Hanne Bjurstrøm vil bort fra det todelte arbeidslivet

Det er fire måneder siden Hanne Bjurstrøm tiltrådte som arbeidsminister i Norge, et par måneder etter at Stoltenberg II regjeringen ble utnevnt i statsråd, den 20. oktober 2009.

Så viktig var det for statsminister Jens Stoltenberg å få Hanne Bjurstrøm som arbeidsminister, at han oppnevnte en vikar mens han ventet på at hun skulle fullføre jobben som Norges forhandlingsleder for FNs klimaforhandlinger i København. Fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren fungerte som arbeidsminister, mens Hanne Bjurstrøm ble utnevnt til statsråd og sjefsforhandler i klimasaker. Hun hadde da siden 2007 vært Norges forhandlingsleder for FNs klimaforhandlinger og spesialrådgiver i Miljøverndepartementet. Før det var hun ansvarlig for utformingen av det norske klimakvotesystemet.

- Nå ble det ikke enighet om noen bindende avtaler. Det visste vi jo, men det var veldig fint at jeg fikk mulighet til å fullføre forhandlingene i København, sier Hanne Bjurstrøm.

”Hun er født i 1960, utdannet jurist og har bakgrunn fra sentralforvaltningen og lokalpolitikken i Oslo og en rekke ulike verv” står det i pressemeldingen fra tiltredelsen.Hva er det som gjør henne så attraktiv i denne jobben som ansvarlig statsråd for arbeids- og velferdspolitikken i Norge, at statsministeren vil gå til et sånt uvanlig skritt å utsette tiltredelsen? Dette er en jobb der ansvarsområdet omfatter hele velferdsreformen og mer til, og som tidligere i regjeringssjefens historie har vært forbeholdt de mannlige politiske tungvekterne i Arbeiderpartiet.

- Bredden i bakgrunnen min, og det at jeg har vært i kontakt med mange ulike miljøer er viktig for denne jobben. Forhandlingsbakgrunnen er heller ingen ulempe. Tidligere har jeg blitt kritisert for å ha skiftet jobb for ofte, men nå kommer det til nytte, sier Hanne Bjurstrøm på sin direkte og litt uhøytidelige måte.

Hanne Bjurstrøm er kjent for å være en lyttende og åpen person, som hører på argumenter før hun trekker en konklusjon. Kanskje en forutsetning for å være en god forhandlingsleder og kanskje en nyttig tilnærming for en arbeidsminister når arbeids- og velferdspolitikken er i endring. 

Ikke enten syk eller frisk

I sin nyttårstale pekte statsministeren på arbeid som en hovedsak for regjeringen og understreket at ”Det er hverandres arbeid og hverandres kunnskap vi skal leve av i framtiden.” På et eget nettsted inviterte han til bred debatt om blant annet hvordan man kan hindre utstøting fra arbeidslivet og øke tilgangen på arbeidskraft.
Som et virkemiddel vil arbeidsministeren ha bort todelingen av arbeidslivet, der man enten er i full jobb eller utenfor arbeidslivet. Det skal bli større mulighet til å jobbe litt. En skal kunne være litt syk, slik den nye sykefraværsavtalen legger til rette for, en kan være litt pensjonist, slik den nye pensjonsreformen gir adgang til og en skal kunne ha litt redusert arbeidsevne og likevel ha en ordinær jobb. Det er Hanne Bjurstrøms visjon å få dette til i praksis. Hun har ansvaret for NAV, og NAV er redskapet sammen med trepartsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).  IA-avtalen har tre delmål: få ned sykefraværet, inkludere flere med redusert arbeidsevne i arbeidslivet og få seniorene til å stå lenger i arbeidet.  Så langt har man lykkes med å få flere seniorer til å jobbe lenger, mens sykefraværet og utenforskapet har vært stabilt siden den første avtalen kom på plass i 2001.

I øyeblikket står tiltak mot sosial dumping i fokus. Hanne Bjurstrøm mener sosial dumping er en trussel mot det norske arbeidslivet.

Vil bekjempe sosial dumping

- Når arbeidskraft fra andre land får dårligere betalt for jobbene de gjør og må jobbe under dårligere arbeidsforhold enn norske arbeidstakere, er det ikke bare arbeidstakerne som utfordres, men seriøse arbeidsgivere blir også utfordret av useriøse. Dette jobber vi med nå. Ikke bare for å kartlegge, men også for å gjennomføre tiltak.

Statsråden vil utvide ordningen med ID-kort, som ble innført i bygg- og anleggsbransjen i 2008. Et forslag om ID-kort i renholdsbransjen er nylig sendt på høring til berørte parter.

- Ordningen med ID-kort er fundert i trepartssamarbeidet, og er viktig for å hindre at ansatte i vikarbyråer og innleid arbeidskraft fra andre land skal få dårligere lønn. Det er en ordning som partene i bransjen og Arbeidstilsynet mener har vært vellykket. Systemet bidrar til ordnede forhold i bransjen, blant annet ved at arbeidsgiver må registrere de ansatte som utstyres med ID-kort.

