Fra humanisme til nasjonal nyttetenkning i innvandringspolitikken

Det skjer en forandring i migrasjonsmønstrene i Europa. Det kom frem på EU’s ”ekspertmøte om integrasjon og nyankomne, insentiver og arbeid i fokus” som ble arrangert i Malmø 15 og 16 desember 2009.

Departementssjef Claes Nilas fra departementet for flyktninger, innvandrere og integrasjon i Danmark, viste for eksempel et bilde av utviklingen når det gjelder hvem og hvor mange som har fått oppholdstillatelse i Danmark i perioden 2003 til 2008.

Tendensen der var klar og entydig. Det har skjedd en markant stigning i antallet arbeidsinnvandrere, studenter og borgere fra andre EU/EØS land som har fått opphold i Danmark. Samtidig har det skjedd en tilsvarende markant nedgang i antallet personer som har fått familiegjenforeningstillatelse, asyl eller opphold på humanitært grunnlag.

Claes Nilas forteller også at Danmark jobber aktivt for å få flere kvalifiserte utlendinger som raskt kan integreres i arbeid eller utdanning, til å immigrere til Danmark. Målet er også at flere innvandrere skal  forbedre språkferdighetene sine, at færre blir stående utenfor arbeidsmarkedet og at immigranter blir bedre integrert i samfunnet. For å få til en effektive integrering legger man økt vekt på bruk av insentiver og vekt på resultater.

Det er litt over ett år siden Danmarks daværende beskæftigelsesminister Claus Hjorth Frederiksen fortalte at tallet på arbeidsløse i Danmark var færre enn antallet tilskuere stadion i København kan romme. Nå har arbeidsløsheten skutt i været som følge av den økonomiske krisen. Men arbeidsløsheten forventes ikke å vare. Den demografiske utviklingen  i Europa gjør at flere land jakter på kvalifiserte arbeidsinnvandrere.

På EU’s ekspertmøte om integrasjon og nyankomnes etablering er det flere som mer enn antyder et skifte i politikken i flere Europeiske land fra et humanitært til et nasjonalt nytteperspektiv.

Une migration choisir - une migration réussir; en valgt migrasjon er en vellykket migrasjon, har Frankrikes president Nicolas Sarkozy uttalt , forteller Constantinos Fotakis som er migrasjonskoordinator i EU-kommisjonen.  En må ikke kun se på antallet, sier han og peker på at man ikke må være blind for at arbeidsinnvandrere og asylanter kan bli forskjellsbehandlet. Han tror ikke at noen land vil la være å ta imot humanitære flyktninger, men den totale mixen vil bli annerledes, mener han å se tendensen til.

- Balansen mellom den humanitære og den utilitaristiske migrasjonen endres.

Det sies også at man ikke bare velger hvilke arbeidsinnvandrere man ønsker, men at man også vil plukke de rette flyktningene fra FN’s flyktningeleirer.

- Sverige har ikke forandret sin linje, sier Angeles Bermudez-Svankvist, generaldirektør i den svenske Arbetsförmedlingen.  Hun skal nå lede reformarbeidet med den nye integrasjonspolitikken som skal gjennomføres fra desember neste år.

- Vi legger opp til en individualisert tilnærming og bygger nå metoder for å kunne jobbe på en annen måte enn tidligere, sier hun. Det er menneskerett å ha en jobb og vi må se at det gir merverdi i form av helse.

Men også hun opplever at det på konferansen er kommet frem en klar tendens til endring i migrasjonspolitikken i flere land. Den tendensen bekymrer henne.

- Jeg er urolig for at det skjer en endring fra et humanitært til et økonomisk perspektiv.

- Jeg merker også at holdningene i migrasjonsspørsmålene har hardnet til. Jeg er redd vi ser tendenser til en religionsfobi som kan føre til en farlig polarisering i samfunnet.

Se alle artikler i tema