På sporet av NAV - en ny integrert arbeids- og velferdsetat i Norge

14. desember åpner arbeids- og integrerings-minister Bjarne Håkon Hanssen NAV-kontor nummer 100. Det skjer i hjemkommunen Namsos, forteller han på et presseseminar. Det er ett år siden starten på  etableringen av arbeids- og velferdsetaten. Hver dag åpnes et nytt NAV-kontor. Når hele reformen er gjennomført innen 2010 vil det totalt være 431 NAV-kontorer - ett i hver kommune.

- En så stor reform har aldri før vært gjennomført, hevder ministeren.

NAV bygger på et partnerskap mellom stat og kommune ved at de to statlige etatene for trygd og arbeid slås sammen og samlokaliseres med det kommunale sosialkontoret. Halvparten av Norges befolkning blir brukere av den nye etaten som vil stå for en tredjedel av utgiftene på statsbudsjettet. En målsetting er at det skal bli bedre for brukerne.

- Det som er viktig er at det fra brukernes side oppleves som en helhetlig reform, sier Bjarne Håkon Hanssen.

Det handler ikke bare om en omorganisering ved at statsansatte og kommunalt ansatte skal jobbe side om side bak en felles dør. Innholdet blir også nytt.

Fra 1. november innføres et nytt kvalifiseringsprogram som er ment å hjelpe sosialhjelpsmottakere i arbeid.

- Det vil gi større fleksibilitet og større mulighet til å skreddersy hjelpen til den enkelte brukeren, sier Bjarne Håkon Hanssen. Fra neste år skal det dessuten innføres en ny fleksibel midlertidig inntektsløsning i stedet for de tre ulike stønadsformene: attføring, rehabilitering og tidsbegrenset uførestønad. Nye ordninger skal implementeres suksessivt med etableringen av nye NAV-kontor samtidig som en skal få det nye kontoret til å fungere.

Det er mye som skal skje, samtidig. Nye kolleger fra ulike kulturer skal fungere sammen. Nye stønadsordninger skal implementeres og nye oppgaver skal læres. Det er kompliserte prosesser for å få alt til å virke sammen. Ikke minst samboerskapet mellom stat og kommune byr på uløste utfordringer. Kristian Aas som leder ett av de nye NAV-kontorene, er i seg selv en illustrasjon på det. Hvilken lederskapsmodell man velger avgjøres lokalt. Kristian Aas kommer fra den kommunale sosialtjenesten. I staben har han både kommunalt ansatte og statsansatte fra den tidligere arbeidsmarkedsetaten og trygdeetaten, men som kommuneansatt, har han ikke styringsrett over eller myndighet til å ansette statsansatte. Kommuneansatte og statsansatte er dessuten ansatt på helt ulike vilkår, både lønn og arbeidstid er forskjellig.

- NAV er etterlengtet, og stort sett går det bra med gjennomføringen, sier Olav Ullern, administrerende direktør i Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, KS. Men han legger ikke skjul på at dette er en av de utfordringene som må løses for at reformen skal lykkes.

- Det er viktig at ledelsen kan lede. Ledere av NAV-kontorene må ha fullmakter til å drive personalstyring, inklusive ansettelser. Hvis lov- og avtaleverket står til hinder, må noe gjøres med det.

Statsråden er enig: - Ansatte må ha samme betingelser, sier han, og viser til at det er en forhandlingssak og ikke noe staten kan diktere.

- Vi må ha respekt for inngåtte avtaler.

Samarbeidet mellom to ulike politiske nivåer er utfordrende, innrømmer Bjarne Håkon Hanssen. Men alternativet å legge sosialtjenesten under statlig styring, slik at hele NAV ble statlig, gikk verken han eller Stortinget inn for da den debatten var aktuell.

- Jeg er helt overbevist om at det var rett. Kommunene som er den fremste velferdsprodusenten, må ha en hånd med i laget. Derfor er det nødvendig å få til et likeverdig partnerskap. Uten det vil ikke reformen kunne fungere, sier Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.

Artikkelen har vært publisert i AiN nr 3, 2007 og kan lastes ned som pdf.