9. mai ble Europadagen feiret med polske ungdommer marsjerende for medlemskap i EU gjennom Warszawas gater. Lørdag 10. mai samlet den polske skikometen Adam Malysz verdens beste skihoppere til en fotballkamp mot et landslag av polske skuespillere under slagordet - ”et hopp til Europa”.
I hele mai har Polsk radio stadig spilt det polske bidraget til melodi Grand Prix - ”Keine grenzen” med Ich Troje.
- Polen blir medlem i EU den 1. mai neste år. Denne dagen, som er arbeidernes frihetsdag, vil bli skrevet inn i Polens historie som Polens Europadag, sa den polske presidenten Aleksander Kwasniewski.
Han har funnet sitt eget slagord “Ja til Europa” fordi han ikke stolte på reklamebyråene og ville markere at han som 47-åring tilhører de polske og europeiske unge.
Unge polakker vil til EU. De vil studere og arbeide utenlands, og de vil reise uten pass og oppholdstillatelser. I år synges “keine grenzen”, det polske bidraget til Melodi Grand Prix.
Låten med det rödhårete superidolet Michal Wisniewski, som både går på polsk, tysk og russisk, og som har deltatt i både polsk og tysk Grand Prix siden sangeren har dobbelt statsborgerskap og allerede er ”Europeer”.
Skeptikere finnes, men hvem er de? Kanskje er det et for stort hopp for dem? Men ikke for 25- årige Adam Malysz og andre unge som chatter på Internett, som reiser til sommerjobber og språkkurser over hele Europa og har utenlandske venner. Fremtiden er det store felles arbeidsmarked uten grenser og hindringer.
Why not?, warum nicht ? Vi vil jo til Europa, hvor vi allerede er, sier de unge. Tyskland kommer til å ta landet vårt, og vi vil bli redusert til annenrangs borgere, sier de eldre som lytter til nasjonalistiske partier.
Polen er i dag et sterkt kristent, katolsk land. Polske prester og biskoper er for EU, men om det polske folket kunne bestemme fritt om innføringen av kristendommen i året 966 ville nei-siden kanskje ha fått 95 prosent av stemmene. Derfor avgjorde den gang kongen selv dette spørsmålet og ga represalier til skeptikerne.
I dag, i en demokratisk stat, er det folket som velger sin fremtid.
- EU er ingen lykkehage, men representerer uten tvil en enorm sjanse for Polen, fordi vi er en av de yngste statene i Europa, hvor vi ikke kommer for å be, men også for å gi og bestemme. Manglende deltakelse i det viktige valget vil ikke bli akseptert. Hva skal vi da si til fremtidige generasjoner?, sa presidenten i en tale der han advarte mot for lav valgdeltagelse.
Minst 50 prosent av de stemmeberettigete må stemme for at resultatet skal bli godkjent. I det siste valget til Parlamentet deltok kun 44 prosent.
Det viktigste slagordet, som ikke behøver noen reklame, er jobb og adgang til et enormt arbeidsmarked. Med 18,4 prosent arbeidsledighet er Ja til Europa og jobb en selvfølge. Allerede i dag arbeider polske leger og sykepleiere i Norge og Sverige. Dataspesialister får jobb over hele verden og mange godt utdannede som begynte å arbeide i polske filialer av utenlandske selskaper, jobber i dag i Paris, London, Stockholm og Frankfurt, og har toppstillinger. De er blitt forbilder for dem som fortsatt studerer med stor appetitt på en karriere.
Nei-siden er sterk og bruker alle midler. EU assosieres med et sterkt Tyskland og medlemskapet kalles for anschluss i likhet med tysk innmarsj i Østerrike og Tsjekkoslovakia. Men de unge husker ikke Adolf Hitler og faktisk heller ikke Lech Walesa. Det er allerede 32 år siden Solidaritet ble dannet, i 1981.Vi lever i dag, sier de unge på Ja siden.
Da Polen ble fri fra kommunismen i 1990, var det ingen som spurte om Polen ville inn i EU eller NATO. Det ville vært nesten utenkelig, ja nærmest umoralsk. I dag er skepsis et utbredt fenomen fordi et fritt folk vurderer både vinninger og tap. Polen er en stat med 40 millioner innbyggere som vil få noe å si i det nye. Et NEI vil si å havne i bås med Hviterussland, Ukraina og Russland igjen. Istedenfor fri bevegelse og arbeid i hele Europa blir det visumtvang og arbeidsforbud. Tilbake til fortiden.
- Vi har alltid vært en del av et Europa og vil ikke ha noen grenser, lyder den generelle oppfatning i det unge polske samfunnet.
Motta Arbeidsliv i Norden gratis med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.