- Jeg har tenkt en del på det i det siste, at jeg har en erfaring som mange andre ikke har, og som gjør at jeg med tyngde kan si hva som er bra, og hva som ikke er bra integrasjonspolitikk. Det sier Nyamko Sabuni , Sveriges integrasjons- og likestillingsminister.
Når vi snakker med henne har hun nettopp åpnet et av de siste møtene under det svenske EU-formannskapet, ekspertmøtet om integrasjon og nyankomnes etablering. På hjemmebane har hun nylig lagt frem proposisjonen ”Nyanlända invandrares arbetsmarknadsetablering – egenansvar med professionellt stöd”.
Den svenske reformen som skal gjennomføres fra desember 2010, betyr at staten overtar ansvaret i integrasjonspolitikken, og at Arbetsförmedlingen blir den sentrale aktøren. Det legges opp til en individtilpasset tilnærming der den enkelte skal ha et større ansvar, men også gis større muligheter.
Et tema på EU-konferansen var nettopp insentiver og virkemidler for å øke sysselsettingen blant innvandrere. Sabuni la i sitt innlegg stor vekt på hvorfor det er viktig.
- Jeg vet ikke hvordan tallene ser ut i øvrige medlemsstater, men for Sverige viser statistikken at knappe tretti prosent er i arbeid etter tre år. Femti prosent kommer i arbeid innen sju år. Den resterende halvparten bruker lenger tid. Denne trenden må brytes, proklamerte Sabuni på konferansen.
Hun anser at utenforskapet er en selvsagt forklaring til konfrontasjonene mellom ungdom og politi i Paris i 2005, der over 10 000 biler og 300 hus ble satt i brann i løpet av tre uker, og det hun kaller lignende fenomen i Sverige.
- Politikken må handle om kampen for de glemte. De mest utsatte, sa Sabuni.
Hva som må til for å bryte utenforskapet, var tusenkronerspørsmålet på konferansen. Mens Stockholmprogrammet legger grunnen for en felles asyl- og migrasjonspolitikk i EU, er integrasjonspolitikken et nasjonalt ansvar. På dette området legges det opp til felles prinsipper for erfaringsutveksling for å ivareta kompetansen og finne ut hvilken politikk som fungerer best.
- Men med økonomiske nedgangstider og høy ledighet, er tiden inne for å satse på insentiver for at innvandrere skal komme i jobb?
- Nettopp da, svarer Sabuni, fordi krisen ofte brukes som en unnskyldning for hvorfor man ikke skal ansette innvandrere. Den nye reformen legger opp til at økonomiske insentiver kan gis både til de nyankomne og til arbeidsgivere.
Bakteppet for konferansen var blant annet den demografiske utviklingen i Europa. I følge FN’s befolkningsstatistikk har 100 europeere mellom 15 og 64 år i dag et forsørgeransvar for 46 personer, mens 100 europeere i 2050 vil ha forsørgeransvar for 73 personer.
For integrasjons- og likestillingsministeren er det to måter å løse denne demografiske utfordringen på; den ene er at flere kvinner deltar i arbeidslivet. I Europa i dag er det bare 60 prosent av kvinnene som jobber.
- Den andre løsningen er innvandring sier hun, men da må vi bli flinkere til å få til en godt fungerende arbeidsmarkedsintegrasjon. Da trengs det både økt aktivitet fra frivillige organisasjoner og samfunnet som helhet, men det trengs også en holdningsendring til dem som kommer, hevdet hun.
- De som har brutt opp og forlatt sine land for å søke en bedre fremtid i et nytt land, har allerede vist en enorm vilje og drivkraft. De vil ikke annet en å arbeide og gjøre rett for seg.
- Jeg er dypt uroet over forskjellen mellom dem som er trøtte etter en lang arbeidsdag, og dem som er trøtte av aldri å ha et arbeid å gå til.
Sabuni er svart og født i Burundi. Hun merker at hun har en annen erfaringsbakgrunn, sa hun til Arbeidsliv i Norden. Hvordan merker hun det?
- I måten å kommunisere på. Du hørte vel at den spanske statssekretæren fokuserte på illegal innvandring. På bakgrunn av min flyktningerfaring forstår jeg at mennesker vil søke en bedre fremtid i et annet land. Det er viktigere for meg er å fokusere på dem som har rett til å være her, og deres muligheter til å etablere seg i samfunnet.