Mot en felles integrasjonspolitikk i EU

- Dette ser kanskje enkelt ut, men når det er 27 medlemsland med 27 ulike datasystemer som skal enes, er dette et bemerkelsesverdig skritt fremover, konstaterte statssekretær for integrasjon og likestilling Christer Hallerby da han presenterte presidentskapets forslag til felles prinsipper for integrering på EU's ekspertmøte  ”Integrering av nyankomne - incentiver og arbeid i fokus” den 16. desember i Malmø.

Hensikten med arbeidet har vært å finne frem til indikatorer for integrasjon for å kunne utveksle erfaringer og sammenligne resultater på basis av et felles rammeverk. Så langt er man blitt enige om fire kjerneområder for benchmarking. Det er arbeid, utdanning, sosial inkludering og aktive samfunnsborgere.

- Det  har vært en vanskelig balansegang mellom høye ambisjoner og realisme eller pragmatisme, sier Christer Hallerby og peker blant annet på utfordringen med å enes om en felles definisjon av målgruppene.

Hvem handler det om

I dokumentet som omhandler ”Indikatorer og overvåking av resultatene av integrasjonspolitikken” omtales målgruppene som utenlandsfødte eller tredjelands borgere, samtidig som det pekes på, at dette er definisjoner som det skal jobbes videre med.

Indikatorene som for eksempel skal si noe om integrasjonen i arbeidslivet, er som vi kjenner dem fra andre statistiske sammenligninger: sysselsetting, arbeidsløshet og personer i arbeidsstyrken.  Indikatorene for utdanning omfatter blant annet andelen drop-outs, dårlig presterende 15 åringer på basis av  Pisa- undersøkelsen, andelen personer i de ulike utdanningsgruppene og andelen med eller uten fullført grunnskole. Indikatorene for sosial inkludering omfatter størrelser som inntekt og risiko for fattigdom, oppfatning av egen helse og andelen eiendomsbesittere. Indikatorene for ’aktive samfunnsborgere’ er andelen immigranter som har fått statsborgerskap, andelen som har permanent eller langvarig oppholdstillatelse og andelen immigranter blant de folkevalgte.

- Hvis sammenligninger skal gi god innsikt må man ha sammenlignbare indikatorer, understreket Bettina Knauth, avdelingsleder i Eurostat, og pekte blant annet på et tilsynelatende enkelt begrep som arbeid. 

- Hvor mange timer må man jobbe for å regnes som sysselsatt, er selvstendig næringsdrivende å regne som ansatte og hvor midlertidig er midlertidig arbeid? Skal det forstås som bra eller ikke bra om andelen selvstendig næringsdrivende øker?

Dette er også eksempler på det som har voldt størst utfordring til nå, ifølge Christer Hallerby. Det gjelder ulike måter å registrere opplysninger på og hvordan man i ulike kulturelle sammenhenger har forskjellige oppfatninger av innholdet i begrepene. Hva betyr for eksempel aktivt medborgerskap, hva skal begrepet omfatte og hvordan legger man til rette for det?

Politisk går skillelinjene mellom dem som vil målrette  innsatsen og dem som vil mainstreame, det vil si å legge en politikk som skal omfatte alle. Men i denne sammenhengen handler det ikke om politikkens utforming, men om hvilket land som er best når det gjelder integrering av nyankomne innvandrere på bakgrunn av de indikatorene man til nå har klart å bli enige om.

- Dette er ikke et prosjekt, men en prosess. Det er begynnelsen på noe som skal gi kunnskap om hvordan virkeligheten ser ut, og så kan det utvikles og bygges videre på.  I Sverige kaller vi det kontinuerlig forbedringsarbeid, sier Christer Hallerby.

1. januar overtar Spania formannskapet i EU. Nå blir det opp til ministermøtet i Zaragoza i april 2010 å ta stilling til gjennomføringen – og fortsettelsen av arbeidet.

Se alle artikler i tema