Bok i fokus: Det handler blant annet om tillit

Antologien bygger på to relativt enkle og for tiden konvensjonelle poenger: Det ene går ut på at de tradisjonelle og formelle autoriteters tillit blir vanskeligere å lene seg på.Vi må orientere oss selv og i større grad være vår egen sjef. Den andre at kunnskap blir viktigere for mestring av (kunnskaps-samfunnet). Kunnskap gir trygghet. Begge disse fenomener gjør i følge boka at tillit som fenomen blir stadig viktigere.Tillit til personer, tillit som sosialt lim, og tillit til kunnskap. 

Antologiens første del omhandler tillit som begrep og fenomen. Selve tillitsbegrepet gjøres her til gjenstand for analyser gjennom seks varianter av filosofisk gymnastikk. For eksempel får vi vite at tillit både reduserer kompleksitet og dermed usikkerhet, og skaper ditto forutsigbarhet gjennom forventing om tillitsfulle handlinger. Slike teoretiske trivialiteter fungerer som en oppvarming for de mer konkrete anvendelser senere i boka. Fantasien om tillitens mangfold, motsatser og definisjoner skjerpes og man gjøres klar til å få mer kjøtt på beina. 

Kjøttet leveres i andre del hvor tillit relateres til konkrete sosiale situasjoner innenfor arbeidsliv og offentlighet. Her omhandles organisasjoners eksterne tillit gjennom den stadig økende fokus på ”corporate social responsibility”, og den nødvendige tillitdimensjonen i nettverk og clusters av bedrifter. Tillit til konsulenter og konsulentpraksis diskuteres, og forholdet mellom tillit og ledelse analyseres. For eksempel i forhold til ledelse av kunnskapsarbeideren analyseres tillit knyttet til den individualiserte medarbeiders krav til store frihetsgrader og medbestemmelse. Spesielt med vekt på hvordan dette tidvis kommer i konflikt med lederrollens krav til forutsigbarhet og strategisk kontroll. 

Antologiens tillitsmessige hovedproblem blir i denne andre delen spesielt tydelig. Gradvis får man en fornemmelse av at forfatterne bruker egen situasjon og arbeidserfaring som utgangspunkt for å beskrive noe mye mer, nemlig generelle trekk ved samfunnet i dag. Når bruk av egen erfaring ikke gjøres tydelig, men vagt ligger i bakgrunn for analysene, så blir perspektivet smalere enn det gir seg ut for å være.Til tross for at mange av bidragene forsøker å si noe allment om arbeidslivet, vil nok f. eks den store andelen arbeidstakere med såkalte ”mc jobs”, i liten grad kjenne seg igjen. Store frihetsgrader og fraværet av formell kontroll kjennetegner heller ikke denne type jobber. På denne måten blir teoriene i seg selv et eksempel på forskning som ikke vekker tillit i den store delen av arbeidslivet som ikke deler forskernes erfaring. 

Tillit til kunnskap og forskning er nettopp tema for bokas tredje del. I den sammenheng diskuteres både endrede betingelser for forskningen, og tillit til kunnskap i seg selv. For eksempel analyseres begrensningen som ligger i krav om at kunnskapen skal være målbar. Overdreven tillit til tall og telling gis skylden for vår tids blinde flekk i forhold til mer kvalitative aspekter og de virkelige verdier. Et viktig poeng. 

Etter å ha lest boka får man ett inntrykk av at alt handler om tillit. Det gjør det selvsagt ikke. Det finnes også mange andre veier til å forstå egen samtid. Allikevel ligger bokas nytte akkurat her. Den hjelper oss til å legge fra oss noen teorier fra den tiden ”landet ble bygget på dugnad”, og dekker vårt behov for å forstå nye fenomener med mer treffsikre kategorier. Sånn sett fungerer den som en pen dose navigeringshjelp i forhold til å forstå hva som er vår tids sosiale lim.