og mister dermed det ikke-verbale innhold i pausene. Kultiverte svensker mestrer smalltalken og avbryter stumsken med meningsløse betraktninger om vær og vind.

Dette er naturligvis fremmed for stumsk hvor grammatikken ikke kjenner smalltakt. Stumsk har stort sett bare bigtalk, man sier det man mener og mener det man sier. Når meningen er uttrykt er det ikke behov for å gj