Tre grønne utfordringer

Disse endringene har ofte kommet som en reaksjon på endringer av samfunnsmessige forhold som politikerne i liten grad har hatt, eller ønsket å ha, kontroll over. Til forskjell er den kommende omstillingen på bakgrunn av klimaendringene en samfunnsendring som politikerne må styre. Denne omstillingen vil derfor kreve politisk ryggrad for å ta de nødvendige beslutningene, politisk ærlighet for å forklare nødvendigheten og konsekvensene av omstillingen, og politisk kløkt for å kunne utnytte denne omstillingen til det beste for de nordiske landene.

Hva kan vi gjøre i Norden?

Vil et nordisk samarbeid kunne bidra til at ny kompetanse og arbeidsplasser i størst mulig grad blir etablert i de nordiske landene? Vi i ZERO mener at det er realistisk, og har tre utfordringer til felles nordisk samarbeid:

1. Alle kjøretøy, energi- og industrianlegg og andre forurensingskilder har begrenset levetid rent teknisk. Spørsmålet er hva de erstattes med? Den mest effektive måten å unngå klimaendringer på er derfor at vi fra nå av sa at alle nye kjøretøy, industrianlegg og kraftverk måtte bygges med forurensingsfrie løsninger. Selv om markedene i de enkelte nordiske landene er små, er markedet samlet sett av en betydelig internasjonal størrelse. I ZERO mener vi at det ikke er noen grunn til å tillate salg av biler som kun kan gå på fossil energi. Et forbud mot salg av slike biler innen 2012 i Norden ville påvirket bilprodusentene til å gjøre nødvendige tilpasninger for å møte dette markedet. Har de politiske lederne i Norden ryggrad til å foreslå noe slikt?

2. Forskning og utvikling av fornybar energi er helt avgjørende for å møte den økende etterspørselen av energi. Man har i Norden klart å få på plass et felles energimarked, mens det er store mangler på koordinering for å få på plass gode rammevilkår for produksjon og utvikling av nye energikilder. Kan de nordiske lederne klare å få til at Norden, med sitt store potensiale for fornybar kraft, blir et kraftsenter for forskning og utvikling av nye energityper?

3. Det er et stort potensiale for CO2-fangst og deponeringssamarbeid i Norden. En felles utbygging av slike deponeringskjeder vil kunne føre til en effektiv håndtering av store industriutslipp, men krever investeringer i rør og lokalisering av egnede deponier. Kan de nordiske myndighetene bli enige om et slikt felles krafttak for CO2-fangst og deponering av store eksisterende utslipp?

Hvorfor?

For det første er omstilling helt nødvendig for å stoppe de menneskeskapte klima-endringene. For det andre viser Stern-rapporten at kostnadene ved å ikke foreta seg noe er langt mer omfattende enn ved  å gjøre store utslippskutt nå. Og for det tredje viser de fleste undersøkelser at omstillingen ikke vil påvirke den økonomiske utviklingen i nevneverdig grad. Men samfunnet vil komme til å se annerledes ut. Og skal Norden sørge for å skape nye arbeidsplasser, industriklynger og forskningssentra som følge av omstillingen, må man begynne å ønske lavutslippsamfunnet velkommen.

Audun Rødningsby, miljøstiftelsen ZERO. ZERO er den eneste norske miljøorganisasjonen som kun arbeider med energi og klima. Den går lengst i å kreve utslippskutt av klimagasser: minst 90 prosent i Norge. Organisasjonen ønsker å være konstruktiv, pragmatisk og villig til å samarbeide selv med de største forurenserne for å oppnå resultater.

Artikkelen har vært publisert i AiN nr 3, 2007 og kan lastes ned som pdf.