- Den neste bransjen vi ser på, er hotell- og restaurantnæringen, deretter kan flere bransjer være aktuelle, sier Hanne Bjurstrøm.

Arbeidet for å hindre sosial dumping er åpenbart et tema hun brenner for. Men hun mener at det først og fremst er i arbeidslivet problemene må løses, myndighetene skal sørge for rammene. Å øke organisasjonsprosenten i arbeidslivet er blant de viktigste mottiltakene mot sosial dumping.

- Høy organisasjonsgrad er en garanti mot useriøse forhold, men det er det opp til organisasjonene i arbeidslivet å sørge for, sier hun.

Stolt over NAV

NAV er den største velferdsreformen i moderne tid og vekker stor medieinteresse og mye kritikk. Hittil i 2010 har reformen vært omtalt i 2 979 små og store artikler. Hanne Bjurstrøm er siden tiltredelsen omtalt 469 ganger i tilknytning til NAV, viser et par søk i de store avisenes arkiver gjennom Retriever.

Gjennom NAV forvalter arbeidsministeren en tredjedel av statsbudsjettet til ordninger som arbeidsledighetstrygd, attføring, pensjon, barnetrygd, kontantstøtte. NAV har hele befolkningen som brukere og rundt 17 000 ansatte. NAV er derfor den største utfordringen for enhver minister med ansvar for arbeids- og velferdspolitikken. Kritikk fra Riksrevisjonen og høring i Stortinget ble ilddåpen hennes som minister.

- NAV har fått mye kritikk, innrømmer hun.

- Det jeg er mest bekymret for, er forsinkelser i saksbehandlingen. Jeg er bekymret for alle dem som må vente altfor lenge på penger til livsopphold, sier hun.

Det har hun grunn til. Selv om tallet på restanser går ned er det fortsatt rundt 24 000 som har ventet lenger enn beregnet maksimal saksbehandlertid.

- Men vi er stolte over å ha gjennomført en så stor reform. Alle land må reformere velferdssystemene, det har vi gjort, men jeg ville kanskje ikke råde andre til å gjøre det i samme tempo.

Med NAV-kontor på plass over hele landet, er det innholdet i reformen som nå opptar henne mest. Det gjelder å finne et godt tilbud til den enkelte som står utenfor arbeidslivet.

- Vi har et for høyt sykefravær og for stor tilgang til uførhet. Det kan vi ikke fortsette med, sier hun bestemt.

- Samtidig har folk så forskjellige behov. Derfor skal hver og en ha skreddersydde aktivitetsplaner med opplæring eller arbeidstrening for å komme i jobb.

Regjeringen har innført kvalifiseringsprogrammet som legger til rette for at en kan skreddersy aktivitetsplaner til den enkelte, og fra 1. mars 2010 er det innført en ny stønad som kalles arbeidsavklaringspenger, som erstatter de tre tidligere ytelsene rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Hensikten er å få folk i aktivitet og ut av utenforskapet.

Etterlyser arbeidsgiverne

- Det er 98 000 med redusert arbeidsevne som står utenfor arbeidslivet, og som ønsker å komme inn i arbeidslivet. Det er utrolig ulike personer som har ulike problemer. Noen trenger tilrettelagt arbeid. Andre kan med litt ekstra støtte fungere i det ordinære arbeidslivet, sier Hanne Bjurstrøm, og legger til at for å få til det må hun ha drahjelp fra bedriftene.

- Ved opplæring og arbeidstrening utenfor arbeidslivet, har det vist seg at overgangen fra arbeidsrettet opplæring til det ordinære arbeidslivet kan være vanskelig.

- Den andre måten er å gi tilskudd til arbeidsgiver som en kompensasjon for å inkludere folk med nedsatt arbeidsevne i det ordinære arbeidslivet, og eventuell bistand til opplæring der.

- I Norge har vi 3 000 som er i arbeid med tidsubegrenset lønnstilskudd. I Danmark er det 40 000. Jeg tror det kan være klokt med mer bruk av tidsubegrenset lønnstilskudd fremfor ensidig bruk av tiltak utenfor det ordinære arbeidslivet, utdyper Hanne Bjurstrøm.

For tiden jobber hun med en sysselsettingsstrategi for å inkludere flere funksjonshemmede i arbeidslivet. Det vil hun gjøre i dialog med brukerne og bedriftene.

- Jeg er avhengig av at bedriftene stiller opp for å få flere i arbeid. De må fortelle meg hva som må til for at vi skal klare denne oppgaven. Her trengs det et tilpasset arbeidsliv til folk med ulik arbeidsevne.

Og visjonen?

- Drømmen er at folk ikke forblir passive mottakere av bistand fra det offentlige, men at ytelsene kan brukes til aktiv deltakelse i arbeidslivet, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm.