Bok i fokus: Maktens (o)lika förklädnader

Boken er samtidig et festskrift til Wuokko Knocke, en kjent kvinne i svensk arbeidslivsforskning som gjennom sitt arbeid har bidratt med innsikt i hvordan kjønn og etnisitet omformer gamle klasseskiller og skaper nye former for differensiering.

Antologien omfatter 13 kapitler som dels diskuterer samspillet mellom kjønn, klasse og etnisitet på et teoretisk nivå, og dels tar utgangspunkt i empiriske studier fra ulike deler av det svenske samfunnet. Formålet er å synliggjøre maktrelasjoner mellom kvinner og bidra med kunnskap om hvordan menneskers livsvilkår skapes i skjæringspunktet mellom flere maktstrukturer. Makt sees her som en multidimensjonell konstruksjon, der kjønn, klasse og etnisitet er konstituerende prinsipper i et komplekst samspill mellom ulike former for underordning.

Bokens redaktører hevder i et innledende kapitel at svensk feminisme for en stor del har ignorert forskjeller mellom kvinner og derved også maktdimensjonen i forholdet mellom dem. Det betyr blant annet at de i liten grad har tatt hensyn til kvinners erfaringer som f.eks. har vært knyttet til ulik klassebakgrunn og etnisitet. På tross av at forskjell i materielle levekår og økende polarisering i kvinners forsørgelses- og arbeidsmuligheter har vært i fokus, har klassedifferensiering og etnisk diskriminering stått for langt nede på feminismens agenda. Dette har etter forfatternes mening bidratt til å skape en forestilling om en homogen kvinnelighet der konflikter, underordning og undertrykking ikke får plass.

Det stilles spørsmål ved i hvilken utstrekning teoretiske perspektiver og empirisk forskning har skapt et hegemonisk bilde av kjønn og kvinnelighet, et bilde som usynliggjør ulikhet og maktrelasjoner mellom kvinner, ikke minst de som er basert på etnisitet.

På den ene side har studier av kvinnelighet og kjønnshierarkier oftest tatt utgangspunkt i at Sverige er et etnisk homogent samfunn, en har ikke tatt hensyn til etnisitetens betydning for etablering av et hegemonisk kvinnebilde. Når ”innvandrerkvinner” defineres utenfor det svenske kvinnekollektivet, impliserer det blant annet en definisjon av kvinnelighet og likestilling med ”svenskhet” som norm.

På den annen side har forskningen rundt innvandrere i Sverige vært "kjønnsblind", blant annet savnes et kjønnsperspektiv på arbeidsinnvandringen. ”Innvandrerkvinner" assosieres først og fremst til undertrykkende menn – sjelden i relasjon til svenske arbeidsplasser og offentlighet. Dette på tross av at en høy andel av ”innvandrerkvinnene” er yrkesaktive.

De empirisk baserte kapitlene handler blant annet om feministisk integrasjonsarbeid eksemplifisert ved internasjonale kvinne sentre, fagforeningsbevegelsen, arbeidsformidling og hvordan innvandrere beskrives i media. På en illustrerende måte beskrives blant annet hvordan media gjennom sine fortellinger om enkeltpersoner bidrar til å konstruere et bilde av en generalisert innvandreridentitet. Det skapes et generalisert bilde av "de andre" i kontrast til et "vi", noe som også kan sees som et redskap for å styrke et nasjonalt fellesskap som "de" nesten alltid er utenfor.

Et element i dette er blant annet at den generaliserte "innvandrerkvinnen", som en passiv og kunnskapssløs fange i religion og kulturmønstre, kontrasteres til et idealisert bilde av moderne svenske kvinner, som selvstendige, kunnskapsrike og yrkesaktive.

Et av kapitlene retter også et kritisk blikk mot de ulike virksomheter som drives for ”innvandrerkvinner”, som i hovedsak tar sikte på å være møteplasser eller ”pustehull”. Det stilles betimelig spørsmål ved hvem som definerer hvilke behov slike sentre skal dekke. Dette handler i høyeste grad om medvirkning eller mangel på sådan, og hvem som har makt til å definere behov og spilleregler.

Slik jeg leser boken representerer den for meg et nytt og verdifullt bidrag til større bevissthet og refleksjon om samspillet mellom kjønn og etnisitet. Spesielt de empirisk baserte kapitlene gir en mer dyptpløyende kunnskap om sentrale virksomheter i det svenske samfunnet der maktrelasjoner etableres i krysningspunktet mellom flere maktstrukturer.